KAPITTEL 10. 1
​Kunnskapsgrunnlag

Kostholdets betydning for helse og trivsel

God ernæring er en av forutsetningene for tilfredsstillende vekst og utvikling hos foster, spedbarn, barn og ungdom. Kostholdet er viktig både for å forebygge sykdom og for å fremme god helse. Et balansert, variert og fullverdig kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft og type 2-diabetes samt overvekt, forstoppelse, tannråte og jernmangel.

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold viser flere positive utviklingstrekk. Spesielt har forbruket av grønnsaker og frukt økt betydelig over tid, og forbruket av sukker har gått ned de siste ti årene. Likevel har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av sykdommer og helseproblemer. Vi spiser for mye søtsaker og for lite fisk, og inntaket av mettet fett er høyere enn anbefalt. I tillegg er saltinntaket dobbelt så høyt som det burde være. Usunt kosthold er ifølge Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge (fhi.no) den risikofaktoren med høyest bidrag til den norske sykdomsbyrden, enten man ser på helsetap, dødelighet eller summen av disse.

Måltidene utgjør viktige samlingspunkt mellom mennesker i alle aldre. Måltidene har betydning for barns og unges trivsel og læring, sosiale kompetanse og kulturelle samhandling. I arbeidslivet blir måltider brukt som trivselsfaktor for å øke nærvær og fellesskap. I helse- og omsorgstjenesten kan et godt spisemiljø ha stor betydning for både helse og trivsel.

Kostholdet ved forskjellige aldre

Sped- og småbarn

Spedbarn har et relativt stort behov for vitaminer og mineraler i forhold til energibehovet, og det er derfor viktig at kosten er næringsrik, variert og godt sammensatt. Jern og vitamin D er næringsstoffer det særlig kan bli for lite av i sped- og småbarnsalderen. En landsomfattende undersøkelse fra 2013 viser at en stor andel av spedbarn i Norge ammes. Sammenligninger med tidligere data (Spedkost 2006–07) viser at andelen som ammes i første levehalvår er nokså lik, mens det er færre som i dag blir ammet i andre levehalvår.

Barn og unge i skolealder

Barn og unge har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt, og deres kosthold er derfor spesielt viktig. Kostholdet til barn og unge er stort sett i tråd med nasjonale anbefalinger, men inntaket av grønnsaker, frukt, fisk og sjømat er lavt. Kostholdsundersøkelser viser at mange får i seg for mye mettet fett og tilsatt sukker. Når det gjelder vitaminer og mineraler er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for jern og vitamin D.

Andelen barn og unge som sier de spiser frokost daglig synker med økende alder. Det samme gjelder for daglig inntak av grønnsaker og frukt (HEVAS-undersøkelsen 2016, uib.no).

Voksne

Den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 (2010-11) blant voksne mellom 18 og 70 år, viser at det er få som tilfredsstiller myndighetenes kostråd om inntak av grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. Studien viste også at personer med lang utdanning har sunnere kosthold enn personer med kortere utdanning.  

Eldre

Energibehovet til eldre er nært knyttet til muskelmasse og aktivitetsnivå, og reduseres vanligvis med økende alder. Behovet for vitaminer og mineraler et det samme eller økt. Behovet for protein og vitamin D øker fra henholdsvis 65 og 75 års alder. Norkost 3 tyder på at friske eldre i gjennomsnitt har et godt kosthold.

Noen eldre kan være plaget av dårlig matlyst og redusert tørst som kan føre til ensidig kost og for lite væskeinntak. Medisiner kan forårsake munntørrhet og hemme matlysten. Det er også viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til munn- og tannhelse i denne gruppen. Kroppslige endringer og sykdommer kan innvirke på aktivitetsnivå, matinntak, matlyst, næringsbehov og ernæringsstatus.

Det er viktig å fremme et sunt kosthold for å forebygge et for lavt inntak av energi og næringsstoffer i denne aldersgruppen.

Sosioøkonomiske forskjeller i kostholdet

En stor utfordring i ernæringsarbeidet er å identifisere og implementere tiltak som har en utjevnende effekt på sosiale forskjeller i kosthold. Flere undersøkelser viser at kosthold henger sammen med sosioøkonomisk status ved at personer med lavere sosioøkonomisk status generelt har et mindre sunt kosthold.

Blant barn og unge henger både måltidsmønster og kosthold sammen med sosioøkonomisk status. HEVAS-undersøkelsen (2016) viser at barn og unge fra familier med høy sosioøkonomisk status hyppigere spiser frokost, grønnsaker og frukt og sjeldnere drikker brus enn elever fra familier med lav sosioøkonomisk status.

