Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring

Under behandling
Forventet ferdigbehandlet: 31. desember 2021

Høringsutkast

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring

Høringsinnspill

Vennligst legg inn høringssvar i Questback

Høringsinstansene bes om å gi tilbakemeldinger på retningslinjen som helhet og hver av de ni anbefalingene, samt kapittelet om metode og prosess.

I tillegg ønskes tilbakemelding på om anbefalingene: 

  • er tydelige
  • har mangler 
  • kan mistolkes
  • er gjennomførbare, dvs. om de enkelt kan følges

Høringsinstansene bes spesielt om å bringe inn erfaringer fra praksisfeltet i sine innspill, for eksempel når det gjelder

  • hvor ofte risikovurdering gjentas, både for personer som ved første risikovurdering er vurdert å være i risiko for underernæring og personer som er vurdert ikke å være i risiko
  • samhandling på tvers og ansvars- og arbeidsfordeling mellom tjenestenivå (kommune, allmennlege, spesialisthelsetjeneste) for personer som har mange treff- og oppfølgingspunkt i helse- og omsorgstjenesten

Det er ønskelig med både begrunnelse og forslag til endringer der høringsinstansene har innspill. Skriv så konkret som mulig hvilken del av hver enkelt anbefaling det gis tilbakemelding på.

Bakgrunn

Underernæringsretningslinjen ble utgitt for første gang i 2009 etter initiativ fra fagmiljøet. Det er fremdeles et gap mellom retningslinjens anbefalinger og utøvet praksis i helse- og omsorgstjenesten. Andelen personer som vurderes for risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten er lav, og ikke alle som vurderes å være i risiko for underernæring blir videre kartlagt og får igangsatt tiltak. Det er store variasjoner mellom sykehus og mellom fylker og kommuner. Tilsyn og revisjoner har avdekket mangelfull ernæringsoppfølging som utfordrer pasientsikkerheten.

Revisjonsarbeidet startet opp i 2018. I 2019-20 ble det besluttet at det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder skal omgjøres til nasjonale faglige råd. For å unngå duplisering av innhold i normerende produkter fra Helsedirektoratet ble det besluttet at tiltakspakkene på underernæring fra det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammet skulle inngå i revidert versjon av underernæringsretningslinjen.

Innhold - Hva er nytt?

Til grunn for både forrige og revidert utgave av underernæringsretningslinjen ligger den britiske nasjonale faglige retningslinjen for forebygging og behandling av underernæring fra NICE. Den ble sist oppdatert i 2017. I revidert utgave er det også sett hen til den svenske retningslinjen "Att förebygga och behandla undernäring. Kunskapsstöd i hälso- och sjukvård och socialtjänst" fra 2020.

Målet med revisjonen av retningslinjen er å redusere uønsket variasjon i forebygging og behandling av underernæring. Det har i den sammenheng vært et mål at det skal bli enklere å vurdere risiko for underernæring i helse- og omsorgstjenesten, og at risikovurdering blir gjort på en ensartet og standardisert måte. Mandatet i revisjonen lå derfor først og fremst i å anbefale ett verktøy for vurdering av risiko for underernæring i hele helse- og omsorgstjenesten. I dag er mange ulike verktøy i bruk i tjenestene.

Revidert versjon av retningslinjen er mer strukturert og tydelig. Den består av totalt ni anbefalinger fordelt på fem kapitler. I tillegg kommer kapittel om metode og prosess. Åtte av anbefalingene i revidert utgave av retningslinjen er videreført fra forrige versjon av retningslinjen, da anbefalingene står seg basert på NICE-retningslinjen. Anbefalingen om verktøy for å vurdere risiko for underernæring er ny, og utarbeidet etter GRADE-prinsippene.

