4. Fysisk aktivitet – lokalt folkehelsearbeid

Kommunene har en viktig oppgave å legge til rette for helsefremmende nærmiljø, jamfør folkehelseloven. Barn har rett til en god fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter tilpasset alderen. FNs barnekonvensjon poengterer at det skal arbeides for barns rett til å delta i og oppmuntre tilgangen til og like muligheter for rekreasjons- og fritidsaktiviteter (1).

Tilrettelegging for aktivitetsvennlige nærmiljøer som kan få flere til å gå, er et viktig tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller. Ved daglige reiser til fots ser vi en omvendt gradient. Det er flere som går blant dem med lavest utdanning, enslige, de med lavest egen inntekt/husholdningsinntekt, sammenlignet med dem med høyest utdanning, par med eller uten barn og dem i kategoriene med høyest inntekt (2). Det er mindre sosiale forskjeller ved aktiviteter som gåturer i naturomgivelser i nærheten av bolig (3), enn ved andre aktiviteter som sykling, langrenn eller svømming hvor de sosiale forskjellene er større (4).

Det er godt dokumentert at aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer og områder for friluftsliv som stimulerer til fysisk aktivitet for alle, er effektivt og et prioritert tiltak for å få øke fysisk aktivitetsnivået i befolkningen (5, 6, 7, 8, 9, 10, 11). Det er spesielt viktig med lokale nærfriluftsområder i områder med fortetting og i utsatte områder med trangboddhet.

Friluftsliv kan være en nøkkel til å få med mange som i dag er inaktive. Tall fra SSB viser at 93% i 2021 oppga at de har gått i parker eller naturomgivelser i nærheten av bolig sist år (12).  Å være fysisk aktiv i naturen og nærmiljøet er den aktiviteten nordmenn oppgir at de helst ønsker å gjøre mer av. Det er gjort beregninger som viser at friluftslivet har en stor velferdsgevinst (13).

Naturen har et ubenyttet potensiale for å forbedre folkehelsen både fysisk, mentalt og sosialt (14). Gåing er den vanligste fysiske aktiviteten i alle aldersgrupper. Å drive med fysisk aktivitet i naturen og i nærmiljøet skårer høyest når det gjelder det folk ønsker å gjøre mer av i hverdagen. Barn og unge, voksne og eldre er mer fysisk aktive dersom parker, grøntområder, anlegg for rekreasjon, mosjon og idrett, kollektivtransport, servicetilbud og butikker ligger i nærheten av hjemmet og/eller arbeidsplassen.

Nærmiljøer og lokalsamfunn må utvikles slik at de legger til rette for aktivitet og deltakelse for alle, og der det føles trygt å bli eldre. Aldersvennlige nærmiljøer og lokalsamfunn er et av områdene som omtales i regjerningens strategi for et aldersvennlig samfunn Flere år, flere muligheter, fra 2016. For mange eldre er aktiviteter langt unna bostedet en utfordring. For å stimulere til fysisk aktivitet hos eldre, er det viktig med tilbud nær der de bor. Seniorers bruk og behov for ivaretakelse og tilrettelegging av friluftsområder i nærmiljøet er en del av Miljødirektoratets nærmiljøprosjekt om tilrettelegging av grøntområder (15).

Det er gjennom tverrsnittstudier vist at voksne som bor 1-10 min fra et friområde/park/turvei har et gjennomsnittlig aktivitetsnivå som er høyere enn dem som bor lengre fra (16). Godt tilrettelagte bo- og nærmiljøer har betydning for utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner.  