Overvekt og fedme

Den nasjonale overvåkingsstudien Barns vekst i Norge, også kalt Barnevekststudien (fhi.no), viser at andelen barn med overvekt og fedme ser ut til å ha holdt seg stabil i perioden 2008-2015. Omtrent hver sjette 3. klassing hadde overvekt (inkludert fedme) i denne perioden. Forekomsten av overvekt var høyere blant jenter sammenliknet med gutter, og den var høyere blant barn av lavt utdannede mødre sammenliknet med barn av høyt utdannede mødre.

Andre undersøkelser om overvekt, rapportert i Folkehelserapporten 2014 (fhi.no), viser at én av fire ungdom har overvekt. Forekomsten er høyere blant ungdom i videregående skole sammenliknet med ungdom i ungdomsskolen. Blant voksne i alderen 40-45 år har én av fem fedme (KMI ≥ 30 kg/m2).

Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdet

Helsedirektoratets kostråd skal bidra til et tilstrekkelig inntak av nødvendige næringsstoffer og danne et godt grunnlag for god helse. Et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker anbefales. Kostrådene gjelder for folk flest og i stor grad også for de med økt risiko for sykdom. Rådene må imidlertid tilpasses ulike gruppers spesielle behov.

https://helsedirektoratet.no/PublishingImages/Folkehelsearbeid%20i%20kommunen/Tabell%20endring%20matvarevalg%20fremme%20helse%20NNR.png

Tabell: Endringer i matvarevalg som fremmer helse kan oppsummeres slik (basert på NNR 2012).

Helsedirektoratet utgir også anbefalinger for kostholdets ernæringsmessige sammensetning (næringsstoffanbefalinger). Disse gjelder for barn fra ett års alder og for voksne. For barn under ett år gjelder Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

Kostrådene og næringsstoffanbefalingene er samlet i publikasjonen Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (2014), basert på nordiske anbefalinger for kosthold og inntak av næringsstoffer (norden.org) (NNR 2012) og rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring.

Kosthåndboken – Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. Her finnes råd og anbefalinger knyttet til vanlig kosthold, ulike spesialkoster og ulike andre kosthensyn, samt modell for god ernæringspraksis. Kosthåndboken beskriver kostholdhensyn i ulike livsfaser, religiøse og kulturelle kostholdhensyn, samt ernæringsbehandling ved ulike diagnoser og sykdomstilstander.

Helsedirektoratet utgir Retningslinjer for mat og måltider i barnehagenog Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen, som blant annet formidler kostrådene tilpasset disse arenaene.

Helsedirektoratets satsing Små grep for et sunt kosthold på helsenorge.no gir befolkningen råd om hvordan man kan ta enkle grep i hverdagen for å legge om til et sunnere kosthold.

Matvarer kan merkes med Nøkkelhullet. Dette er et symbol som skal gjøre det enklere for forbrukere å velge sunnere matvarer innenfor ulike matvaregrupper.

Helsebiblioteket har en oversikt over nyttige verktøy knyttet til ernæring.

Dagens praksis for måltider i barnehage og skole

En kartlegging av mat og måltider i barnehagen (2011) viste at det har skjedd en positiv utvikling i mattilbudet i norske barnehager siden 2005, men at mange har et forbedringspotensial i å øke det daglige tilbudet av friske grønnsaker. Hovedandelen av styrere i barnehagen svarte at de kjenner til Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Barnehager som bruker Helsedirektoratets materiell om mat og måltider i barnehagen i pedagogisk sammenheng, og forankrer arbeidet i planer eller retningslinjer, har et sunnere mattilbud enn barnehager som ikke har en slik tilnærming, viste samme kartlegging.

Helsedirektoratets landsomfattende skolemåltidsundersøkelse (2013) viste at om lag halvparten av skolelederne i grunnskolen og videregående skole kjente til Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Kartleggingen viste også at under halvparten av skolene gir elever på mellomtrinnet (5.-7. trinn) den anbefalte matpausen på minst 20 minutter. For barnetrinnet (1.-4. trinn) var tilsvarende andel noe høyere. Et flertall av ungdomsskoler og videregående skoler har tilgang til matbod eller kantine. Over halvparten av kantinene i den videregående skolen hadde tilbud om brus med sukker og mange hadde daglig tilbud om kaker, vafler og boller.

Sist faglig oppdatert: 04. juli 2017