4. Legemiddelgjennomgang
Legemiddelgjennomgang bør være et likeverdig tilbud til pasienter som bruker reseptpliktige legemidler. Legemiddelgjennomgang er særlig viktig for:
- Eldre og multisyke pasienter som bruker mange legemidler
- Pasienter med uavklarte symptomer
- Pasienter som vekker mistanke om dårlig etterlevelse, terapisvikt eller bivirkninger pasientgrupper med nedsatt evne til egenomsorg eller begrenset tilgang til helsetjenester. Det gjelder blant annet pasienter i rus- og psykiatriomsorg (ROP), personer med utviklingshemming og personer i kriminalomsorg (fengsel).
Vurdering av behov for legemiddelgjennomgang
- Alt helsepersonell som deltar i behandling og oppfølging av pasienten kan bidra med å fange opp behov for legemiddelgjennomgang og gi beskjed til pasienten eller legen ved mistanke om legemiddelrelaterte problemer
- Sykehusleger, praktiserende spesialister og legevaktsleger kan anbefale gjennomføring av legemiddelgjennomgang i epikrisen til fastlegen eller sykehjemslegen
- Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste, tannleger og apotekfarmasøyter kan også varsle fastlegen eller oppfordre pasienten til selv å be om legemiddelgjennomgang
- Pasienten selv eller pårørende kan selv ta initiativ til å be om legemiddelgjennomgang hos den legen eller institusjonen som har behandlingsansvar
- I spesialisthelsetjenesten bør legemiddelgjennomgang gjennomføres ut fra en medisinsk vurdering. Det er særlig relevant ved innleggelse i sykehus ved:
- Akutt funksjonssvikt eller fallskader hos eldre
- Utredning av uavklarte kliniske tilstander
- Mistanke om legemiddelrelaterte problemer
Eksempler på fagmiljøer som gjennomfører rutinemessig legemiddelgjennomgang i sykehus, ofte tverrfaglig med lege, sykepleier og/eller klinisk farmasøyt er:
- Geriatriske avdelinger og poliklinikker
- Alderspsykiatriske avdelinger og poliklinikker
- Ortopediske og geriatriske avdelinger i samarbeid
- Legemiddelpoliklinikker
Ved korte sykehusopphold der det mistenkes legemiddelrelaterte problemer som ikke kan håndteres akutt, bør behovet for legemiddelgjennomgang komme tydelig frem i epikrisen til fastlege, sykehjem eller andre med videre ansvar for pasienten slik at tiltaket kan iverksettes snarest mulig etter utskrivning
Eksempler på noen situasjoner der legemiddelgjennomgang bør vurderes som tiltak
- Bruk av mange legemidler
- Mistanke om terapisvikt eller dårlig etterlevelse
- Bivirkninger eller uønskede interaksjoner
- Bruk av risikable eller uhensiktsmessige legemidler
- Bruk av legemidler uten kjent indikasjon
- Nedsatt nyre- eller leverfunksjon
- Uavklarte symptomer, klinisk tegn eller prøvesvar
- Fysisk eller kognitiv funksjonssvikt, inkludert falltendens
- Sykdommer med behov for dynamisk endring av legemidler og dosering
- Langvarig bruk av vanedannende legemidler
- Årskontroll av eldre og pasienter med kroniske sykdommer
- Innmelding i kommunale pleie- og omsorgstjeneste eller multidoseordningen
- Sårbare pasientgrupper med nedsatt egenomsorg og begrenset tilgang til helsetjenester
- Ved begrensede leveutsikter og eventuelt behov for palliativ behandling.
Legemiddelgjennomgang er en forskriftsfestet del av virksomheten hos fastleger og i sykehjem, se mer informasjon om dette i egne råd.
Et legemiddel som en gang var nyttig, kan bli uhensiktsmessig eller kontraindisert pga. for eksempel høy alder, redusert nyrefunksjon, nylig oppstått annen sykdom, eller at den opprinnelige indikasjonen ikke lenger er til stede. Dessuten endres behandlingsretningslinjer regelmessig i tråd med ny kunnskap og utvikling av nye og bedre legemidler. Polyfarmasi kan medføre økt risiko for bivirkninger, interaksjoner og andre uønskede hendelser hvis ikke behandlingen følges godt opp. Omfattende bruk av legemidler og derav legemiddelrelaterte problemer forekommer ofte i den eldre befolkningen, og er et betydelig problem både hos sykehjemsbeboere og mottakere av hjemmesykepleie (Senter for omsorgsforskning, 2016). Derfor bør legemiddelbehandlingen revurderes med jevne mellomrom.
