10.1. ​Kunnskapsgrunnlag

Kommunene kan gjennom systematisk innsats legge til rette for god livskvalitet, styrket psykisk helse og forebygging av psykiske plager Lokalsamfunnet og nærmiljø har stor betydning for befolkningens livskvalitet og psykiske helse.

Lokal innsats handler om å involvere befolkningen, tilrettelegge for deltakelse og aktiviteter, målrettet arbeid med mestring, tilhørighet, fellesskap, trygghet. Viktige arenaer for dette arbeidet er blant annet barnehage, skole, nærmiljø, fritidstilbud og frivillighet. 

God psykisk helse handler om opplevd livskvalitet

Enkelt sagt betyr livskvalitet å ha det bra, ha ressurser til å håndtere hverdagslivets utfordringer, føle tilhørighet, oppleve mening, kunne utvikle seg og være i gode relasjoner.

Hverdagslivets betingelser påvirker psykisk helse og livskvalitet

Psykisk helse og livskvalitet påvirkes av mange av de samme faktorene som psykiske lidelser og er et resultat av samspillet mellom individuelle egenskaper og beskyttelses- og risikofaktorer i miljøet. Alle hverdagslivets arenaer, slik som familie, barnehage, skole, arbeidsplass, nærmiljø og kultur og fritid og samfunnet i stort har betydning.

I det følgende omtales noen av de faktorer og mekanismer som er av betydning for psykisk helse og livskvalitet. Veiviserne om utdanning og arbeid gir også nyttig kunnskap om dette.

Sosial støtte og deltagelse

Sosial støtte er sentralt for å håndtere hverdagen, og for helse og trivsel. Med sosial støtte menes i hvilken grad man opplever å ha nære relasjoner, noen som bryr seg og noen å spørre om hjelp. Sosial støtte er helsefremmende i seg selv og fungerer som en buffer mot stress gjennom å bidra til mulighet for drøfting, trøst og praktiske råd eller økonomisk støtte. Det foreligger god dokumentasjon på sammenhengen mellom grad av sosial støtte og helseutfall, både fysisk og psykisk, blant annet i rapportene Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet og Aldring, mestringsbetingelser og livskvalitet.

Stress og mestring

Opplevelsen av å håndtere og mestre hverdagslivet er helt sentral for helse og trivsel. Mestring dreier seg i stor grad om å ha krefter og ressurser til å møte små og store utfordringer og en følelse av kontroll over eget liv. Dersom summen av utfordringer overstiger de ressursene vi opplever å ha, og dette pågår over tid, oppstår usunt stress. Helsekonsekvensene av dette kan være både fysiologiske, psykologiske og atferdsmessige.

Levekårene har stor betydning for psykisk helse og livskvalitet

Personer med god økonomi og høyere utdanningsnivå har færre psykiske plager og rapporterer høyere tilfredshet med livet, bedre mestring, vitalitet og sosial støtte. Levekårfaktorer som lav inntekt, arbeidsledighet og langtidssykemelding øker risiko for isolasjon og psykiske plager. Se også veiviser om økonomiske levekår.

Oppvekst og familie

Barn har ikke mulighet til å påvirke sine rammebetingelser slik voksne i større grad kan. Oppveksten vil preges av betingelser i barnehage og skole, men ikke minst av foreldrenes sosioøkonomiske forhold, sosiale og emosjonelle ressurser og livsstil. Mye av virkningen av samfunnsforhold og levekår på barns psykiske helse går via den virkningen de samme faktorene har på foreldrene. Her er en rapport om Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling og Trivsel i skolen og hvilke faktorer som påvirker elevers trivsel.

Nærmiljø

Forhold i nærmiljøet påvirker mulighetene for deltakelse, inkludering og trivsel. Med nærmiljøfaktorer menes blant annet den fysiske utformingen av miljøet, transport, samt tilgjengelighet til tjenester. Forskning på integrasjon og inkludering peker på at det må finnes møteplasser mellom mennesker på tvers av ulikhet for at et lokalsamfunn skal oppleves å være inkluderende. Både lokale myndigheter, tradisjonelle foreninger og nettverk spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Kultur, fritid og frivillighet

Opplevelser, engasjement i lokalmiljø, og aktivitet i fritiden har betydning for opplevd livskvalitet fordi man gjennom dett bygger nettverk, sosial støtte og motvirker ensomhet. Personer som er aktive i frivillige organisasjoner har bedre helse og er mer tilfredse med livet. Frivillige lag og foreninger er arenaer for medvirkning og en ressurs for å inkludere ulike grupper i aktiviteter som gir sosial kontakt og nettverk. Disse organisasjonene kan nå mennesker som det offentlige ofte ikke når.

Videre lesning

Sist faglig oppdatert: 01. juni 2017