Referanser

1. Barne- og familiedepartementet (2003) FNs konvensjon om barnets rettigheter, Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989 Ratifisert av Norge 8. januar 1991 Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Artikkel 31, Norge. Nettdokument: www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf, lastet  25.03.2020.
2. Transportøkonomisk institutt (2021) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2018/19. Nøkkelrapport. ISBN 978-82-480-2368-5
3. SSB (2021) 13376: Deltatt på ulike fritidsaktiviteter siste 12 måneder, etter utdanningsnivå, statistikkvariabel, år og friluftslivsaktivitet   https://www.ssb.no/statbank/table/13376, Lest 27.03.2023.
4. SSB (2021) 13392: Trening siste 12 måneder, etter treningsaktivitet, statistikkvariabel, år og utdanningsnivå, https://www.ssb.no/statbank/table/13392. Lest 27.03.2023.
5. The National Institute for Health and Care Excellence (2019). Physical activity: encouraging activity in the community. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/qs183/resources/physical-activity-encouraging-activity-in-the-community-pdf-75545719693765, lastet 26.02.2020
6. The National Institute for Health and Care Excellence (2018). Physical activity and the environment. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/ng90/resources/physical-activity-and-the-environment-pdf-1837748441797, lastet 26.02.2020
7. Verdens helseorganisasjon (2018). Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf, lastet 26.02.2020
8. Verdens helseorganisasjon (2017). Tackling NCDs"Best buys" and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/259232/WHO-NMH-NVI-17.9-eng.pdf;jsessionid=9F297220DD165649F79C114E16853753?sequence=1, lastet 26.02.2020
9. Verdens helseorganisasjon (2015). Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025. København: Danmark. Nettdokument: https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289051477, lastet 26.02.2020
10. Hunter, R. F. og medarbeidere (2015). The impact of interventions to promote physical activity in urban green space: a systematic review and recommendations for future research. Soc Sci Med, 124, 246-256.
11. SSB (2021) Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen Nettdokument: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/idrett-og-friluftsliv/statistikk/idrett-og-friluftsliv-levekarsundersokelsen
12. Smith, M. (2017). Systematic literature review of built environment effects on physical activity and active transport - an update and new findings on health equity. Int J Behav Nutr Phys Act, 14(1), 158
13. Strøm S, Rasmussen I, Hernæs Ø og Toftdahl H (2016) Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv. Vista analyse, Rapport, 2016/36. Nettdokument: https://www.vista-analyse.no/no/publikasjoner/samfunnsokonomiske-virkninger-av-friluftsliv/, lastet 30.04.2020.
14. Lærke M., Hartmeyer R., Kjeldsted E., Mygind E., Bentsen P. (2018) Viden om friluftslivs effekter på sundhed – resultater fra en systematisk forskningsoversigt. Friluftsrådet i samarbeid med København universitet og Steno Diabetes Center Copenhagen 2018. Nettdokument: https://www.researchgate.net/publication/325818535_Viden_om_friluftslivs_effekter_pa_sundhed_-_resultater_fra_en_systematisk_forskningsoversigt, lastet 29.04.2020.
15. Departementene (2016) Flere år flere muligheter. Regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn. Nettdokument: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/flere-ar--flere-muligheter/id2477934/ , lastet 29.04.2020.
16. Helsedirektoratet (2015) Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge - Nasjonal kartlegging 2014-2015. Nettdokument: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter/Fysisk%20aktivitet%20og%20sedat%20tid%20blant%20voksne%20og%20eldre%20i%20Norge.pdf, lastet 29.04.2020.

Hver uke gjennomføres det over 100 millioner reiser i Norge, over 1/3 av dem er til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Det er anbefalt og dokumentert at bedre tilrettelegging for gående og syklende og god tilgang på kollektivtransport og stimuleringstiltak er viktig for at folk skal gå og sykle mer i hverdagen (5, 6, 7, 8). Derfor bør det prioriteres tilrettelegging for gåing, sykling og god kollektivtransporttilbud.

Fysisk aktivitet ved reise er den aktivitetsformen som flest gjør mest regelmessig hver dag. I Norge gjennomføres drøyt 5 millioner reiser med fysisk aktivitet hver dag, det baserer seg på at vi i gjennomsnitt gjennomfører vi 2,8 daglige reiser (9), med en befolkning i 2020 på 5,4 millioner tilsvarer det totalt drøyt 15 millioner reiser hver dag. Omtrent 35 % av disse reisene, ca 5,2 millioner reiser per dag, gjøres til fots, på sykkel eller med kollektivtransport der start og slutt oftest er til fots eller på sykkel.

