KAPITTEL 14. 2

​Tiltak og virkemidler

Kommunen kan:

• følge opp barnehager og skoler for å forsikre om at røykeloven overholdes
• tilby ansatte i skoler og barnehager hjelp til å slutte med røyk eller snus
• oppfordre ungdomsskolene til å delta i skoleprogrammet FRI

Tobakksfri oppvekst (barnehage og skole)

Skolenes overholdelse av røykeloven beskytter barn og unge mot tobakk og press. Hver skole bør ha sin egen policy for gjennomføring av lovbestemmelsen om tobakksfri skoletid. 

Ansatte i barnehager og skoler kan ikke bruke tobakk når de er på jobb. Kommunen bør derfor legge til rette for at ansattes eventuelle tobakksbruk ikke påvirker barna. Hjelp til snus-/røykeslutt er et viktig tiltak både for ansatte og elever. Tannhelsetjenesten og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere i tillegg til øvrig sluttetilbud.

Skoleprogrammet FRI er det best evaluerte programmet mot tobakk på ungdomsskolen (fristedet.no), og anbefales av skole- og helsemyndigheter. Programmet gir best effekt om en involverer hele skolen og foresatte.

FRI handler om mestring, selvstendighet og trening i det å ta egne valg. Egenrefleksjon og erfaringsbasert læring er noe av styrken til FRI. Tema i programmet er tobakk, men en kan bruke metodene en lærer seg, til å sette grenser i forhold til andre livsstilsområder. Snus har de senere årene fått en stadig større plass i programmet.

Kommunen kan:

• forby røyking (eventuelt også snusbruk) i sine virksomheter og/eller i arbeidstiden
• tilby kommunens ansatte hjelp til å slutte med røyk eller snus

Kommunenes styringsrett rundt røyking og snusbruk

Forbud mot røyking (eventuelt også snusbruk) i arbeidstiden er et eksempel på hva som hører inn under den kommunale styringsretten.

Det finnes muligheter og rettigheter innenfor lovverket til å ha røykfri arbeidsplass/kommune. KS Advokatene gjorde i mars 2010 en utredning av arbeidsgivers styringsrett og forbud mot røyking i arbeidstiden (vikna.kommune.no, pdf), etter en henvendelse fra Sogn og Fjordane fylkeskommune. KS Advokatene konkluderte som følger: 

«Arbeidsgiver kan i medhold av styringsretten og andre kompetansegrunnlag i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Kommuner og fylkeskommuner må kunne fastsette røykeforbud i arbeidstiden for stillinger som er særlig holdningsskapende. Det må for eksempel kunne stilles et slikt krav til ledere i helseinstitusjoner, lærere i grunnskolen og videregående skole under henvisning til at de er rollemodeller for ansatte, pasienter og elever. Arbeidsgivers styringsrett gir etter gjeldene rett i dag neppe tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for fylkeskommunen til å vedta et generelt røykeforbud som gjelder i hele arbeidstiden – uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg.»

I etterkant av utredningen har KS Advokatene gjennomført en vurdering rundt arbeidsgivers styringsrett og bruk av snus blant ansatte. Ifølge KS Advokatene vil arbeidsgivers styringsrett sannsynligvis ha en mindre inngripende effekt på snusing sammenlignet med røyking. Bruk av snus er generelt forbundet med færre skadevirkninger og mindre effekt på det allmenne miljø. Det eksisterer heller ikke de samme lovmessige restriksjonene på bruk av snus. På den annen side, så mener KS Advokatene at rollemodellargumentet også er relevant i forhold til snus.

Innføring av tobakksfri kommune

Innføring av tobakksfri kommune kan i utgangspunktet gjøres av rådmann og trenger ikke politisk vedtak. Men en bred beslutningsprosess med involvering av tillitsvalgte/ansatte og politisk behandling gjør at flere blir hørt og gir bedre eierskap til prosessen. Det øker muligheten for at vedtaket blir tatt godt imot.

