Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Om de faglige rådene

Innledning

Legemidler er en viktig del av medisinsk behandling. Brukt riktig er legemidler med på å redde liv, gi bedre helse, livskvalitet og leveutsikter til mange pasienter. Men det er også store utfordringer knyttet til bruk av legemidler. Legemidler er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader.

Gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i klinisk praksis kan bidra til tryggere og mer effektiv legemiddelbehandling. For å lykkes med gjennomføring av tiltakene er det viktig at virksomheter tilrettelegger for opplæring av helsepersonell, god organisering med beskrivelse av ansvar og roller og at pasientmedvirkning basert på informasjon og samvalg ivaretas.  

Begreper

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er begreper som kan forveksles og tidvis brukes om hverandre. Det er derfor viktig å forstå hva som er forskjellen og hvordan man praktisk utfører de to tiltakene.

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming er en oversettelse av det engelske begrepet medication reconciliation. Verdens helseorganisasjons definisjon ble oversatt og bearbeidet av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 (2014-2018) i 2015:

Legemiddelsamstemming (LMS) er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig informasjon om pasientens legemiddelbruk.

Legemiddelsamstemming går i praksis ut på at man samarbeider med pasienten om å lage en nøyaktig og fullstendig liste over alle legemidlene pasienten faktisk bruker. Denne listen kalles pasientens Legemidler i bruk (LIB). I samtalen med pasienten bør man ta utgangspunkt i den beste tilgjengelige kilden til pasientens legemidler. Pasienten bekrefter, korrigerer og supplerer informasjonen i kilden. Ved legemiddelsamstemming tar man ikke stilling til hvilke legemidler pasienten medisinsk sett bør bruke. Dette gjøres først etter at legemiddelsamstemming er fullført.

Legemiddelgjennomgang

Begrepet legemiddelgjennomgang er en oversettelse av det engelske begrepet medication review. I disse nasjonale faglige rådene legges følgende definisjon av legemiddelgjennomgang til grunn:

Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt og redusere risiko for bivirkninger og pasientskader.

En legemiddelgjennomgang skal sikre god kvalitet ved legemiddelbehandlingen. Legemiddelgjennomgang utføres av lege alene eller sammen med annet helsepersonell, og skal baseres på en samstemt liste over legemidler i bruk. Pasienten, eller den/de som hjelper pasienten med legemidlene, bør delta i legemiddelgjennomgangen.

En legemiddelgjennomgang kan bidra til å avdekke forhold ved pasienten eller legemidlene som gjør det nødvendig å igangsette tiltak som for eksempel seponering, dosejustering, oppstart av nytt legemiddel eller praktisk hjelp med legemidlene.

Andre begreper

Legemiddelrelatert problem

Et legemiddelrelatert problem (LRP) er en uønsket følge for pasienten forårsaket av legemiddelbehandling. En norsk spesialistgruppe foreslo følgende definisjon av LRP i 2007:

En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling, og som reelt eller potensielt interfererer med ønsket helseeffekt.  Med et potensielt problem menes forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død dersom man unnlater å følge opp, mens et aktuelt problem allerede manifesterer seg med tegn og symptomer.

Eksempler på legemiddelrelaterte problemer er uhensiktsmessig valg av legemiddel, feil dosering, håndtering eller bruk av legemiddelet samt bivirkninger, interaksjoner og terapisvikt.

Det finnes et norsk klassifiseringssystem for legemiddelrelaterte problemer.

Avmedisinering

Avmedisinering er en oversettelse av det engelske begrepet deprescribing og kan defineres slik:

Avmedisinering er en prosess der helsepersonell planmessig trapper ned og seponerer uhensiktsmessige legemidler for å forebygge alvorlige bivirkninger og bedre pasientens helse og livskvalitet.

Avmedisinering bør skje i samråd med pasienten og slik at overordnede behandlingsmål ivaretas.

Etterlevelse

Begrepet etterlevelse brukes for å beskrive om legemidler tas som foreskrevet. I praksis vil det si om pasienten henter ut legemidlet på apoteket, tar det til riktig tid, i rett dose og fullfører eller opprettholder behandlingen.

Legemiddelhåndtering

Enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert.