Systematisk arbeid vil kunne føre til at flere går mye mer i hverdagen. Kampanjearbeid i massemedia, lokale initiativ og endringer av nærmiljøet er tre innsatsområder som har vist å kunne få flere til å gå mer i hverdagen (10).

Over 80 prosent av befolkningen bor i byer og tettsteder (11). I byene er målet med byvekstavtaler og belønningsavtaler å sikre at all økning i transport tas gjennom gange, sykling og bruk av kollektivtrafikk og sikre nullvekst for persontransport med bil, for å hindre økt forurensning og dårligere framkommelighet (12).

Nasjonal transportplan (regjeringen.no), Nasjonal gåstrategi (vegvesen.no) og Nasjonal sykkelstrategi (vegvesen.no) er andre nasjonale dokumenter for å legge til rette for økt mobilitet.

Samfunnsøkonomiske beregninger viser at innbyggerne i Norge kan vinne drøyt 400 000 ekstra kvalitetsjusterte leveår hvert år dersom alle hadde oppfylt anbefalingene for fysisk aktivitet. Det innebærer flere friske innbyggere og flere som lever lenger uten sykdom (13).

Med en økende aldrende befolkning, er dette et tiltak som bidrar til å gjøre nærmiljøet mer aldersvennlig, slik at eldre mennesker kan delta, leve aktive liv og bevare sin selvstendighet så lenge som mulig. Et finmasket nett for gående har stor betydning for eldres muligheter til å være fysisk aktive i nærmiljøet.

Referanser

1. Sykkelbynettverket (2020) Sykkelbyundersøkelser. Norge
2. Slik har Trondheim lykkes med å få bedre by (transport). (2018). [nettdokument]. Oslo: vegvesen.no. Hentet 26.02.2020 fra:  https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/nasjonalt/slik-har-trondheim-lykkes-med-a-fa-bedre-bytransport/
3. Statens vegvesen (2018) Forbedring av eksisterende snarveier gir befolkningen gode grunner til å ta beina fatt. Nettdokument: https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/miljovennlig-transport/sykkeltrafikk/enkle-tiltak/snarveier
4. Den Norske Turistforening (2019) Byløypa – vinterperle. Nettdokument:  https://ut.no/turforslag/1115016/bylypa-vinterperle, lastet 20.03.2020.
5. The National Institute for Health and Care Excellence (2019). Physical activity: encouraging activity in the community. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/qs183/resources/physical-activity-encouraging-activity-in-the-community-pdf-75545719693765, lastet 26.02.2020
6. The National Institute for Health and Care Excellence (2018). Physical activity and the environment. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/ng90/resources/physical-activity-and-the-environment-pdf-1837748441797, lastet 26.02.2020
7. Verdens helseorganisasjon (2017). Tackling NCDs"Best buys" and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/259232/WHO-NMH-NVI-17.9-eng.pdf;jsessionid=9F297220DD165649F79C114E16853753?sequence=1, lastet 26.02.2020
8. Verdens helseorganisasjon (2023) Technical Annex (version dated 26 December 2022) Updated Appendix 3 of the WHO Global NCD Action Plan 2013-2030, https://cdn.who.int/media/docs/default-source/ncds/mnd/2022-app3-technical-annex-v26jan2023.pdf, Lastet 27.04.2023.
9. Transportøkonomisk institutt (2021) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2018/19. Nøkkelrapport. ISBN 978-82-480-2368-5
10. Charlie Foster, Paul Kelly, Hamish A B Reid, Nia Roberts, Elaine M Murtagh, David K Humphreys, et al What works to promote walking at the population level? A systematic review Br J Sports Med. 2018 Jun;52(12):807-812. doi: 10.1136/bjsports-2017-098953.
11. SSB (2022) Tettsteders befolkning og areal, www.ssb.no/befolkning/folketall/statistikk/tettsteders-befolkning-og-areal. Lest 17.04.2023.
12. Regjeringen (2022) Byvekstavtaler og belønningsavtaler, www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/kollektivtransport/belonningsordningen-bymiljoavtaler-og-byvekstavtaler/id2571977/. Lest 17.04.2023.
13. Helsedirektoratet (2014) Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet Innspill til departementets videre arbeid for økt fysisk aktivitet og redusert inaktivitet i befolkningen. Oslo: Nettdokument. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-for-fysisk-aktivitet-innspill-til-departementet, lastet 25.03.2020.

