Helseøvelsen har styrket beredskapen

Evalueringen etter Nasjonal helseøvelse 2018 viser at helsetjenesten er bedre forberedt på å håndtere en alvorlig krise nå enn før øvelsen. Samtidig peker evalueringen også på forbedringspunkter i helsetjenestens evne til å håndtere krig og alvorlige kriser.

– Målet med Nasjonal helseøvelse 2018 var å styrke helseberedskapen. Det har vi fått til, sier Steinar Olsen, avdelingsdirektør for akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet.

– Vi har blitt bedre kjent med de aktørene vi ikke jobber så tett sammen med til daglig og vi har trent på situasjoner som vi ikke møter så ofte. Når vi planlegger og øver sammen, blir vi kjent med hverandres rutiner og organisering på ulike nivåer. Det gjør at vi samarbeider og kommuniserer bedre og jobber mer effektivt sammen, utdyper Olsen.

Prosjektrapport for Nasjonal helseøvelse 2018 (PDF)

Evalueringsrapport Nasjonal helseøvelse 2018 (PDF)

Tett samarbeid mellom sivile og militære ressurser

Han mener en viktig grunn til at helsetjenesten nå er bedre rustet til å møte krigslignende utfordringer, er summen av planleggingen og de kompetansehevende tiltakene i forkant av og under selve øvelsen.

– Vi har forsterket samarbeidet med Forsvaret og andre sivile og frivillige ressurser både nasjonalt, regionalt og lokalt mellom nødetater. Dette har - etter vår mening - bidratt til at beredskapen for å takle terror, naturkatastrofer og andre alvorlige hendelser i fredstid også har blitt styrket, sier Olsen.

Han trekker fram innsatsen i forbindelse med evakueringen av passasjerer fra cruiseskipet Viking Sky tidligere i år. Under redningsaksjonen utenfor Hustadvika var beredskapsaktørene godt forberedt og samvirket mellom militære, helse- og nødetatene, fylkesmannen, kommunene og frivillige ressurser fungerte godt. Ressursene fant hverandre og sikret en god håndtering av passasjerene.

I etterkant av redningsaksjonen oppga flere av beredskapsaktørene at erfaringene og kunnskap fra den nasjonale helseøvelsen høsten 2018 hjalp dem i håndteringen av Viking Sky-hendelsen.

Lagt merke til av NATO

Det tette samarbeidet mellom den sivile helsetjenesten og det militære, har også blitt lagt merke til av NATO. De har tatt kontakt og ønsker å samarbeide med Norge om hvordan man kan få til tilsvarende øvelser i andre medlemsland, der det militære øver så tett sammen med helsetjenesten som de gjorde under Nasjonal helseøvelse.

Mye fungerte

Prosjektrapporten og evalueringen fra øvelsen peker både på hva som fungerte bra og hva som ikke gikk like bra under øvelsen.

Alle kommuner og sykehus har planer for hvordan de skal håndtere en alvorlig krise. Gjennomgangen etter helseøvelsen viser at planene ble fulgt og at mye fungerte slik det skulle:

  • Mottak og behandling av pasienter i sykehusene
  • Ordningen med representanter fra forsvaret (liaisoner) på sykehusene fungerte bra og bidro til god samhandling
  • Varsling, organisering og ledelse
  • Sjekklister og tiltakskort ble brukt
  • Det tverrsektorielle samarbeidet og samarbeidet med Forsvaret

Rutiner, kompetanse og kommunikasjon

Utfordringene oppstår først og fremst når nødetatene og personell fra Forsvaret skal håndtere situasjoner de ikke møter til daglig.

Evalueringen peker blant annet på følgende:

  • Ikke alle deltakere hadde tilstrekkelig kompetanse om hvordan de skulle bruke nødnett i en situasjon med svært mange skadde personer. Dermed ble det tidvis svikt i kommunikasjonen.
  • Det var variasjon i rutiner for håndtering av masseskader. Det var også variasjon i kompetansen hos helsepersonell i slike situasjoner.
  • Overlevering av pasienter fra Forsvaret til sivil helsetjeneste tok lang tid
  • Noen legevaktsleger hadde ikke utstyr og rutine for å rykke ut på masseskader
  • Ambulansetjenesten manglet noe utstyr og rutiner for å håndtere pasienter som var forurenset av kjemikalier. Pasienter ble kraftig nedkjølt mens de ventet på rensing og behandling. I en virkelig situasjon kunne dette ha vært kritisk.

I alt peker rapporten på 88 forbedringspunkter. De fleste av disse handler om rutiner for kommunikasjon og spesialkompetanse hos personell.

– Vi ser at vi blant annet må forbedre rutiner på enkelte områder og at vi må ha bedre opplæring blant annet i bruk av nødnett, håndtering av masseskadesituasjoner og overlevering av pasienter fra Forsvaret til sivil helsetjeneste, sier Olsen.

Læring

Selv om den praktiske gjennomføringen av nasjonal helseøvelse og evalueringen nå er ferdig, gjenstår det mer arbeid.

– Prosjektrapporten og evalueringen er svært grundig og gir oss mye nyttig og konkret informasjon om hva vi må gjøre for å styrke helseberedskapen ytterligere. Arbeidet er ikke ferdig før vi har fått rettet opp i de svakhetene som er avdekket. Vi vil nå gå gjennom tiltakene og gjøre en prioritering, sammen med helsetjenesten, om hvordan vi prioriterer og implementere læringspunktene. Noen tiltak er enkle og allerede satt i gang, andre er større og vil kreve involvering av flere aktører og økonomiske ressurser. Det er likevel en stor styrke at det i de anbefalte tiltakene er tjenesten selv har som sagt hva tjenesten bør gjøre for å bli bedre, avslutter Steinar Olsen.

Fakta om Nasjonal helseøvelse

  • Med mer enn 6000 deltakere var Nasjonal helseøvelse 2018 den største helseøvelsen i Norge noen gang
  • Målet med øvelsen var å styrke helseberedskapen og totalforsvaret i Norge
  • Øvelsen ble planlagt i mer enn ett år og det ble gjennomført et stort antall kurs for helsepersonell før det ble gjennomført fem feltøvelser i tilknytning til NATO-øvelsen Trident Juncture.
  • Vi øvde på:
    • Å redde liv og gi helsehjelp når mange er skadd
    • Evakuering
    • Gi helsehjelp ved spredning av farlige stoffer (kjemikalier)
    • Beredskapsledelse
    • Samarbeid mellom ambulansetjenesten, sykehus, kommunale helsetjenester, andre nødetater, Forsvaret og NATO-styrker fra andre land
  • Det deltok personell fra blant annet
    • Kommune- og spesialisthelsetjenesten: prehospitale tjenester, lokale sykehus, universitetssykehus, regionale helseforetak, legevakter, kriseledelse i kommuner og spesialisthelsetjeneste, evakuert- og pårørendesenter, nasjonale helseteam, Fylkesmenn
    • Politi: lokalt politi, spesialenheter, Politidirektoratet og Politihøgskolen
    • Brann- og redningstjenesten: lokalt brannvesen, Norges brannskole
    • Sivilforsvaret, Luftambulansen, Hovedredningssentralen
    • Frivillige: Norges Røde Kors og lokallag fra Røde kors, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, elever og studenter innen helsefag, mediefag, folkehøgskoler
    • CBRNE-senteret ved Oslo Universitetssykehus og Folkehelseinstituttet
    • Forsvaret: Forsvarets sanitet, Heimevernet, 132 Luftving, Brigade Nord, Forsvarets ABC skole m.m.

Først publisert: 15.08.2019 Sist endret: 15.08.2019