Det bør utarbeides en kriseplan for pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern før de skrives ut fra døgnbehandling
Pasienter skal samtykke til planen, herunder til hvilke instanser som skal involveres i utarbeidelsen og gjennomføringen, og om nærmeste pårørende eller andre i nettverket skal involveres.
Pasienten selv og de viktigste aktørene som forventes å bli involvert i håndtering av krisen, må, hvis mulig, være involvert i utarbeidelsen av kriseplanen.
Kriseplanen må gjøres kjent på aktuelle tjenestesteder, og hvordan dette skal skje i praksis må avtales lokalt.
Kriseplanen skal sikre at pasienten er godt forberedt på hva han/hun selv, aktuelle tjenester og eventuelt pårørende kan gjøre hvis det oppstår en ny krise.
Kriseplanen skal være en hjelp til håndtering av konkrete krisesituasjoner, og må ikke forveksles med individuell plan eller behandlingsplan.
Forslag til innhold i kriseplanen:
- indikasjon på forverring
- hva pasienten kan gjøre selv eller bør unngå å gjøre
- hvem han/hun kan kontakte
- hva de ulike tjenestestedene bør gjøre
- hvordan ev. pårørende kan bidra
- hvem skal ivareta eventuelle barn og/eller kjæledyr
Før kriseplanen er ferdig, gjøres de som er involvert, men som ikke har deltatt i utarbeidelsen kjent med planen (får kopi) og aksepterer rollen og oppgaven de har fått.
Lovgrunnlag
- Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 – 3-3. Rett til medvirkning og informasjon.
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 (lovdata.no). Rett til å samtykke til helsehjelp.
Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
Bruk av kriseplan (fhi.no) for polikliniske pasienter reduserer trolig antall pasienter som blir tvangsinnlagt. Forbeholdet begrunnes med moderat kvalitet på eksisterende studier.
En studie (Bone et al., 2019) finner også at kriseplan sannsynligvis forebygger tvangsinnleggelser.
En norsk kvalitativ studie (psykologisk.no) viser at pasienter innen psykisk helsevern kan oppleve fordeler med en kriseplan etter utskrivelse. Studien deler pasientenes opplevelser inn i tre hovedkategorier: økt kontroll i eget liv, økt bevisstgjøring av eget ansvar og hjelpeapparatets ansvar.
Referanser
- Bone, J. K., McCloud, T., Scott, H. R., Machin, K., Markham, S., Persaud, K., . . . Lloyd-Evans, B. (2019). Psychosocial Interventions to Reduce Compulsory Psychiatric Admissions: A Rapid Evidence Synthesis. EClinicalMedicine, 10, 58-67.
- Dahm, K. T., Steiro, A. K., Leiknes, K. A., Husum, T. L., Kirkehei, I., Dalsbø, T. K., & Brurberg, K. G. (2017). Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern for voksne: en systematisk oversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2017/effekt-av-tiltak-for-a-redusere-tvangsbruk-i-psykisk-helsevern-for-voksne-e/
- Engen, H., & Grav, S. (2018). "Ingen andre kan fly det helikopteret bortsett fra deg selv" : en kvalitativ studie av opplevelser med bruk av kriseplan. Scandinavian psychologist, 5(e4).
Helsedirektoratet (2021). Det bør utarbeides en kriseplan for pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern før de skrives ut fra døgnbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 25. mars 2021, lest 20. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-forebygging-og-riktig-bruk/kriseplan/det-bor-utarbeides-en-kriseplan-for-pasienter-som-er-underlagt-tvungent-psykisk-helsevern-for-de-skrives-ut-fra-dognbehandling