Handlingsprogram med retningslinjer for hjernesvulster er lansert

Først publisert: 15.12.2020 Sist faglig oppdatert: 15.12.2020

Helsedirektoratet utgir for første gang nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av hjernesvulster. Dette utgis som fem ulike handlingsprogram samlet.

Artikkelen er 128 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.
Gå til temaside Hjernekreft.

- Det har stor betydning for pasientene, deres pårørende og fagmiljøet å få på plass enhetlige retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med hjernesvulst, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

Det første handlingsprogrammet er generelt om hjernesvulster og de fire andre er mer detaljerte om de hyppigst forekommende svulsttypene - høygradige diffuse gliomer, lavgradige diffuse gliomer, meningeomer og hypofyseadenomer.

Hjernesvulster utgjør ca 3-4 prosent av all kreftsykdom som årlig diagnostiseres i Norge. Etter at man med innføringen av MR så en økende insidens av hjernesvulster, har man de siste årene sett en nedadgående trend. Like fullt er det ca 1000 innbyggere i Norge som årlig diagnostiseres med hjernesvulst. Utredningen av pasienter med mistenkt hjernesvulst er ganske lik, mens behandling og prognose varierer betydelig mellom de ulike svulsttypene. Kirurgi og strålebehandling er de mest brukte behandlingsmodalitetene.

Hjernesvulst er relativt sjelden og dette handlingsprogrammet har vært lenge etterspurt. Det berører epidemiologi og forebygging, men fokuserer først og fremst på diagnostikk, behandling og oppfølging. Målgruppen for handlingsprogrammet er alle profesjoner som er involvert i ivaretagelsen av pasientgruppen: leger i og utenfor sykehus, (kreft)sykepleiere, (kreft)koordinatorer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, ernæringsfysiologer og mange flere. Pasientene og deres pårørende kan også ha nytte av å lese handlingsprogrammet.

Handlingsprogrammene vil bidra til å sikre en mer enhetlig nasjonal praksis som medfører at alle pasientene får lik tilgang på ressurser og muligheter, samt at man forhåpentligvis bidrar til bedre pasientforløp. Det er fortsatt muligheter for forbedring. Dette gjelder både diagnostikk og behandling - og ikke minst pasientforløp og rehabilitering. Videre forbedringsarbeid inkludert oppdatering av handlingsprogrammene vil derfor være en viktig jobb i årene fremover.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold