Det er mulig å redusere bruken av antibiotika

Hvis alle reduserte bruken av antibiotika like mye som de sykehusene, sykehjemmene og legene som bruker minst, så ville alle gjort det bra.

Det viser statusrapporten for 2018 for Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan mot antibiotikaresistens 2016 – 2020.

- Mange har gjort en stor jobb for å redusere antibiotikabruk i Norge. Vi har redusert med 24 prosent i løpet av seks år. Det er bra, men vi har satt oss enda større mål, og ulikhetene i helsetjenesten er fremdeles for store. Vi må i enda større grad bruke antibiotika bare når det trengs. Noen fastleger, sykehjem og sykehus klarer å nå målene for redusert antibiotikabruk. Det viser at det går an. Nå må vi jobbe videre, slik at alle kommer på nivå med de beste, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Å redusere bruken av antibiotika er et av de viktigste tiltakene mot antibiotikaresistens. Grunnen er at resistente bakterier har generelt dårligere forutsetninger for å vokse og formere seg enn ikke-resistente, så lenge det ikke brukes antibiotika.

-Jeg er godt fornøyd med den positive utviklingen i antibiotikabruken etter at handlingsplanen ble lansert, selv om vi ikke er i mål. Samtidig er det viktig at vi prioriterer smittevernet, både for å begrense spredning av resistente bakterier, og for å forebygge infeksjoner. På den måten kan vi redusere behovet for antibiotikabehandling. Derfor har regjeringen også lansert en egen handlingsplan for smittevern, sier helseminister Bent Høie.

Reduksjon, men ikke nok

Ifølge statusrapport 2018 for Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan mot antibiotikaresistens 2016 – 2010, så har det vært en vesentlig reduksjon i bruk av antibiotika siden 2012. Norge ligger nå åttende plass i Europa i antibiotikabruk til mennesker.

Det er et mål at antibiotikabruken i befolkningen skal ha gått ned med 30 prosent i 2020, sammenlignet med 2012. Det målet nås ikke.

-Dersom forskrivningen fra allmennleger og sykehjem var like lav i alle fylker, som for gjennomsnittet av de fire fylkene som ligger lavest, så ville vi trolig nådd målet om samlet reduksjon på 30 prosent innen 2020, sier Gulvog.

For sykehusene, så er målet 30 prosent reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika innen 2020. Bredspektrede antibiotika er antiobiotika som virker på flere forskjellige bakterietyper.

-Dersom alle helseforetak hadde samme forbruk som gjennomsnittet for de fem foretakene som ligger lavest, og som ikke er spesialsykehus, ville vi trolig nådd målet i handlingsplanen om 30 prosent reduksjon, sier Guldvog.

Ros til fastleger og småbarnsforeldre

Når det gjelder luftveisinfeksjoner, så ble målet om 20 prosent reduksjon i antibiotika ved luftveisinfeksjoner nådd allerede i 2016. Det ligger nå an til en 35 prosent reduksjon i 2020.

-Det er mange småbarn i gruppen som kommer til legen for luftveisinfeksjoner. Det er grunn til å rose leger og småbarnsforeldre for arbeidet som er gjort med å redusere antibiotikabruken her og bruke antibiotika bare når det trengs, sier Guldvog.

Strukturert arbeid og opplæring hjelper

Statusrapporten viser at det er flere tiltak som virker for å få ned antibiotikabruken.

-Vi ser blant annet at leger, som har deltatt i opplæringen til Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har hatt større reduksjon i forskrivning enn leger som ikke ha deltatt, sier Guldvog.

-Vi må fortsette med opplæring og informasjonstiltak for å få ned bruken, men vi må også sikre at det brukes riktig type antibiotika i de tilfellene hvor antibiotika trengs, sier Guldvog.

Først publisert: 21.11.2019 Sist endret: 21.11.2019