KAPITTEL 4. 1
Kunnskapsgrunnlag

Utdanning sikter her til løpet fra barnehage, grunnskole og videregående utdanning, og kan beskrives som en anvendbar ressurs som enkeltmennesker erverver seg. Utdanning kalles ofte menneskelig kapital.

Utdanning gir mennesker psykologiske ressurser, og forandrer dermed menneskers mentale ferdigheter. Slik er utdanning med å forberede individet til deltakelse i samfunnet.

Deltagelse i barnehage og skole

I 2018 var det totalt nesten 280 000 barn i barnehage. Dekningsgraden for 1-5-åringer var 92 prosent (ssb.no). Sammenlignet med år 2000 har dekningsgraden for denne aldersgruppen steget med nesten 30 prosentpoeng. I 2016 hadde 46 000 minoritetsspråklige barn plass i barnehage. Andelen minoritetsspråklige med barnehageplass i alderen 1-5 år var på 76 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i 2015.

Det var om lag 636 000 elever i grunnskolen høsten 2018 (ssb.no). Det store flertallet av disse, 96 prosent, går i offentlige skoler.

  • For skoleåret 2015/16 er lærertetthet beregnet til 13,5 elever per lærer ved gruppestørrelse 1 (definert som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer)
  • Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon er beregnet til 16,8 elever per lærer ved gruppestørrelse 2 (definert som forholdet mellom elevtimer minus timer til spesialundervisning og særskilt norskopplæring, og ordinære undervisningstimer pluss oppdeling til samiske språkalternativer. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med)

Av de 63 800 elevene som startet i det første året i videregående opplæring for første gang høsten 2010, fullførte 73 prosent videregående opplæring i løpet av fem år (ssb.no). Om lag 59 prosent av de som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogram fullførte i løpet av fem år. Tilsvarende andel av de som begynte på studieforberedende var 86 prosent.

Utdanningsdirektoratet har ansvar for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring. På deres nettsider finnes statistikk og forskning om barnehage og utdanning (udir.no). Se også SSBs temaside om utdanning (ssb.no).

Sammenheng mellom utdanning og helse

Barns oppvekst påvirkes av sosiale, økonomiske og utdanningsmessige forhold i familien. Disse forholdene har også betydning for deres kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling og dermed også deres utdanning. Statistisk sett er det en nær sammenheng mellom barns sosioøkonomiske bakgrunn, skoleprestasjoner og utdanningskarrierer. Sosioøkonomiske forskjeller i skoleprestasjoner viser seg tidlig i livsløpet, og øker i løpet av grunnopplæringen. 

De sosiale ulikhetene har komplekse årsaker som utspiller seg i samspill med hverandre, ofte gjennom flere oppvekstfaser.

Forskning viser at det er en tett sammenheng mellom utdanning og helse, men at årsaksforholdene er sammensatte. Eksempelvis er manglende utdanning kun én av årsaksforklaringene som fører til svekket helse hos personer eller befolkningsgrupper. I rapporten Utdanning og helseulikheter – problemstillinger og forskningsfunn forklares to hovedmekanismer som ligger til grunn for sammenhengen.

1. Utdanning påvirker levekår og livsomstendigheter

Den første typen årsaksforklaring peker på hvordan utdanning innvirker på individenes livsomstendigher i det voksne livsløpet. Det er ikke utdanningen i seg selv, men hva utdanningen kan føre til som igjen kan være sentralt for hvordan helsen utvikler seg. Utdanningen påvirker levekår i bred forstand og derfor hvilke helsefremmende og helsebelastende omstendigheter en utsettes for.

Mange levekårsforhold varierer med utdanning; materiell levestandard, arbeidsforhold, livsstil og psykologiske belastninger. Utdanningen danner fundament for hvilket eller hvilke yrker og stillinger den enkelte kan få og derved individuell eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke helsen. Utdanning strukturerer også livsløpet som voksen og utdanningsforskjeller bidrar til inntektsforskjeller, som igjen fører til forskjeller i levestandard og materiell trygghet.

2. Utdanning bidrar til utvikling av psykologiske ressurser

Den andre typen forklaring på utdanningens innvirkning på helse peker på at utdanning kan bidra til psykologiske ressurser som påvirker individets helse. Utdanning påvirker personlige og psykologiske egenskaper, som igjen vil ha helsemessige konsekvenser. 

