3. Kartlegging og utredning i helsetjenesten

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten avklarer på oppstartsmøtet hvilken helse- og omsorgstjeneste som tilbyr barnet kartlegging/vurdering.

Aktuell helse- og omsorgstjeneste kartlegger/vurderer barnets psykiske helse og rusutfordringer, for å avklare om barnet har behov for videre helsehjelp.

Aktuell helse- og omsorgstjeneste vurderer om barnet skal følges opp videre i kommunen. Barnet skal som hovedregel kartlegges/vurderes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten før henvisning blir sendt til PHBU.

Beskrivelse av aktivitet

Kartlegging/vurdering er nødvendig for å vurdere hvordan barnet best følges opp. Da finner man ut om det er behov for å iverksette tiltak i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i andre kommunale tjenester eller om barnet henvises til spesialisthelsetjenesten. Helsetjenesten vurderer alvorlighetsgraden av barnets symptomer og vansker for å sikre nødvendig og forsvarlig hjelp.

En kartlegging/vurdering sier noe om barnets symptomer og vansker, og gir anbefalinger om hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige fra helsetjenesten eller andre tjenester. Kartleggingen inkluderer samtale med barnet med fokus på hva som er viktig for barnet og eventuelt om barnet har tanker om hva som må til for å skape endring.

I kartleggingen/vurderingen kan tjenesten benytte ulike verktøy, avhengig av hva man ønsker å måle. De ansatte i tjenesten (helsepersonell) vurderer selv hvilke verktøy som egner seg best på bakgrunn av formål, kompetanse og nytteverdi. Se psyktestbarn.no for en vurdering av måleegenskaper ved ulike tester og kartleggingsverktøy for barn og unge.

Det finnes i dag flere kartleggingsverktøy som kan benyttes. Firfotsmodellen (sandnes.kommune.no) er en metode som kan veilede helsepersonell i å standardisere og systematisere innsamling av opplysninger om det enkelte barnet. Metoden består av fire moduler (”firfot").

Før vurdering av eventuell henvisning til psykisk helsevern, vurderer kommunale helse- og omsorgstjenester egnede tilgjengelige kommunale tilbud. Barn og unge bør tilbys hjelp på riktig nivå og der de oppholder seg. Dersom barnet henvises til BUP, bør henvisningen beskrive hvilke kommunale tilbud som eventuelt har vært vurdert, prøvd ut og eventuell effekt av disse.

Begrunnelse

Kommunen skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle personer som oppholder seg i kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (lovdata.no). Ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper, også barn og unge. En kartlegging/vurdering av barn og unges psykiske helse og rusutfordringer inngår som et naturlig element i den helse- og omsorgstjenesten som kommunen har plikt til å sørge for.

Fastlegen har ansvar for alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for pasientene på sin liste, jf.fastlegeforskriften § 10 (lovdata.no). Det kan likevel være aktuelt å kontakte andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å vurdere barnets psykiske helse, basert på kompetanse og tilgjengelig tilbud innad i kommunen.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten henviser barn og unge til psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), dersom det foreligger et eller flere tegn på en alvorlig psykisk lidelse. PHBU  vurderer om barnet/den unge har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av henvisningen.

Barnevernstjenesten kan henvise barn og unge til PHBU, men hovedregelen er at barnet skal kartlegges/vurderes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten før henvisning sendes til PHBU.

Barn og unge som vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal følge pakkeforløp Psykiske lidelser – barn og unge.

Se også prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for barn og unge.

Beskrivelse av aktivitet

Barnevernstjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester kan be om råd og veiledning fra BUP ved behov og eventuelt drøfte mulig henvisning. En henvisning til BUP inneholder de opplysninger som er nødvendige for at BUP kan vurdere behovet for rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og hvilken helsehjelp som er aktuell.  

Se pakkeforløp Psykiske lidelser – barn og unge og kapittel 6.4 av rundskrivet Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste om innhold i en henvisning.

Det er ikke regulert i lov og forskrift hvilke grupper helsepersonell og andre som kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Det er vanlig at leger henviser, men også andre kan henvise, for eksempel barnevernleder i kommunal barneverntjeneste. Dersom barnevernleder henviser barnet til BUP, anbefales det at henvisningen samordnes med andre aktuelle instanser, som fastlege og eventuelle andre aktører, slik at de nødvendige og relevante opplysningene fremgår.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus er en måte å organisere tjenestene på som sikrer at bestemte elementer inngår i helsehjelpen og innen gitte frister. Pakkeforløpet for psykiske lidelser – barn og unge starter når barnet henvises til BUP.