Barn og unge bruker en stor del av våken tid i barnehage og skole. Mange av de minste barna bruker mesteparten av våken tid i barnehage og skole.

Det er god dokumentasjon for at fysisk aktivitet er avgjørende for normal vekst og utvikling blant barn og unge Det er vist en sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring blant barn og unge (2). Fysisk aktivitet har akutte positive effekter på hjernen, som blant annet medfører økt oppmerksomhet, positiv effekt på følelsesregulering, bedret minne, arbeidsminne og eksekutive funksjoner så som problemløsning, planlegging og organisering av hverdagen. De akutte effektene er større hos barn og unge, noe som er fordelaktig knyttet til læringsituasjon. Mindre doser fysisk aktivitet har for eksempel akutte positive effekter på redusert blodtrykk etter aktivitet, forbedret blodsukkerregulering og økt energiforbruk. Dersom intensiteten økes, vil mange av de positive effektene forsterkes (2).

Barnehage og skole er viktige arenaer for å fremme barns helse generelt og fysisk aktivitet spesielt. (3, 4, 5, 6, 7). Innsatser for å styrke undervisningen om fysisk aktivitet, så som kroppsøving og stimulere til fysisk aktivitet for alle barn og unge på og etter skolen, er anbefalte tiltak (8). Innsatsene i barnehage og skole er avgjørende for barn og unges utvikling og for å utjevne sosiale forskjeller i helse.

En større nasjonal undersøkelse i ungdomskolene (udir.no) viste at økt fysisk aktivitet i skolen hadde positive effekter på læringsmiljø og læring (9). Barna bruker en stor del av oppveksten barnehagers og skolers uteområder. En rapport fra 2019 viser at for skolers uteområder ser det ut til å gå en smertegrense når arealstørrelsen er mindre enn 20 kvadratmeter per elev. Små uteområder gjør det vanskelig å innpasse variert terreng og stor nok variasjon for bruk – noe som igjen kan bidra til mindre aktivitet. Mange barn på lite areal gir også mindre rom for at elevene kan trekke seg tilbake alene, eller i mindre grupper (10).

Referanser

1. Barne- og familiedepartementet (2003) FNs konvensjon om barnets rettigheter, Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989 Ratifisert av Norge 8. januar 1991 Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Artikkel 31, Norge. Nettdokument: www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf, lastet  25.03.2020.
2. 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee. 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report. Washington, DC: U.S. Department of Health and Human Services, 2018. Nettdokument: https://health.gov/paguidelines/second-edition/report/, lastet 17.04.2023
3. The National Institute for Health and Care Excellence (2019). Physical activity: encouraging activity in the community. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/qs183/resources/physical-activity-encouraging-activity-in-the-community-pdf-75545719693765, lastet 26.02.2020.
4. The National Institute for Health and Care Excellence (2018). Physical activity and the environment. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/ng90/resources/physical-activity-and-the-environment-pdf-1837748441797, lastet 26.02.2020.
5. Verdens helseorganisasjon (2018). Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf, lastet 26.02.2020.
6. Verdens helseorganisasjon (2017). Tackling NCD's "Best buys" and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/259232/WHO-NMH-NVI-17.9-eng.pdf;jsessionid=9F297220DD165649F79C114E16853753?sequence=1, lastet 26.02.2020.
7. Verdens helseorganisasjon (2015). Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025. København: Danmark. Nettdokument: https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289051477, lastet 26.02.2020.
8. Verdens helseorganisasjon (2023) Technical Annex (version dated 26 December 2022) Updated Appendix 3 of the WHO Global NCD Action Plan 2013-2030, https://cdn.who.int/media/docs/default-source/ncds/mnd/2022-app3-technical-annex-v26jan2023.pdf, Lastet 27.04.2023.
9. Kolle E., Steene-Johannessen J., Sävfenbom R. (2019) Hovedrapport School in Motion. Norges idrettshøgskole: Norge, Nettdokument: https://www.udir.no/contentassets/00554e6be9104daeb387287132cef1e0/sluttrapport-scim.pdf, lastet 26.02.2020
10. Halvorsen Thoren K.H., Nordbo E.C.A., Nordh, H., Ottesen I.O. (2019) Uteområder i barnehager og skoler: Hvordan sikre kvalitet i utformingen. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Norge. Nettdokument: https://www.nmbu.no/download/file/fid/41701, lastet 26.02.2020.
11. Vestfold og Telemark fylkeskommune (2020). Liv og røre. Nettdokument: https://www.vtfk.no/meny/tjenester/opplaring-og-folkehelse/folkehelse/liv-og-rore/#heading-h2-2

