Ny rapport om innholdet i skolegårder

Barn og unge er mindre fysisk aktive enn før. Ny rapport gir råd om hvordan uteområder i norske skoler og barnehager kan bidra til å motvirke inaktivitet og skape god helse og trivsel.

Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har studert hvordan uteområdene i norske skoler og barnehager fungerer i dag, og hvordan de bør utformes for at barna skal trives og være aktive og sosiale. Det har resultert i en rapport med oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse.

– Barn og unge tilbringer mye av sin våkne tid i barnehagen eller på skolen. Vi vet at færre barn er tilstrekkelig aktive nå enn de var for noen år siden. Da er det avgjørende at utearealene er lagt til rette for aktiviserende lek og et godt sosialt samspill, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Stor variasjon

Norske skoler og barnehager kommer i alle størrelser og fasonger. De er bygd i ulike tidsepoker, og bærer i stor grad preg av hva som var tilgjengelig og vanlig på byggetidspunktet. Det er også til dels store forskjeller i størrelsen på utearealene mellom sentrumsskoler og skoler i mindre bypregede strøk.

Den nye skolegården ved Lakkegata skole i Oslo er et eksempel på at man kan få til mye om man tenker helt utenfor boksen. Se hvordan de fikk det til i nyhetsinnslaget på NRK.

Ifølge rapporten ser det ut til at det for skoler går en smertegrense når arealstørrelsen er mindre enn 20 kvadratmeter per elev. Med mange elever på små områder vil vegetasjonen raskt slites ned, og det blir vanskeligere å skape tilstrekkelig variasjon.

Håper skoler og barnehager vil la seg inspirere til oppussing

– Rapporten fra NMBU er det nærmeste vi kommer en nasjonal standard for utearealene for skoler og barnehager, sier Granlund. – Vi håper rapporten vil være et godt verktøy for nybygg, og at den kan inspirere flere til å «pusse opp» også utendørs.

Først publisert: 02.12.2019 Sist endret: 05.12.2019