Legemidler i bruk (LIB)

En oppdatert liste over alle legemidler pasienten faktisk bruker i lokalt journalsystem, kalles pasientens legemidler i bruk. LIB bør for hvert legemiddel angi produktnavn, virkestoff, legemiddelform, styrke, dosering og bruksområde. For generiske legemidler vil produktnavn og virkestoff ofte være det samme.

Reseptformidleren

E-resept er et nasjonalt, elektronisk system for rekvirering av legemidler. Legen forskriver ved å legge inn nye resepter og seponerer ved å trekke tilbake uaktuelle resepter i en felles database - Reseptformidleren (RF). Informasjon om ferdig ekspederte eller tilbakekalte resepter forsvinner etter fire uker og resepten er da ikke lenger synlig i Reseptformidleren. 

Kjernejournal

Kjernejournal er en samhandlingsløsning og informasjonskilde for helse- og omsorgssektoren. Kjernejournal inneholder legemiddelopplysninger som hentes fra Reseptformidleren og i tillegg en historikk for de siste 3 års forskrivninger til pasienten. I tillegg finnes opplysninger om alvorlige legemiddelreaksjoner og en mulighet for å lagre farmakogenetiske prøvesvar.

Pasientens legemiddelliste (PLL)

Det pågår en nasjonal satsing for å etablere en felles, elektronisk oversikt over pasientens legemiddelbruk. Pasientens legemiddelliste (PLL) skal deles mellom helsepersonell med tjenstlig behov og kunne lastes ned lokalt ved oppslag på pasienten, slik at man får tilgang til pasientens liste over legemidler i bruk. Innføring av pasientens legemiddelliste vil gjøre arbeidet med legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang enklere.

Formål og målgruppe

Formålet med de faglige rådene er å bidra til god kvalitet i legemiddelbehandlingen ved å gi veiledning om gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

Målgruppen for rådene er primært helsepersonell og ledere som har ansvar for organisering og gjennomføring av tiltakene, men også pasienter og pårørende vil kunne ha nytte av rådene.

Rådene gjelder i kommunal helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Bakgrunn og prosess

Både nasjonale og internasjonale studier viser at legemidler ofte ikke brukes optimalt, og at legemiddelrelaterte problemer forekommer hyppig. Vi lever stadig lenger, noe som medfører en økt andel eldre og pasienter med flere kroniske sykdommer og dermed økt legemiddelbruk. Bruk av flere legemidler samtidig kan øke risikoen for bivirkninger, interaksjoner og feil bruk.

Variabel etterlevelse av legemiddelbehandling er en stor utfordring. I følge en rapport fra Verdens helseorganisasjon følger 30 – 50 prosent av pasientene med kroniske sykdommer ikke anbefalt legemiddelbehandling. Lav etterlevelse medfører at det er forskjell mellom hvilke legemidler helsepersonell tror pasienten bruker og hva pasienten faktisk bruker. Det er også en utfordring at pasienter og helsepersonell ofte mangler en fullstendig oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk. Svikt i overføring av opplysninger om legemiddelbehandling er en betydelig risiko som truer pasientsikkerheten.  

Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang er metoder som anbefales nasjonalt og internasjonalt for å bidra til trygg legemiddelbruk og unngå pasientskader. Oppsummert forskning gir ikke entydige svar på om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang reduserer pasientskader. Det er likevel godt dokumentert at legemiddelsamstemming bidrar til å identifisere og avklare uoverensstemmelser og feil i pasienters legemiddellister, og at legemiddelgjennomganger bidrar til å identifisere og løse legemiddelrelaterte problemer. Innføring av pasientens legemiddelliste og utvikling av bedre digitale arbeidsverktøy forventes å bidra til enklere gjennomføring og bedre kvalitet på legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang fremover.  

En rekke krav i lovverket gir føringer for gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang;  

Ut over dette, gir andre sentrale lovverk bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå som er relevante for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang, herunder;

Helsedirektoratet har tidligere hatt fire produkter som gir veiledning om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang: 

  • Veileder om legemiddelgjennomgang (IS-1998)
  • Tiltakspakker fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, 2014-2018:
    • Samstemming av legemiddellister
    • Riktig legemiddelbruk i sykehjem
    • Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Det var behov for å revidere både veileder og tiltakspakker. Løsningen ble å lage ett felles produkt - nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

Kunnskapsgrunnlaget er gjennomgått, og en redaksjonsgruppe har bidratt i revisjonsarbeidet. Redaksjonsgruppen har bestått av:

  • Solrun Elvik, seniorrådgiver Helsedirektoratet (prosjektleder)
  • Morten Finckenhagen, spesialist i allmennmedisin, overlege ved Statens legemiddelverk
  • Olav Spigset, dr.med., spesialist i klinisk farmakologi, overlege og professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin NTNU og Avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs hospital
  • Kristin Klem, seniorrådgiver Helsedirektoratet

Det har ikke vært benyttet ekstern referansegruppe i arbeidet.