En stor del av befolkningen er i arbeid og en betydelig andel av landets befolkning er ansatte i eller i tilknytning til en kommunene der kommunens arbeid er viktig for arbeidshverdagen. Årlig fører uhelse til store helsetap, helsekostnader, sykefravær, uførhet og produksjonsbortfall (2).

I rapporten «Smart mosjon i arbeidslivet» er fysisk aktivitet på arbeidsplassen dokumentert med en rekke helseeffekter for de ansatte (1).

Fysisk aktivitet til og fra og på arbeidsplassen eller fravær av fysisk aktivitet på arbeidsplassen påvirker vår helse. Blant annet Verdens helseorganisasjon (3, 4, 5, 6) og The National Institute for Health and Care Excellence (NICE) trekker frem tiltak på arbeidsplassen som viktige for å øke fysisk aktivitetsnivået i løpet av dagen (7). De nasjonale rådene om fysisk aktivitet for voksne og eldre sier at voksne og eldre bør være fysisk aktive med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter med høy intensitet per uke. Økt dose aktivitet gir større helsegevinst. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere dager i uken.

Omtrent 35 prosent av arbeidsreisene gjøres til fots, på sykkel eller med kollektivtransport (8). For mange er det et stort potensial ved å være fysisk aktive på hele eller deler av reisen til og fra arbeid.

I gjennomsnitt tilbringer voksne og eldre cirka 60 prosent av våken tid i ro - altså stillesittende. Det vil si omtrent 9 timer daglig. Mye stillesitting kan være helseskadelig (9), spesielt dersom aktivitetsnivået er lavt (10). Voksne og eldre anbefales å redusere tiden i ro. Lange perioder med stillesitting bør avbrytes med lett aktivitet. Rådet om å redusere stillesitting gjelder også de som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Det er vist at for å kompensere for mye stillesitting må voksne utøve minst en times moderat fysisk aktivitet hver dag (11).

Arbeidsmiljølovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger (§ 1 første ledd). Videre sier loven at arbeidsgivere har plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne (arbeidstilsynet.no). Dette skal gjøres systematisk gjennom bedriftens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (§3-4).