Legemiddelgjennomgang skal utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling, jf. Helsepersonellovens § 4. I rundskriv Legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer er det angitt at den som skal ordinere legemidler må ta seg den tid som er nødvendig for å få avklart alle de faktaopplysningene som er relevante og nødvendige før valg av legemiddel besluttes. Legemiddelhåndteringsforskriften omfatter all håndtering av legemidler i den offentlige og private helsetjenesten, samt all håndtering av legemidler som utføres av helsepersonell. Dette betyr at bestemmelsene gjelder for både private og offentlige virksomheter som yter helsehjelp og som faller inn under virkeområdet til spesialisthelsetjenesteloven eller helse- og omsorgstjenesteloven, når pasienten ikke selv håndterer sine legemidler.
Nasjonale faglige råd om multidose angir at legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang skal gjøres før oppstart av multidose (Multidose - Helsedirektoratet).
Referanser
Engh, E., Ranhoff, A. H., & Viktil, K. K. (2017). G24 Legemiddelgjennomgang (LMG).Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 28.04.2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G24/Legemiddelgjennomgang_(LMG)
Helsedirektoratet (2015). Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsetilsynet (2016). Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Rapport fra Helsetilsynet 4/2017). Oslo: Helsetilsynet. Hentet fra https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2017/helsetilsynetrapport4_2017.pdf
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.04.2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
Senter for omsorgsforskning (2016). Legemiddelbruk og pasientsikkerhet – En oppsummering av kunnskap. (Oppsummering; nr. 1).. Hentet fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2415062
Socialstyrelsen (2019). Ordination och hantering av läkemedel i hälso- och sjukvårde. (2019-6-6235). Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/handbocker/2019-6-6235.pdf
World Health Organization (2019). Medication safety in transitions of care. (WHO/UHC/SDS/2019.9). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/patientsafety/medication-safety/en/
Fastlege skal gjennomføre legemiddelgjennomgang for egne listepasienter når det anses nødvendig utfra en medisinsk vurdering. Fastlegen har et løpende ansvar for pasientens legemiddelbehandling og er et koordinerende bindeledd til resten av helsetjenesten. Det er et godt utgangspunkt for kunne å gjøre systematisk legemiddelgjennomgang.
Systematisk legemiddelgjennomgang bør gjennomføres regelmessig for alle med høy risiko for legemiddelrelaterte problemer. Det gjelder særlig eldre, skrøpelige og multisyke pasienter som bruker mange eller risikable legemidler. Hjemmeboende pasienter som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester, er en sårbar gruppe. Til tross for økende behov for helsetjenester er det vist at de har færre fysiske konsultasjoner hos fastlegen. Det bør være et mål at denne pasientgruppen i likhet med sykehjemspasienter sikres minst én årlig legemiddelgjennomgang.
Pasienter som bruker færre enn fire legemidler vil også kunne ha medisinsk behov for en systematisk legemiddelgjennomgang.
- Skaff oversikt over pasienter som bør ha legemiddelgjennomgang lag en plan for oppfølging.
- Prioriter legemiddelgjennomgang hos pasienter med risiko for legemiddelrelaterte problemer.
- Vurder om legemiddelgjennomgangen bør organiseres som et tverrfaglig samarbeid. Dette er særlig aktuelt for hjemmeboende eldre som mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester. En slik gjennomgang kan organiseres som tverrfaglig samarbeid mellom fastlege, hjemmetjeneste og evt. farmasøyt.
- Legemiddelgjennomgang honoreres med egen takst (2ld) i Normaltariffen inntil tre ganger årlig for pasienter som bruker fire eller flere legemidler.
- Se flere råd om planlegging, gjennomføring og oppfølging av legemiddelgjennomgang i dette kapitlet, samt om tilrettelegging for legemiddelgjennomgang i praksis i kapittel 2.
Fastlegeforskriften § 25 angir at for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer, skal fastlegen gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Utover dette bør legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling, ref. Helsepersonelloven § 4.
Normaltariffen angir også krav til vilkår for bruk av takst 2ld – systematisk legemiddelgjennomgang hos fastlegen. Vurdering av behov, hvem som er konsultert og iverksatte tiltak skal fremgå av pasientjournalen.
Sykehjem er en velegnet arena for legemiddelgjennomgang fordi pasienten kan observeres kontinuerlig med tanke på effekter av tiltak som iverksettes.
For pasienter med langtidsopphold vil leveutsiktene ofte være begrenset og mange vil ha svekket kognisjon. Lindring av plager her og nå vil som regel være viktigere enn å forebygge sykdom og forlenge livet. I samråd med pasient og/eller pårørende kan legemiddelgjennomgangen ved innleggelse være en anledning til å gjøre prioriterte valg om pågående behandling og ønsker for tiltak ved fremtidig livstruende tilstander og ved livets avsluttende fase. Informasjon om avmedisinering, alternativer til legemidler og miljøtiltak hører med.