Dersom barnet får rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, får barnet en individuell frist for når helsehjelpen senest skal starte.

Når barn har alvorlig sykdom, skade eller lidelse med behov for behandling eller oppfølging av spesialisthelsetjenesten av en viss varighet, har de rett til å få oppnevnt kontaktlege i samsvar med pasient og brukerrettighetsloven §2-5 a. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å vurdere om en pasient har rett til kontaktlege, ifølge spesialisthelsetjenesteloven §2-5c. Se mer om dette i veilederen om Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. For barn som ikke har behov for henvisning til BUP, vil kommunale tjenester ivareta barnets og familiens behov.

Helhetlig kartlegging og utredning

Symptomer på psykiske lidelser kan skyldes somatiske årsaker. En grundig og helhetlig utredning og diagnostisk vurdering ivaretar både somatisk og psykisk helse, samt rusmiddelbruk.

Det gjennomføres en kartlegging av rusmiddelproblemer hos barn og unge. Dette gir grunnlag for å vurdere eventuelt behov for videre utredning og behandling for rusmiddelproblemer.

For å sikre en helhetlig oppfølging etableres nødvendig samhandling og god arbeidsdeling mellom aktuelle aktører, for eksempel mellom PHBU, somatiske avdelinger og TSB.

Aktuelle nettressurser:

• EuroADAD (psyktestbarn.r-bup.no): et strukturert intervju for å kartlegge problemer og hjelpebehov hos ungdom med rusproblemer (12-24 år).
• Snakk om rus (rop.no)
• Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK-TSB) (oslo-universitetssykehus.no) tilbyr blant annet veiledning og undervisning, og bidrar til implementering av kunnskapsbasert behandling av rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten.

Mulig avslag fra BUP

BUP kan vurdere symptomer og mulig risiko annerledes enn henviser, omsorgspersoner eller andre. BUP vurderer derfor at andre tjenester kan ivareta barnet, både etter en øyeblikkelig-hjelp vurdering og etter en ordinær henvisning. Se kap 6.5 i rundskrivet Samarbeid mellom barneverntjenester og psykiske helsetjenester til barnets beste.

Ved avslag på rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, gir BUP en faglig begrunnelse for avslaget og anbefalinger om hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta barnet. Spesialisthelsetjenesten vurderer også om veiledning til kommunal helsetjeneste bidrar til å ivareta barnets behov for oppfølging. Gode vurderinger og tydelige anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten er viktig for å sikre at barnet blir godt ivaretatt av andre tjenester.

Ved avslag vurderer BUP at barnets symptomer ikke oppfyller kriteriene i forskrift om prioritering av helsetjenester og Prioriteringsveileder for psykisk helsevern for barn og unge.

Prioriteringsveilederen gir veiledning om hvilke tilstander som får rett til nødvendig helsehjelp i psykisk helsevern for barn og unge. Barnet selv, omsorgspersoner eller andre kan være uenig i BUP sin vurdering og dersom barnets tilstand endres/forverres, vurderes en ny henvisning. Se helsenorge.no for mer informasjon om klage på helsehjelp.

Begrunnelse

Barn og unge har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no). Hva som skal anses som nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten beror på en konkret helsefaglig vurdering av behov, i tillegg til en ressurs/nytte-vurdering.

Dette reguleres av forskrift om prioritering for vurdering av rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. En helsefaglig vurdering av behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten vil inneholde en avveining av ulike hensyn, herunder om spesialisthelsetjenestens kompetanse er nødvendig for å behandle tilstanden.

Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge gir veiledning for hvilke tilstander som bør prioriteres på gruppenivå. Individuelle forhold kan tilsi en annen vurdering enn den som anbefales i prioriteringsveilederen. Prioriteringsveilederen omtaler sårbare grupper, herunder barn i barnevernet.

For en kartlegging av barnet eller ungdommens rett til helsehjelp innen Psykisk helsevern for barn og unge henvises det til kriterier i prioriteringsveilederen og pakkeforløpet Psykiske lidelser - barn og unge.