Kommunen bør iverksette forebyggende tiltak rettet mot ulike målgrupper
Alkoholloven er et viktig virkemiddel for å redusere tilgjengeligheten til alkohol, men også i arbeidet med å forebygge vold og skape et trygt uteliv og lokalsamfunn.
Et viktig supplement til de regulatoriske virkemidlene som kommunen har til rådighet er forebyggende tiltak der hensikten er å påvirke folks kunnskap og holdninger. Dette kan være undervisning, holdningsskapende arbeid og kunnskapsheving.
Gjennom arbeidet med å skaffe seg oversikt over rusmiddelsituasjonen lokalt, bør man også kartlegge hvorvidt det er noen særlige målgrupper som trenger en særskilt innsats. På den måten kan man komme tidlig inn i arbeidet med å forebygge bruk av alkohol. Tidlig hjelp kan forhindre at problemene blir store og vanskeligere og håndtere.
Kommunen bør vurdere om det skal skilles mellom tiltak på flere nivåer og for ulike målgrupper. Det kan skilles mellom:
- tiltak rettet mot hele kommunens befolkning
- tiltak rettet mot særlig risikoutsatte grupper (f.eks. ungdom, eldre)
- tiltak rettet mot personer med et problematisk forbruk av rusmidler
Mer informasjon om tidlig intervensjon finnes på nettsidene til forebygging.no.
Forebyggende tiltak kan blant annet gjennomføres i skolen. På oppdrag fra Helsedirektoratet og i samarbeid med Utdanningsdirektoratet har Kompetansesenter rus – region Nord (KoRus-Nord) utarbeidet støttemateriell og en nettside med forslag til læringsaktiviteter:
- Rusmiddelforebyggende arbeid i skolen – forslag til læringsaktiviteter (forebygging.no)
- Informasjon og fagstoff om folkehelsearbeid og rusmiddelforebygging i skolen(forebygging.no)
- Rusmiddelforebygging i skolen (korusoslo.no)
Det er avdekket et økende alkoholforbruk blant eldre, og det er viktig at kommunene er oppmerksom på at dette kan medføre flere helseproblemer. Helsedirektoratet anbefaler alderstilpasset utredning og tilrettelagte tiltak overfor eldre, og at fagpersonell bør ha både rusfaglig og geriatrisk kompetanse.
Alkohol er en risikofaktor for en rekke sykdommer for enkeltindivider, men også når det gjelder samfunnsmessige skader. Bruk av alkohol kan være en direkte eller indirekte årsak til et bredt spekter av sosiale skader og skader for tredjepart: barn som lider under foreldrenes alkoholbruk, fosterskader, ofre for promillekjøring, alkoholrelatert voldsbruk og negative konsekvenser for arbeidslivet, blant annet i form av sykefravær og tapt produktivitet.
Forskning viser en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold. Jo mer en drikker og jo oftere en er beruset, desto mer sannsynlig er det at en utøver vold og/eller blir utsatt for vold.
Alkoholkonsumet blant eldre voksne har økt de siste tiårene. At de eldre blir stadig flere og samtidig drikker mer alkohol, antas å føre til flere alkoholrelaterte problemer i denne gruppen. Kombinasjonen av alkohol og lavere toleranseterskel, bruk av medisiner og svekket helse hos eldre kan gi økt risiko for helseskader (forebygging.no). Helse- og omsorgstjenestene i kommunen bør ha kunnskap om dette.
Sist faglig oppdatert: 25. juni 2020
Helsedirektoratet (2017). Kommunen bør iverksette forebyggende tiltak rettet mot ulike målgrupper [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 25. juni 2020, lest 23. september 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/alkohol-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-skille-mellom-tiltak-pa-flere-nivaer-og-ulike-malgrupper-copy