Skolen er en viktig arena for læring, for å etablere sosiale relasjoner og for utvikling av selvfølelse og selvtillit. Dette er igjen grunnleggende forutsetninger for motivasjon, opplevelse av mestring og troen på egne evner til å gjennomføre en utdanning. Dette tilsier at skolen er en arena som i høy grad kan influere på psykiske helseforhold og psykosomatiske plager. 

Sammenheng mellom læring og psykisk helse

WHOs definerer psykisk helse som «en tilstand av velvære» (well-being). På norsk kan dette forstås som trivsel, livskvalitet og livsutfoldelse. For barn og unge er disse aspektene sterkt knyttet til mulighet for lek, læring, utvikling og mestring.

Det er en sammenheng mellom psykisk helse og læring. Læring kan gi barn og unge opplevelse av mestring og trivsel. Gode lærer-elev relasjoner viser sterk sammenheng med elevenes læringsprosesser. Gode relasjoner fremmer motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel, samarbeidsatferd, prestasjoner og opplevelse av at skolearbeid er meningsfylt.

Samtidig kan psykiske plager eller vansker hemmer elevenes læring. I skolesammenheng vil psykiske helseplager for barn og unge ofte vise seg ved at eleven stopper opp i sin læringsprosess, slutter å leke eller trekker seg ut av fellesskapet med medelever. Mobbing, sosial utestengning og manglende mestring i skolen er blant de mest alvorlige risikofaktorene for barn og unges psykiske helse. Studier har dokumentert klare sammenhenger mellom tilfredshet med livet og trivsel på skolen og elevenes prestasjoner. 

Barnehage og skole arenaer som påvirker helsen

Skolearenaen får større og større betydning for barns helse, trivsel og læring utover i tenårene. Barnehagen og skolens miljø kan være både en ressurs og en risikofaktor for barnas livskvalitet. Trivsel er viktig for både læringsresultat i løpet av skolegangen og for fremtidige levekår og helse. 

Barnehagen og skolen bør ha et miljø som gir opplevelse av utfoldelse, mestring og deltakelse. Barnehager av høy kvalitet kjennetegnes av at de har små barnegrupper, tilstrekkelig, godt utdannet og personlig egnet, stabilt voksenpersonell som har lett tilgang til veiledning fra kommunepsykolog eller annet særskilt psykisk helsepersonell. Det som kjennetegner et godt miljø i en barnehage, vil med stor sannsynlighet også kjennetegne et godt miljø i skolen.

Les mer om helsefremmende tiltak i skoler og barnehager i Folkehelseinstituttets rapport Bedre føre var – Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (fhi.no).

I tråd med elevenes rett til et godt psykososialt miljø skal skolen arbeide for å fremme et miljø hvor den enkelte elev opplever trygghet og sosial tilhørighet. Det er skoleledelsen som har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette. Hvis en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken og iverksette tiltak. 

Skolefritidsordningen er del av skolen og gir tilbud til elever fra 1. til 4. klasse. Det er fastsatt få føringer for innholdet i skolefritidsordningen utover at det skal gi barna omsorg og tilsyn. Den skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov.

Basert på Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse En fornyelse av kunnskapsløftet, jobbes det nå med både ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen og fagene i skolen. «Folkehelse og livsmestring» skal være ett av tre flerfaglige temaer i den nye læreplanen.

Gjennomføring av videregående utdanning

Unges frafall fra videregående opplæring utgjør en stor folkehelseutfordring, fordi tilknytning til skole og arbeidsliv er sentralt for unges helse og livskvalitet. Blant elever er det noen grupper som generelt sett har høyere risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring. Dette er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter. 

Det er sosiale ulikheter mellom dem som gjennomfører og dem som ikke gjennomfører videregående opplæring. Nesten 30 prosent skiller i sjansen for å gjennomføre videregående utdanning mellom barn av foreldre med lengst utdanning og barn foreldre med kort utdanning.

Gjennomstrømningsandel etter fem år for et kull i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og foreldrenes utdanningsnivå. 2008-2013
Gjennomstrømningsandel etter fem år for et kull i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og foreldrenes utdanningsnivå. 2008-2013

Videre lesing

Sist faglig oppdatert: 04. juli 2017