- Utarbeid rutiner for gjennomføring av legemiddelgjennomgnag ved innkomst og minst en gang årlig for langtidspasienter.
- Vurder videre behovet for legemiddelgjennomgang fortløpende etter pasientens diagnoser, symptomer, tilstand og hvis mulig også egne ønsker.
- For pasienter med korttids- eller avlastningsopphold i sykehjem; gjennomfør legemiddelgjennomgang ved behov og hvis mulig i samråd med fastlegen.
- Se flere råd om planlegging, gjennomføring og oppfølging av legemiddelgjennomgang i dette kapitlet, samt om tilrettelegging i kapittel 2.
Forskrift om legemiddelhåndtering § 5a angir at virksomheten skal sørge for en systematisk legemiddelgjennomgang for pasient med langtidsopphold i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell. Rundskriv til legemiddelhåndteringsforskriften angir at for pasienter som er på korttids- og avlastningsopphold i sykehjem er det ikke krav til legemiddelgjennomganger, men fastlegen skal følge opp pasienten i samsvar med Fastlegeforskriftens § 25. Det vil også for pasienter med korttidsopphold være behov for å utføre legemiddelgjennomgang når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling.
Pasienten bør involveres i valg og evaluering av egen behandling for å styrke tilliten til legen, bedre etterlevelsen og forebygge misforståelser og feil bruk av legemidler. Pårørende kan delta i legemiddelgjennomgangen om pasienten ønsker det. Hvis pasienten ikke kan ta ansvar for egne legemidler, bør den som hjelper pasienten, ofte pårørende eller hjemmesykepleier, delta.
Tverrfaglig samarbeid om legemiddelgjennomgang kan bidra til å sikre pasientmedvirkning, for eksempel i samarbeid mellom fastlege, kommunal helse- og omsorgstjeneste og eventuelt klinisk farmasøyt.
- Planlegg og organiser legemiddelgjennomgang med tilstrekkelig avsatt tid og en trygg og skjermet ramme. Dette legger til rette for pasientmedvirkning. Tilbud om tolk må sikres til pasienter som ikke behersker norsk.
- Kartlegg pasientens ønsker og prioriteringer med spørsmålet "Hva er viktig for deg?" Pasienten bør inviteres til å klargjøre overordnede behandlingsmål. Diagnoser, subjektive plager, livssituasjon, leveutsikter samt nytte og risiko ved behandlingen er aktuelle tema. For beboere i sykehjem kan legemiddelgjennomgang være en anledning til å diskutere og journalføre pasientens ønsker ved en evt. fremtidig akutt livstruende tilstand og ved livets avslutning. Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse, må slike spørsmål diskuteres med pårørende. Uten nære pårørende bør slike beslutninger bygge på anerkjente medisinske og etiske prinsipper.
- Motiverende intervju kan være nyttig for å motivere pasienten til å prøve kunnskapsbaserte ikke-medikamentelle tiltak som erstatning for eller tillegg til legemidler.
- Legemiddelgjennomgang gjennomført i vanlig konsultasjon, e-konsultasjon eller sykebesøk kan bidra til å legge til rette for pasientmedvirkning.
- Oppfordre pasienten til å ta med seg en liste med spørsmål om bruk av egne legemidler. Noen ganger, spesielt hos fastlegen, kan det være aktuelt å be pasienten om å ta med seg alle legemidler som oppbevares hjemme. Pasienten kan da få hjelp til å sortere ut uhensiktsmessige legemidler og legemidler gått ut på dato, samt få styrket sin kunnskap om praktisk bruk av egne legemidler – for eksempel bruk av sprøyter og inhalatorer.
Pasientmedvirkning er viktig for å bidra til trygg og effektiv bruk av legemidler (World Health Organization, 2019 og National Institute for Health and Care Excellence, 2019).
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3 angir krav om pasientens eller brukerens rett til medvirkning og informasjon. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Loven angir også krav om at pasientens pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse. Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Bestemmelsene om medvirkning utdypes i Rundskrivet Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. Temaer knyttet til medvirkning og samarbeid med pårørende, herunder om tjenestenes plikter, er nærmere utdypet i Helsedirektoratets Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienter kan ha stor betydning for å fremme eller hemme pasientens helsekompetanse og etterlevelse av behandling. Åpenhet og god kommunikasjon, deling av kunnskap og klargjøring av alternativer er forutsetninger for at den enkelte kan påvirke sitt tjenestetilbud. Gjennom bruk av verktøy for samvalg kan personell hjelpe pasienter og brukere til å ta informerte valg gjennom en balansert fremstilling av alternativer. Informasjon om mulige konsekvenser av de ulike valgene er grunnlaget for å kunne ta informerte valg. Økt helsekompetanse kan bidra til å redusere feil bruk av legemidler, overdiagnostikk og overbehandling (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).
