10.3. Eksempler

Her følger et tenkt eksempel på hvordan en kommune – her kalt Friskvik - kan utforme økonomiske virkemidler i et folkehelseperspektiv. Ingenting i eksempelet er hentet fra faktisk kommunalt arbeid, men alt kunne ha vært det.

​Det gjøres her ikke noe forsøk på å vise reelle beslutningsprosesser. I praksis foregår tiltaksutforming i kompliserte prosesser som inkluderer mange sektorer og aktører. Her er det imidlertid lagt vekt på begrunnelse og resultat, ikke prosess.

Kommuneplanen

Friskvik kommune har «Mindre sosiale helseforskjeller» som et av målene i kommuneplanens samfunnsdel. Det er formulert delmål på en rekke områder, inkludert økonomi: «Dårlig økonomi skal ikke ekskludere noen fra deltakelse». Spørsmålet er hvordan målet kan omsettes i tiltak?

Befolkningsgrunnlag

Et naturlig utgangspunkt er befolkningsgrunnlaget i kommunen. Balansen mellom tiltak som kommer alle til gode, og tiltak som er rettet mot særskilt utsatte grupper, må blant annet avveies ut fra størrelsen på inntektsforskjellene, og størrelsen på lavinntektspopulasjonen. Dersom lavinntektspopulasjonen er stor, bør det i tillegg undersøkes hvilke grupper som dominerer innenfor denne populasjonen.

Universelle tiltak

I Friskviks folkehelseprofil (fra Folkehelseinstituttet) går det fram at inntektsulikhetene i kommunen er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for både fylket og landet. Friskvik har imidlertid ambisjoner om å være bedre enn gjennomsnittskommunen, og bestemmer seg derfor for å redusere renovasjonsavgiften med ti prosent. Dette vil ikke påvirke den statistiske inntektsulikheten, men det vil likevel bidra til å bedre økonomien i så å si samtlige husholdninger i kommunen.

Risikogrupper

I Friskviks folkehelseprofil går det fram at lavinntektsgruppen i kommunen er overraskende stor, og større enn både landsgjennomsnittet og nivået i nabokommunene. Ved hjelp av befolkningsstatistikk fra SSB finner man ut at barnefamilier trolig er en hovedkomponent i denne risikopopulasjonen.

Barnehagesatsene er allerede inntektsgradert, men skolefritidsordningen er ikke gradert. Kommunen bestemmer seg derfor for å innføre inntektsgradert foreldrebetaling i skolefritidsordningen. Systemet som innføres er likt det som allerede gjelder for foreldrebetaling i barnehagene. Det er derfor administrativt overkommelig. Overgangen fra barnehage til skole vil derved også bli enklere for mange husholdninger rent økonomisk.

Andre tiltak

En brukerundersøkelse i Friskvik kommune har vist at mange sliter med å betale kommunale regninger. Som et tredje tiltaksområde i økonomidelen av ulikhetssatsningen blir det derfor besluttet å gjennomgå faktureringsrutinene.

En del tjenester og avgifter, blant andre skolefritidsordning og barnehage, faktureres månedlig, mens en del andre avgifter som vann, avløp og renovasjon bare faktureres to ganger i året. Siden et flertall av husholdningene uansett mottar månedlige fakturaer, viser det seg relativt enkelt å legge om faktureringsrutinene slik at alle husholdninger mottar fakturaer for samtlige kommunale tjenester månedlig og på samme oversiktlige regning.

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2017