Referanser

1. I Dalager T, Faber Hansen A, Holtermann A, Sjøgaard G, Søgaard K (2019). Intelligent motion. Rapport til udarbejdelse af 'smart mosjon i arbejdslivet' (sdu.dk). Syddansk universitet: Danmark.
2. Helsedirektoratet (2019) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015 Sykdomsbyrde,helsetjeneste kostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper, Nettdokument: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnskostnader-ved-sykdom-og-ulykker/, lastet 16.05.2023
3. Verdens helseorganisasjon (2018). Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf, lastet 26.02.2020.
4. Verdens helseorganisasjon (2017). Tackling NCDs"Best buys" and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/259232/WHO-NMH-NVI-17.9-eng.pdf;jsessionid=9F297220DD165649F79C114E16853753?sequence=1, lastet 26.02.2020.
5. Verdens helseorganisasjon (2015). Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025. København: Danmark. Nettdokument: https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289051477, lastet 26.02.2020.
6. Verdens helseorganisasjon (2023) Technical Annex (version dated 26 December 2022) Updated Appendix 3 of the WHO Global NCD Action Plan 2013-2030, https://cdn.who.int/media/docs/default-source/ncds/mnd/2022-app3-technical-annex-v26jan2023.pdf, Lastet 27.04.2023.
7. The National Institute for Health and Care Excellence (2019). Physical activity: encouraging activity in the community. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/qs183/resources/physical-activity-encouraging-activity-in-the-community-pdf-75545719693765, lastet 26.02.2020.
8. Statens Vegvesen (12. februar 2020) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2018. [nettdokument]. Oslo: Statens Vegvesen. Hentet 29. april 2020 fra https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/transport/reisevaner/reisevaner-2018
9. Ekelund U, Tarp J, Steene-Johannessen J, Hansen BH, Jefferis B, Fagerland MW Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. BMJ. 2019 Aug 21;366:l4570. doi: 10.1136/bmj.l4570.
10. Ekelund U, Steene-Johannessen J, Brown WJ, Fagerland MW, Owen N, Powell KE, et al. Does physical activity attenuate, or even eliminate, the detrimental association of sitting time with mortality? A harmonised meta-analysis of data from more than 1 million men and women. Lancet. 2016 Sep 24;388(10051):1302-10. doi: 10.1016/S0140-6736(16)30370-1. Epub 2016 Jul 28.
11. Helsedirektoratet (2022) Nettdokument: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre#voksne-bor-kompensere-for-stillesitting-ved-a-vaere-ekstra-aktive-den-ovrige-tiden, Lastet 27.04.2023.

Kommuner skal ifølge folkehelseloven legge til rette for samarbeid med frivillig sektor, jf. § 4 tredje ledd. (2) Flere strategidokumenter poengterer behovet for samhandling med frivillig sektor og ideelle aktører (1, 3). Frivillige aktører er viktige i arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet lokalt (4, 5, 6, 7, 8)

Frivillig sektor bidrar med store verdier til samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en viktig rolle i den nordiske og norske demokratiske modellen. Frivillige organisasjoner er pådrivere og viktige kanaler for interessegrupper og engasjerte innbyggere. Idretten engasjerer en stor andel av barn, unge og voksne over hele landet. Frivillighet gir gode muligheter for eldre mennesker til å være aktive med meningsfulle oppgaver, spesielt i overgang fra arbeid til pensjonisttilværelsen. Mange eldre er selv frivillige og deltar i aktiviteter arrangert av frivillige organisasjoner.  

Frivillig sektor legger til rette for mye rekreasjons- og fritidsaktivitet i Norge. Barn har rett til en god fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer er tilpasset alder. FNs barnekonvensjon sier videre at man skal fremme barns rett til å delta i og oppmuntre tilgangen til og like muligheter for rekreasjons- og fritidsaktiviteter. Dette gjelder både funksjonsfriske- og funksjonshemmede barn. (9) Kommunene har her en avgjørende rolle, ofte i samarbeid med frivilligheten.

Regjeringen legger i nasjonale forventinger fra 2019 (regjeringen.no) vekt på at blant annet frivillig sektor kan delta i planprosessene. Helhetlig planlegging for egenorganisert fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, utviklet i god dialog med innbyggere, legger grunnlaget for at planer er i tråd med befolkningens aktivitetsutvikling og etterspørsel.

