Lege bør sørge for at pasienten kan medvirke i legemiddelgjennomgangen
Pasienten bør involveres i valg og evaluering av egen behandling for å styrke tilliten til legen, bedre etterlevelsen og forebygge misforståelser og feil bruk av legemidler. Pårørende kan delta i legemiddelgjennomgangen om pasienten ønsker det. Hvis pasienten ikke kan ta ansvar for egne legemidler, bør den som hjelper pasienten, ofte pårørende eller hjemmesykepleier, delta.
Tverrfaglig samarbeid om legemiddelgjennomgang kan bidra til å sikre pasientmedvirkning, for eksempel i samarbeid mellom fastlege, kommunal helse- og omsorgstjeneste og eventuelt klinisk farmasøyt.
- Planlegg og organiser legemiddelgjennomgang med tilstrekkelig avsatt tid og en trygg og skjermet ramme. Dette legger til rette for pasientmedvirkning. Tilbud om tolk må sikres til pasienter som ikke behersker norsk.
- Kartlegg pasientens ønsker og prioriteringer med spørsmålet "Hva er viktig for deg?" Pasienten bør inviteres til å klargjøre overordnede behandlingsmål. Diagnoser, subjektive plager, livssituasjon, leveutsikter samt nytte og risiko ved behandlingen er aktuelle tema. For beboere i sykehjem kan legemiddelgjennomgang være en anledning til å diskutere og journalføre pasientens ønsker ved en evt. fremtidig akutt livstruende tilstand og ved livets avslutning. Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, må slike spørsmål diskuteres med pårørende. Uten nære pårørende bør slike beslutninger bygge på anerkjente medisinske og etiske prinsipper.
- Motiverende intervju kan være nyttig for å motivere pasienten til å prøve kunnskapsbaserte ikke-medikamentelle tiltak som erstatning for eller tillegg til legemidler.
- Legemiddelgjennomgang gjennomført i vanlig konsultasjon, e-konsultasjon eller sykebesøk kan bidra til å legge til rette for pasientmedvirkning.
- Oppfordre pasienten til å ta med seg en liste med spørsmål om bruk av egne legemidler. Noen ganger, spesielt hos fastlegen, kan det være aktuelt å be pasienten om å ta med seg alle legemidler som oppbevares hjemme. Pasienten kan da få hjelp til å sortere ut uhensiktsmessige legemidler og legemidler gått ut på dato, samt få styrket sin kunnskap om praktisk bruk av egne legemidler – for eksempel bruk av sprøyter og inhalatorer.
Pasientmedvirkning er viktig for å bidra til trygg og effektiv bruk av legemidler (World Health Organization, 2019 og National Institute for Health and Care Excellence, 2019).
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 angir krav om pasientens eller brukerens rett til medvirkning og informasjon. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Loven angir også krav om at pasientens pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse. Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Bestemmelsene om medvirkning utdypes i Rundskrivet Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Temaer knyttet til medvirkning og samarbeid med pårørende, herunder om tjenestenes plikter, er nærmere utdypet i Helsedirektoratets Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienter kan ha stor betydning for å fremme eller hemme pasientens helsekompetanse og etterlevelse av behandling. Åpenhet og god kommunikasjon, deling av kunnskap og klargjøring av alternativer er forutsetninger for at den enkelte kan påvirke sitt tjenestetilbud. Gjennom bruk av verktøy for samvalg kan personell hjelpe pasienter og brukere til å ta informerte valg gjennom en balansert fremstilling av alternativer. Informasjon om mulige konsekvenser av de ulike valgene er grunnlaget for å kunne ta informerte valg. Økt helsekompetanse kan bidra til å redusere feil bruk av legemidler, overdiagnostikk og overbehandling (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).
Referanser
Helsedirektoratet (2019). Pårørendeveileder. Hentet 22. april 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023. Hentet 22. april 2021, fra https://www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf
National Institute for Health and Care Excellence (2009). Medicines adherence: involving patients in decisions about prescribed medicines and supporting adherence. NICE. Hentet 21. april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg76
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
Sist faglig oppdatert: 29. oktober 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Lege bør sørge for at pasienten kan medvirke i legemiddelgjennomgangen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 27. juni 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/legemiddelsamstemming-og-legemiddelgjennomgang-horingsutkast/legemiddelgjennomgang/lege-bor-sorge-for-at-pasienten-kan-medvirke-i-legemiddelgjennomgangen