10.1. Kunnskapsgrunnlag

Hvorfor er økonomi viktig for helsa?

Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Det mest dramatiske helsemålet, dødelighet, avtar tilsvarende oppover i inntektsgruppene i befolkningen. Folkehelseinstituttet omtaler sosiale helseforskjeller i folkehelserapporten.

Her er fire forklaringer på et slikt mønster.

1. Årsakssammenheng/Kausalitet

Det er mange grunner til at sammenhengen mellom økonomi og helse er sterk. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom forskjellige former for helsefremmende eller -hemmende forbruk og levekår. God økonomi gir mulighet for større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester. Dette kalles kausalitet: det er direkte årsaksforbindelser mellom økonomi og helse.

2. Sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helsetilstand /Helserelatert mobilitet – «seleksjon»

Dårlig helse medfører ofte avbrutt utdanning, svakere eller ingen tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekt. Dermed «sorteres» folk inn i ulike sosioøkonomiske grupper etter hva slags helse de har. Dette omtales som helserelatert sosial mobilitet (regjeringen.no).  Dette er trolig litt av forklaringen på hvorfor inntekt-helse-kurven er brattere i de nederste inntektsgruppene: Her oppstår det en negativ vekselvirkning mellom helse og sosioøkonomisk status. Denne typen sosial mobilitet forklarer likevel ikke de bredere mønstrene av sosial ulikhet i helse i befolkningen.

3. Samvariasjon/Korrelasjon

En tredje forklaring er at det kan finnes bakenforliggende, felles årsaker til både økonomi og helse gjerne kalt korrelasjon eller samvariasjon. I denne sammenheng vil det si at økonomi og helse opptrer sammen, men de påvirker hverandre ikke. Ofte er for eksempel yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavtlønnsyrker. Her er det ingen direkte årsakssammenheng mellom inntekt og helse, men yrke påvirker begge faktorer.

4. Inntektsulikhet

En fjerde forklaring på økonomi-helse-sammenhengen er den såkalte inntektsulikhetshypotesen. I følge denne hypotesen er økonomiske forskjeller i seg selv skadelig for folkehelsen, fordi de medfører mindre samhold og solidaritet, sterkere følelser av utilstrekkelighet, mer kriminalitet osv. Et samfunn med store inntektsulikheter vil i følge denne hypotesen ha dårligere gjennomsnittshelse enn et samfunn med små inntektsforskjeller.

Dette er en mekanisme som kan ha særlig betydning lokalt: store økonomiske forskjeller i et lokalsamfunn kan medføre mer misunnelse, mindre samhold, mer avmaktsfølelse blant dem som er dårlig stilt osv.

Noen nyttige definisjoner

Inntekt: justert husholdningsinntekt, det vil si husholdningens samlede inntekt etter skatt og overføringer, justert for antall personer i husholdningen. 

Lavinntekt (fattigdom): justert husholdningsinntekt under 60 prosent (EU) av medianinntekten i befolkningen (EUs definisjon). Ofte benyttes bare «vedvarende lavinntekt», for eksempel lavinntekt i tre sammenhengende år, for å ekskludere «tilfeldige» episoder av lavinntekt. Studenter regnes av ulike grunner som regel ikke med i norske tellinger av lavinntekt. I teksten er lavinntekt brukt synonymt med fattigdom.

Median inntekt: den inntekten som deler alle inntekter i befolkningen i to like store deler – det vil si at like mange personer tjener mindre enn medianinntekten, som de som tjener mer.

Forekomst over vedvarende lavinntekt (fattigdom)

Helseforskjeller finnes gjennom hele inntektshierarkiet. Sammenhengen mellom økonomi og helse er ikke et terskelfenomen som løses ved å løfte enkeltgrupper ut av vedvarende lavinntekt (fattigdom). Samtidig er helseforskjellen størst og tydeligst blant de gruppene som er (relativt) fattige – gruppene nederst i inntektshierarkiet.

Det har vært en endring over tid i sammensetningen av lavinntektsgruppen. Mens eldre (særlig minstepensjonister) tidligere utgjorde en vesentlig del av denne gruppen, er barn og unge voksne nå i flertall. Mesteparten av økningen i barnefattigdom har funnet sted i innvandrerbefolkningen. Sosialhjelp, langtidssykdom og enslig forsørgeransvar er vesentlige risikofaktorer for å havne i lavinntektsgruppen.

Dødelighet etter inntekt (persentiler), menn og kvinner (1999–2003)
Dødelighet etter inntekt (persentiler), menn og kvinner (1999–2003)

 

Statistikk om inntekt og økonomi

Folkehelseprofiler for kommunene (fhi.no) Inneholder statistikk på kommunenivå med indikatorer som kan bidra i kommunens arbeid med oversikt over helsetilstanden samt hvilke ressurser og utfordringer kommunen har.

Kommunehelsa statistikkbank (fhi.no) Inneholder tall for inntekt og personlig økonomi i norske kommuner, inkludert for eksempel lavinntektsandel, medianinntekt og inntektsulikhet. Flere tall, hovedsakelig på nasjonalt nivå, finnes på

Statistisk sentralbyrås temaside om inntekt og forbruk (ssb.no).

Statistisk sentralbyrå: Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016, SSB-rapport 2016/30 (ssb.no)

Videre lesing

Johan P Mackenbach, Pekka Martikainen, Caspar WN Looman, Jetty AA Dalstra, Anton E Kunst, Eero Lahelma and members of the SEdHA working group: «The shape of the relationship between income and self-assessed health: an international study». I International Journal of Epidemiology 34 (2005):286–293

Snorre Kverndokk: «Inntekt, inntektsulikhet og helse». I Økonomisk forum 9/2006, s. 22–31

Richar Wilkinson og Kate Pickett: «Ulikhetens pris; hvorfor likere fordeling er bedre for alle». Oslo: Res Publica, 2012

Sist faglig oppdatert: 05. juli 2019