Referanser

1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015) Samarbeid mellom frivillige og kommuner Oslo: nettdokument. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/samarbeid-mellom-frivillige-og-kommuner/id2439324/, lastet 25.03.2020.
2. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) (2012) LOV-2011-06-24-29, LOV-2018-06-22-83 fra 01.11.2019, LOV-2019-06-21-46 fra 01.07.2019. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-29, lastet 25.03.2020.
3. Kulturdepartementet (2018) Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivilligheitspolitikken. Oslo: nettdokument: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20182019/id2621384/?ch=1, lastet 25.03.2020.
4. Verdens helseorganisasjon (2018). Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf, lastet 26.02.2020.
5. Verdens helseorganisasjon (2017). Tackling NCDs"Best buys" and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/259232/WHO-NMH-NVI-17.9-eng.pdf;jsessionid=9F297220DD165649F79C114E16853753?sequence=1, lastet 26.02.2020.
6. Verdens helseorganisasjon (2015). Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025. København: Danmark. Nettdokument: https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289051477, lastet 26.02.2020.
7. The National Institute for Health and Care Excellence (2019). Physical activity: encouraging activity in the community. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/qs183/resources/physical-activity-encouraging-activity-in-the-community-pdf-75545719693765, lastet 26.02.2020.
8. The National Institute for Health and Care Excellence (2018). Physical activity and the environment. London: England. Nettdokument: https://www.nice.org.uk/guidance/ng90/resources/physical-activity-and-the-environment-pdf-1837748441797, lastet 26.02.2020.
9. Barne- og familiedepartementet (2003) FNs konvensjon om barnets rettigheter, Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989 Ratifisert av Norge 8. januar 1991 Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Artikkel 23 og 31, Norge. Nettdokument: www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf, lastet 25.03.2020.

Private aktører er viktige i samspillet for å utfører sentrale oppgaver i vårt lokalmiljø og samfunn. (1, 2, 4) I global handlingsplan for økt fysisk aktivitet som Verdens helseorganisasjon lanserte i 2018 blir private aktører fremhevet som viktige aktører og det oppfordres til samhandling.(4) De er derfor en viktig samarbeidspartner for stat, kommune og frivillighet i arbeidet med å legge til rette for at alle skal kunne være fysisk aktive.

Private aktører er sentrale tilretteleggere for fysisk aktivitet eller informasjonskanaler knyttet til temaer om fysisk aktivitet i forbindelse med f.eks. barnehagen, idretts- og dansetilbud, bygging av veier, nærmiljø og hus, ved transport, i helse- og omsorg, på treningssentre, frittstående trenere, ved digitale tjenester, i butikker, ulike medier mm. 

En rekke aktører som for eksempel treningssenterbransjen, andre private treningstilbud eller sportsbransjen bidrar til å holde det fysiske aktivitetsnivået på det nivået vi har i dag. Stadig flere i Norge betaler for å drive mosjon og fysisk aktivitet. Omtrent 1 million trener innimellom på treningssentre, 60 prosent kvinner og 40 prosent menn, og det er en høyere andel av personer med høyere inntekt og utdanning. (5, 6) I tillegg kommer dem som trener i lokaler som ligner på treningssentre på skoler, jobb, hoteller og hjemme.

Referanser

1. Verdens helseorganisasjon (2017). Tackling NCDs"Best buys" and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/259232/WHO-NMH-NVI-17.9-eng.pdf;jsessionid=9F297220DD165649F79C114E16853753?sequence=1, lastet 26.02.2020.
2. Verdens helseorganisasjon (2015). Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025. København: Danmark. Nettdokument: https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289051477, lastet 26.02.2020.
3. World Cancer Research Fund (2009). Policy and Action for Cancer Prevention. Food, Nutrition, and Physical Activity: a Global Perspective. Washington DC: U.S.
4. Verdens helseorganisasjon (2018). Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf, lastet 26.02.2020.
5. Statistisk sentralbyrå (2016) Vi trener mer enn før. Oslo: nettdokument. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/vi-trener-mer-enn-for
6. Virke trening (2019) Treningssenterbransjen 2019. Rapport Virke trening.