Vanlige begrunnelser for slik regulering av bruk av tobakk er:

• hensynet til medarbeidernes helse
• hensynet til kommunens tjenestemottakere
• kommuneansattes funksjon som rollemodeller
• ønsket om å være en helsefremmende virksomhet
• redusert sykefravær
• økt produktivitet

Det bør vurderes om forbudet skal gjelde både røyking og snusbruk, og om forbudet skal gjelde i hele arbeidstiden eller bare på kommunens eiendom. Forbud mot tobakk på arbeidsplassen kan i tillegg gjøre det lettere for arbeidstakerne å lykkes med egen snus- eller røykeslutt. Kommunen bør vurdere å tilby de ansatte snus- eller røykesluttkurs, for eksempel gjennom samarbeid med frisklivssentralen.

Kommunen kan

• forby røyking (eventuelt også snusbruk) på arenaer hvor barn ferdes
• fremme og følge Idrettsforbundets retningslinjer om røyk og snus

Tobakksfritt kulturliv/idrett/fritidsmiljø

Det kan være forskjellige eiere av ulike kultur- idretts- og fritidsarenaer. Kommunen eller eieren kan gjennom sin styringsrett innføre forbud mot tobakksbruk på sin arena. Typiske arenaer hvor barn ferdes, gjerne i følge med foreldre/voksne, bør innføre røykfrihet. For eksempel er dyrehagen i Kristiansand og fornøyelsesparken Tusenfryd røykfrie. Musikkfestivalen i Oslo for barn, Miniøya, er snus- og røykfri.

Spesielt viktig er det at idretten og idrettsarrangementer går foran med de gode eksemplene. Norges Idrettsforbund har laget retningslinjer for røyk og snus (idrettsforbundet.no)  som blant annet trekker fram røyk- og snusfritt idrettsmiljø og informasjon om de skadevirkninger røyk og snus har på prestasjonsevne og helse. Det bør som prinsipp være tobakksfritt på sidelinja i idrettsarrangementer for ungdom, slik som f.eks. Norway Cup i fotball.

Kommunen kan

• gjennomføre tobakksavvenningstiltak i helsestasjonen og frisklivssentralen
• inkludere skolehelsetjenesten i skolens helseundervisning
• bidra til at fastlegene bruker retningslinjer for røykeavvenning

Helsetjenesten

Helsestasjoner kommer i kontakt med gravide og småbarnsforeldre, og kan gi hjelp til snus- og røykeslutt. Tobakksavvenningsarbeidet ved helsestasjonen bør omfatte:

• Informasjonstiltak ved hjemmebesøk etter fødsel og ved oppfølging av barnet på helsestasjonen (helsesøster, lege, fysioterapeut)

• Minimal intervensjon:
  1. Røyker/snuser du? 
  2. Hva tenker du om det?
  3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg.
• Informasjon om appen Slutta og de øvrige hjelpesidene i snus- og røykeslutt (helsenorge.no).
• Tilbud om veiledning/kurs i snus- og røykeslutt til gravide, kommende foreldre og småbarnsforeldre.

Frisklivssentralen er en kommunal tjeneste for personer som trenger hjelp til å endre levevaner. Frisklivssentraler tilbyr individuell og/eller gruppebasert veiledning i snus- eller røykeslutt.

Kommuner som ikke kan etablere egen frisklivstjeneste, bør se på muligheten for å inngå interkommunale samarbeid. Det er en målsetning at det skal finnes kommunale eller interkommunale frisklivstilbud til hele befolkningen.

Skolehelsetjenesten skal bidra til å styrke barn og ungdoms evne og mulighet til å ta gode valg for egen helse. Det innebærer at skolehelsetjenesten har en pådriverrolle og bør bidra i skolens helseundervisning.

Fastlegen er en viktig aktør i det forebyggende arbeidet. Som en del av innsatsen rettet mot snus- og røykeslutt, bør fastlegen utføre minimal intervensjon overfor aktuelle pasienter. Kommunen bør etterspørre og oppfordre fastlegene til å gjennomføre minimal intervensjon. Det finnes retningslinjer for røykeavvenning.

Utsatte grupper

Noen kommer i mindre grad enn andre i kontakt med forebyggende tiltak, f.eks. fordi de ikke er i arbeid eller ikke selv oppsøker hjelp. Mange er imidlertid i kontakt med fastlegen sin iblant. Også NAV kan være en arena for forebyggende tiltak eller for å markedsføre hjelpetiltak.