Som følge av at alle nye og reviderte nasjonale faglige retningslinjer og veiledere skal publiseres digitalt, har nødvendige endringer i utformingen av de åtte videreføre anbefalingene og tilhørende tekst vært påkrevet. Det har også vært gjort tilpasninger i struktur og utforming for å inkludere tiltakspakkene fra det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammet i retningslinjen.

Helsedirektoratet omtaler tydeligere enkelte deler av helse- og omsorgstjenesten i ny versjon basert på høringsinnspill fra arbeids- og referansegruppen. Dette gjelder blant annet kommunale helse- og omsorgstjenester ut over sykehjem og hjemmetjeneste. Videre er retningslinjen tydeligere på anbefalinger som gjelder personer med nedsatt funksjonsevne inkludert utviklingshemming (viser til ny veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming), personer med demens, psykiske lidelser eller rusbrukslidelser og eldre med nedsatt funksjonsnivå eller multisykdom.

Metode og elektronisk publisering

Målet med en nasjonal faglig retningslinje er å bidra til kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring vurderes samlet opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte anbefalinger, inkludert prioriteringskriterier og ressursbruk. Retningslinjens anbefalinger er utformet på bakgrunn av disse hensynene og har målsetning om å:

  • sikre god kvalitet på tjenestene
  • sikre riktige prioriteringer
  • løse samhandlingsutfordringer
  • sikre helhetlige pasientforløp
  • hindre uønsket variasjon i tjenestene

Retningslinjen er skrevet i elektronisk format og innebærer en ny måte å lese retningslinjer på. Anbefalingene i korttekst og utdypende tekst presenteres først og følges av hvordan anbefalingen kan følges rent praktisk og en begrunnelse om hva anbefalingen er basert på, inkludert kunnskaps- og/eller lovgrunnlag, og referanser.

Høringsinstanser

Dette er en offentlig høring og alle er velkommen til å gi høringsinnspill. Nedenfor listes instanser som får direkte invitasjon til å gi høringsinnspill." under overskriften Høringsinstanser.

Høringsinstansene bes om å sende høringen til relevante underliggende eller tilknyttede etater eller virksomheter, avdelinger, medlemmer e.l.

  • Aldring og helse
  • Alle landets helseforetak
  • Alle landets kommuner
  • Alle landets statsforvaltere
  • Allmennlegeforeningen
  • Den norske legeforening
  • Den norske tannlegeforening
  • Diabetesforbundet
  • Fagdirektørene i regionale helseforetak
  • Fagforbundet
  • Fellesorganisasjonen (FO)
  • Folkehelseinstituttet
  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
  • HELFO
  • Helse Midt-Norge RHF
  • Helse Nord RHF
  • Helse Sør-Øst RHF
  • Helse Vest RHF
  • Høgskoler
  • Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF)
  • Kost- og ernæringsforbundet
  • Kreftforeningen
  • KS - Kommunesektorens organisasjon
  • Landets fylkeskommuner
  • Landets fylkesleger
  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)
  • Landsforbundet for Utviklingshemmede og deres pårørende
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI)
  • Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU)
  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
  • Norsk ergoterapeutforbund
  • Norges farmaceutiske forening
  • Norsk forbund for utviklingshemmede
  • Norsk forening for allmennmedisin (NFA)
  • Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
  • Norsk forening for ernæringsvitenskap (NFE)
  • Norsk fysioterapeutforbund
  • Norsk pasientforening
  • Norsk psykologforening
  • Norsk selskap for klinisk ernæring (NSKE)
  • Norsk sykepleierforbund (NSF)
  • Norsk tannpleierforening
  • Norske sykehusfarmasøyters forening
  • Pasient- og brukerombudene
  • Pensjonistforbundet
  • Pårørendealliansen
  • Statens Helsetilsyn
  • Statens seniorråd
  • Universiteter

 

 

Først publisert: 25.06.2021 Sist faglig oppdatert: 25.06.2021 Se tidligere versjoner

Kontakt

Guro Berge Smedshaug
Guro.berge.smedshaug@helsedir.no