God utvikling innen barnediabetes

Stadig flere barn med diabetes har god blodsukkerregulering. Denne andelen har økt markant de siste to årene, og færre barn blir innlagt med alvorlige akutte komplikasjoner av diabetes. Når det gjelder ventetider for somatiske helsetjenester, så har det har vært en liten økning siste årene. Sykehusene sliter med å få gjennomført pakkeforløp for kreft innen anbefalt forløpstid.

Dette er noen av funnene i publiseringen av nye tall i Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI). I alt publiseres det denne gang tall på 107 av de 174 kvalitetsindikatorene som finnes i NKI.

Barn med diabetes type 1

- Stadig flere barn med diabetes type 1 har godt regulert blodsukker, og siden 2012 har vi sett en halvering av barn som har hatt akutte komplikasjoner. Det er meget gledelige resultater for en livsvarig sykdom, og et tegn på at det har vært jobbet godt og systematisk på flere områder, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

I 2018 hadde 48 prosent av barn med diabetes type 1 i Norge et lavere langtidsblodsukker enn 58 mmol/mol (målt ved sentralt laboratorium). Dette er 10 prosentpoeng bedre enn i 2017, og 16 prosentpoeng over nivået i 2016. Det er liten variasjon mellom regionene.

Andelen barn og ungdom med diabetes type 1, som ble innlagt for diabetisk ketoacidose (syreforgiftning grunnet for lite insulin), gikk ned fra 2,5 prosent i 2017 til 2,2 i 2018.

Ventetider

Etter en lang periode med nedgang i ventetid ser man nå en utflating og en svak økning i gjennomsnittlige ventetider, men bildet er sammensatt og varierer mellom fagområder og helseforetak.

I somatiske sykehus økte gjennomsnittlig ventetid med 0,6 dager til 61 dager fra 2. tertial 2018 til 2. tertial 2019. Målet er 51 dager i 2021. I psykisk helsevern for voksne gikk den ned med 0,9 dager til 46,2 dager. Målet er å komme under 45 dager. I psykisk helsevern for barn og unge gikk ventetiden ned med 0,8 dager til 49,3. Målet er å komme under 40 dager.

Pakkeforløp kreft

I 2. tertial 2019 ble 62,8 prosent av alle pakkeforløp kreft gjennomført på anbefalt tid i landet som helhet. Dette var en liten nedgang fra 63,3 prosent i samme periode året før. Andelen pasienter som fikk kirurgisk behandling som del av sitt pakkeforløp gikk noe ned, fra 67,9 prosent i 2. tertial 2018 til 66,4 prosent i samme periode 2019. Andelen pasienter som fikk stråleterapi gikk også noe ned, fra 46,4 prosent i 2018 til 40,0 prosent i 2019. Målet er at 70 prosent av pakkeforløpene skal gjennomføres på anbefalt tid. Den eneste helseregionen som klarte å oppfylle dette målet på ett hovedområde, var Helse Nord RHF. Der fikk 71 prosent av de som fikk medikamentell behandling dette innen anbefalt forløpstid.

Det er variasjon også mellom de ulike krefttypene. For enkelte krefttyper oppfyller noen av regionene 70-prosentmålet. I Helse Sør-Øst RHF klarte helseforetakene samlet å utføre 76,5 prosent av kirurgisk behandling av tykk- og endetarmskreft innen anbefalt tid, og Helse Midt-Norge RHF klarte 71,8 prosent på samme prosedyre. Helse Nord RHF klarte 73 prosent måloppnåelse på medikamentell behandling av lungekreft, og Helse Vest RHF klarte 76,5 prosent måloppnåelse på samme prosedyre.

Fastlegenes vurdering av DPS

Fra høsten 2018 til våren 2019 gjennomførte Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helsedirektoratet en nasjonal spørreundersøkelse om fastlegers vurdering av virksomheten ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene).

Undersøkelsen viser at fastlegene er mindre fornøyde med DPS-ene i 2018 enn de var i 2014. Ved tilsvarende målinger i 2006, 2008, 2011 og 2014 var det en positiv trend.

- Dette er et område vi må ha oppmerksomhet på. Samtidig er det stor variasjon lokalt mellom de ulike DPS-ene. Det er derfor viktig også å trekke frem det som gjøres bra og lære av det, sier Guldvog.

DPS-ene i Helse Midt-Norge får best tilbakemelding fra fastlegene. Blant sykehusene, så skårer Vestre Viken over landsgjennomsnittet på alle de syv områdene som fastlegene ble spurt om å vurdere.

Foresattes vurdering av BUP

Foreldre og foresatte til barn og ungdom med psykiske lidelser har stort sett gode erfaringer med behandlere i barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Men de er mindre fornøyde med behandlingsresultatet. Det viser en brukerundersøkelse som Folkehelseinstituttet har gjort på oppdrag for Helsedirektoratet.

Først publisert: 28.11.2019 Sist endret: 28.11.2019