Verdens helseorganisasjon mener at informasjons- og kampanjetiltak som stimulerer til økt fysisk aktivitet i kombinasjon med lokale tiltak, er det viktigste tiltakene for å få flere fysisk aktive. (1) Informasjons- og kampanjearbeid trekkes frem i globalt og europeisk handlingsplan fra Verdens helseorganisasjon. (2, 3) Mediene har en viktig rolle i å påvirke vår adferd. (4) Det må jobbes med kampanje- og holdningsarbeid  over tid og med gjentakende budskap mot ulike målgrupper. (5)

Referanser

1. Verdens helseorganisasjon (2017). Tackling NCDs"Best buys" and other recommended interventions for the prevention and control of noncommunicable diseases. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/259232/WHO-NMH-NVI-17.9-eng.pdf;jsessionid=9F297220DD165649F79C114E16853753?sequence=1, lastet 26.02.2020
2. Verdens helseorganisasjon (2018). Global action plan on physical activity 2018–2030: more active people for a healthier world. Geneva: Schweiz. Nettdokument: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/272722/9789241514187-eng.pdf, lastet 26.02.2020.
3. Verdens helseorganisasjon (2015). Physical activity strategy for the WHO European Region 2016–2025. København: Danmark. Nettdokument: https://www.who.int/europe/publications/i/item/9789289051477, lastet 26.02.2020.
4. World Cancer Research Fund (2009). Policy and Action for Cancer Prevention. Food, Nutrition, and Physical Activity: a Global Perspective. Washington DC: U.S.
5. Wakefield MA1, Loken B, Hornik RC. Use of mass media campaigns to change health behaviour. Lancet. 2010 Oct 9;376(9748):1261-71. doi: 10.1016/S0140-6736(10)60809-4.

Anbefalinger og støtte til fysisk aktivitet og andre levevaner innarbeides i alle nye nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og pakkeforløp for helsetjenesten. Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er viktig for helhetlig oppfølging og koordinerte tjenester og forløp.

Aktivitetshåndboken gir oppsummert kunnskap om effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling, og anbefalinger på individ- og gruppenivå. Boken retter seg mot helsepersonell og beskriver også hvordan man fremmer atferdsendring.

Kommunene er gjennom helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. (jf. § 3-2). Frisklivssentraler er en utprøvd og evaluert modell, og en anbefalt måte å organisere slike helse- og omsorgstjenester på.

Helsedirektoratet har utgitt Veileder for kommunale frisklivssentraler som gir anbefalinger og kvalitetskrav for etablering, organisering og innhold. Frisklivssentralene er en del av de kommunale rehabilitering, lærings- og mestringstilbudene. Veilederen, oversikt over kommuner med frisklivssentraler og mer informasjon finnes på Helsedirektoratets nettsider.

Samtaler om fysisk aktivitet, rådgivning og veiledning fra helsepersonell øker sannsynligheten for at folk kommer i gang med fysisk aktivitet og etablerer gode aktivitetsvaner. Befolkningen har høy tillit til informasjon om fysisk aktivitet fra helsepersonell

Mange eldre uttrykker at de i for liten grad får tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Brukerundersøkelser og annen kunnskap peker på at dette er områder helse- og omsorgstjenestene kan bli bedre på. (1)

Kvinner som er regelmessig fysisk aktive i svangerskapet, opplever enklere svangerskap og fødsler og har mindre ugunstig vektøkning sammenlignet med kvinner som er mindre fysisk aktive i svangerskapet. Den største helsegevinsten av økt fysisk aktivitet er hos gravide som i utgangspunktet var inaktive eller som var litt aktive. Å stille noen enkle spørsmål om fysiske aktivitetsvaner har vist seg å være effektivt for å motivere til økt aktivitetsnivå.

Referanser

1. Leve hele livet - kvalitetsreformen for eldre [nettdokument], Oslo: Helsedirektoratet, https://www.helsedirektoratet.no/tema/leve-hele-livet-kvalitetsreformen-for-eldre, lastet 30.04.2020

2. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30

3. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.

4. Helsedirektoratet (2019). Veileder for kommunale frisklivssentraler. Etablering, organisering og tilbud.

5. Leve hele livet - kvalitetsreformen for eldre

6. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/

7. Helsedirektoratet (2019) Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

8. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no)

9. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no)

10. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

11. Ommundsen Y, Aadland A. (2009) Inaktive voksne i Norge. Hvem er inaktive og hva motiverer til fysisk aktivitet.