Velferdsteknologi bidrar til å fremme barns selvstendighet

En ny forskningsrapport viser at barn og unge har stor nytte av velferdsteknologi. Et barn som deltok i utprøvingsprosjektet har lært å lese og skrive ved hjelp av ny teknologi mens andre blir mer selvstendige og opplever forutsigbarhet i hverdagen.

Forskningsrapporten er en del av prosjektet «Utprøving av velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser» i regi av Helsedirektoratet og Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Studien har utforsket foreldres brukererfaringer etter to og ett halvt års utprøving av velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Drammen og Horten kommuner. 
Rapporten presenterer nytteverdi, utfordringer og fremtidige muligheter med bruk av velferdsteknologi som del av et offentlig tjenestetilbud til målgruppen. Funnene er utelukkende positive. 

Les rapporten her

Samtlige foreldre som deltok i undersøkelsen understreket behovet for at velferdsteknologi gis som et tilbud til alle som lever med funksjonsnedsettelser, slik at det ikke avhenger av den enkelte families private initiativ, ressurser, økonomi eller teknologiske kompetanse. 

Lever normalt

I rapporten blir det konkludert med at terskelen for å prøve ut velferdsteknologi ble lavere gjennom utprøvingsperioden. Foreldrene opplevde at både de selv og barna deres ble mer fortrolig til bruk av velferdsteknologi over tid, og at teknologiene dermed ble mer integrert i hverdagen. De erfarte at kunnskapsnivået om teknologiens mulighetsrom økte etter hvert som velferdsteknologi ble mer brukt. Det ble også nevnt at det skjedde en kunnskapsutvikling også hos andre involverte parter, som for eksempel fagfolk og tjenester som deltok i teknologiutprøvingen og hos leverandørene av produktene. Det ble også nevnt at man hadde registrert en endring hos NAV, ved at flere typer velferdsteknologi var tatt inn i deres produktportefølje.

Et aspekt som kommer frem i rapporten var at velferdsteknologi fungerer som et normaliserende element i barnas dagligliv, ved at teknologien enten bidro til at barna kunne delta på aktiviteter og gjøremål som andre barn, eller at teknologien så tilnærmet lik ut den jevnaldrende har. Barna sammenliknet og identifiserte seg med andre på samme alder, enten det var venner eller søsken, og delte mange av de samme interessene. Som en forelder forteller i rapporten: 
«Datteren min har jo av og til reflektert over at hun har Downs og skulle ønske at hun ikke hadde det, så alt som bidrar til at hun lever mer normalt, er en fin ting».

Stor nytteverdi

Samtlige foreldre hadde erfart at velferdsteknologi bidro til å fremme barnas selvstendighet, kommunikasjon og utvikling av språklige ferdigheter. Et av barna som deltok i utprøvingsprosjektet har lært seg å lese og skrive ved hjelp av teknologien (Aski Raski) vedkommende hadde benyttet.
På lik linje med tidligere forskningsrapport om brukererfaringene med velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Horten og Drammen opplevde foreldrene fortsatt, 2 ½ år etter, gode erfaringer med bruk av velferdsteknologi. De var samstemte i at velferdsteknologi har et stort potensial videre for barnas sosiale deltakelse og mestring av fritidsaktiviteter og daglige gjøremål. 
 

Utfordringer

Rapporten viser også at deltakerne har erfart utfordringer knytet til bruk av teknologiene, særlig av teknologisk og organisatorisk art. Nytteverdien ved bruk av velferdsteknologi var særlig knytet til å fremme barnas sosiale deltakelse, mestring av daglige gjøremål og fritidsinteresser, språklige ferdigheter og selvstendighet. Foreldrene opplevde også verdien av velferdsteknologi for å skape trygghet og avlastning, både for seg og barna. I sum ønsket derfor foreldrene at barna skulle ha mulighet til å benytte velferdsteknologi også videre, som et mestringsverktøy i et livslangt perspektiv.

Først publisert: 15.10.2019 Sist endret: 15.10.2019