Insomni er definert som vansker med å initiere eller å opprettholde søvn, for tidlig morgenoppvåkning eller ikke-restituerende søvn. Diagnosen krever også at pasienten har nedsatt funksjon i sine daglige aktiviteter. Om lag halvparten av personer over 65 år rapporterer om insomni. Slike plager er knyttet til nedsatt livskvalitet, psykiske plager og begrensninger med hensyn til å utføre daglige gjøremål (Nordhus, 2010).
Søvnplager er et vanlig symptom ved alvorlig depresjon og generalisert angstlidelse (GAD). Det anbefales at søvnplagene behandles sammen med den psykiske lidelsen. Flere studier har vist at ubehandlet insomni er en risiko for å utvikle depresjon og for tilbakevendende depresjon (Nordhus, 2010).
Mange eldre med søvnplager tilbys ikke behandling for dette. Det kan henge sammen med at både den eldre selv og helsepersonell oppfatter at søvnplagene er en del av eldres tendens til å forskyve døgnrytmen i retning av å våkne tidligere om morgenen og bli tidligere trett på kveldstid. Selv om man kan se at søvnen blir mer oppstykket og mindre dyp med økende alder er det imidlertid godt dokumentert at søvnplager hos eldre i mindre grad er en funksjon av naturlige endringer i døgnrytme over livsløpet, men snarere relatert til somatiske eller psykiske lidelser, i tillegg til bivirkninger ved bruk av legemidler. (Nordhus, 2010).
Dette innebærer mer avbrutt søvn og totalt sett lengre våkenhetsperioder (Blytt, 2018). Kognitiv atferdsterapi ved søvnforstyrrelser har vist seg mer effektive enn legemiddelbehandling, og effekten er mer langvarig (Bjorvatn, 2018)
Økende alder innebærer økt risiko for den vanligste søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelsen som er obstruktiv søvnapné (OSA). Videre er aldersfysiologisk muskelsvinn hos eldre en sentral risikofaktor. CPAP er den foretrukne behandlingen ved OSA også hos eldre (Blytt, 2018).
Søvnforstyrrelser er vanlig hos mennesker med demens. Søvnforstyrrelsene blir mer uttalte jo mer alvorlig grad av demens pasienten har. Ubehandlede søvnforstyrrelser i denne gruppen kan medføre forverring av kognitiv svikt, og redusere livskvaliteten til den det gjelder, samt vedkommendes eventuelle samboer/partner. Det er ikke sikker dokumentasjon for effekt av tiltak mot søvnproblemer ved demens, hverken tiltak med legemidler eller andre tiltak (Kinnunen, Vikhanova, & Livingston, 2017).
Referanser
Bjorvatn, B. (2018). Insomni. Retrieved from https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/insomni
Blytt, K. M. (2018). Søvn hos eldre Retrieved from https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovn-hos-eldre
Kinnunen, K. M., Vikhanova, A., & Livingston, G. (2017). The management of sleep disorders in dementia: an update. Curr Opin Psychiatry, 30(6), 491-497. doi:10.1097/yco.0000000000000370
Nordhus, I. H. (2010). Søvnplager og psykiske lidelser i eldre år – ser vi den eldre pasienten? Søvn, 2(4), 12-13.