Kontaktperson for de faglige rådene i Helsedirektoratet er Anne Kristin Ihle Melbye og Solrun Elvik

Revisjon av rådene

Det vil bli behov for oppdatering eller revisjon av rådene når den elektroniske løsningen pasientens legemiddelliste er prøvd ut og innføres i helse- og omsorgstjenesten.

 

Referanser

Engh, E., Ranhoff, A. H., & Viktil, K. K. (2017). G24 Legemiddelgjennomgang (LMG). Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 28.04.2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G24/Legemiddelgjennomgang_(LMG)

Finckenhagen, M. et al (2018). G27 Avmedisinering Norsk Legemiddelhåndbok.Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 27.04.2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G27/Avmedisinering

Helse- og omsorgsdepartementet (2012). God kvalitet – trygge tjenester — Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. (Meld. St. 10 (2012–2013). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-10-20122013/id709025/

Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Legemiddelmeldingen — Riktig bruk – bedre helse. (Meld. St. 28 (2014–2015). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20142015/id2412810/

Helsedirektoratet (2014). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten (IS-0458). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.

Helsedirektoratet (2014). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i sykehjem (IS-0457). Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.

Helsedirektoratet. (2015). Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998). Oslo: Helsedirektoratet

Helsedirektoratet (2018). Årsrapport 2017, Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten (IS-2729). Oslo: Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet (2020). Pasientskader i Norge 2019 - Målt med Global Trigger Tool. Oslo: Helsedirektoratet. 

Helsetilsynet (2016). Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2015 med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunen (Rapport fra Helsetilsynet 1/2016). Oslo: Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2016/informasjonen-var-mangelfull-og-kom-ofte-for-sent-oppsummering-av-landsomfattande-tilsyn-i-2015/

Holte, H. H., Hafstad, E., & Vist, G. E. (2015). Oppsummering av systematiske oversikter om effekt av samstemming av legemiddellister (Rapport Nr. 7 – 2015). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret). Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/rapport_2015_07_samstemming_legemiddellister.pdf

National Institute for Health and Care Excellence (2009). Medicines adherence: involving patients in decisions about prescribed medicines and supporting adherence. NICE. Hentet 27.04.2021, fra Overview | Medicines adherence: involving patients in decisions about prescribed medicines and supporting adherence | Guidance | NICE

National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.04.2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5

Nilsson, N. et al (2015). Medication discrepancies revealed by medication reconciliation and their potential short-term and long-term effects: a Norwegian multicentre study carried out on internal medicine wards. European Journal of Hospital Pharmacy (EJHP).  ISSN 2047-9956.  22(5), s 298- 303 . doi: 10.1136/ejhpharm-2015-000686

Senter for omsorgsforskning (2016). Legemiddelbruk og pasientsikkerhet – En oppsummering av kunnskap. (2016). (Oppsummering nr. 1). Senter for omsorgsforskning. Hentet fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2415062

Socialstyrelsen (14. oktober 2020). Läkemedelsrelaterade skador. Hentet 20. april 2021, fra https://patientsakerhet.socialstyrelsen.se/risker-och-vardskador/vardskador/lakemedelsrelaterade-skador/

Socialstyrelsen (2019). Läkemedelsgenomgångar - En uppföljning och utvärdering av Socialstyrelsens föreskrifter om läkemedelsgenomgångar i 11 kap. HSLF-FS 2017:37. (2019-2-22). Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2019-2-22.pdf

The third WHO Global Patient Safety Challenge: Medication Without Harm. [nettdokument]. Geneve: World Health Organization. Hentet 22.09.2020, fra https://www.who.int/initiatives/medication-without-harm

World Health Organization (2019) Medication safety in transitions of care. (WHO/UHC/SDS/2019.9). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/WHO-UHC-SDS-2019.9

World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report

Sist faglig oppdatert: 23. mai 2022