Referanser
Helsedirektoratet (2019). Pårørendeveileder. Hentet 22. april 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023. Hentet 22. april 2021, fra https://www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf
National Institute for Health and Care Excellence (2009). Medicines adherence: involving patients in decisions about prescribed medicines and supporting adherence. NICE. Hentet 21. april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg76
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
Legemiddelgjennomgang kan gjennomføres av lege alene, eller som et tverrfaglig samarbeid mellom lege, og sykepleier, vernepleier, farmasøyt eller annet relevant helsepersonell. Ved tverrfaglig samarbeid utnyttes fordelene ved ulik kompetanse og perspektiv. Legen har det overordnede, medisinske ansvaret for beslutninger om legemiddbehandlingen. Tverrfaglig samarbeid er særlig nyttig ved legemiddelgjennomgang for eldre, multisyke og andre pasienter med sammensatte behov, komplisert behandling og bruk av mange legemidler.
- Pasient og bruker sitt behov og mål er alltid grunnlaget for det tverrfaglige samarbeidet.
- Tverrfaglig samarbeid ved legemiddelgjennomgang krever god organisering og planlegging. Avklar roller, forventninger og oppgaver. Sykepleier eller vernepleier kan bidra med klinisk kartlegging før legemiddelgjennomgang og observasjon av pasienten i etterkant. Farmasøyt kan bidra med systematisk vurdering av legemiddelbruken på forhånd, og/eller delta sammen med lege og annet helsepersonell i selve legemiddelgjennomgangen.
- Bruk gjerne en fastsatt møtestruktur ved tverrfaglig legemiddelgjennomgang. Det vil bidra til at alle deltakere får mulighet til å komme med synspunkter og innspill.
- Vær bevisste og tydelige på egen fagspesifikk kompetanse. Det er viktig å kjenne på grensene for eget fag opp mot andre profesjoner.
- Avklar struktur og felles verktøy for samhandling og koordinering. Digital kommunikasjon som bruk av elektroniske meldinger, telefonmøter eller videokonferanser kan forenkle både forberedelser, gjennomføring og oppfølging av legemiddelgjennomgangen ved å begrense deltakernes behov for å reise. Dessuten kan tilbakemelding til legen om virkninger av tiltak som iverksettes i legemiddelgjennomgangen, effektiviseres på denne måten.
Det følger av forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven § 4 at personell skal samarbeide med annet kvalifisert personell ved behov. Den enkelte fagutøver må være bevisst egen fagkompetanse, og vite når det er nødvendig å koble på andre herunder å melde behov videre slik at det kan sikres en tverrfaglig og helhetlig tilnærming
Flere internasjonale studier har vist behov for og fordeler ved tverrfaglig samarbeid om utfordringer knyttet til polyfarmasi, både samarbeid mellom helsepersonell på samme nivå og på tvers av nivåene i helsetjenesten. Verdens helseorganisasjon (2019) anbefaler tverrfaglig samarbeid innen temaet legemiddelbruk som en del av helseutdanningene, i videreutdanning og i klinisk praksis. Det er også i Norge gjennomført flere studier som viser at tverrfaglige legemiddelgjennomganger bidrar til å identifisere og løse legemiddelrelaterte problemer (Senter for omsorgsforskning, 2019 & Lea et al. 2020 & Romskaug et al, 2019 & Halvorsen et al, 2019).
Tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige team er et viktig nasjonalt satsningsområde. Eksempler på dette er utviklingsarbeid for utprøving av primærhelseteam, samt oppfølgingsteam for personer med store og sammensatte behov. Veilederen om oppfølging av personer med store og sammensatte behov angir at tverrfaglig samarbeid er en metodikk for strukturert samarbeid mellom personell med ulik fagbakgrunn. Den faglige merverdien ligger i interaksjonen mellom de ulike faglige perspektivene. Koordinering er et sentralt element i tverrfaglig metodikk. Tverrfaglig samarbeid innebærer ikke at alle til enhver tid skal være samtidig tilstede hos pasient og bruker. Men tjenestene må være samordnet og det må sikres konsensus og nødvendig informasjonsdeling slik at alle arbeider mot pasient og brukers mål.
Referanser
Halvorsen, K.H. et al (2010). Multidisciplinary intervention to identify and resolve drug-related problems in Norwegian nursing homes. Scand J Prim Health Care. 2010;28(2):82- 8.
Helsedirektoratet (2014). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten (IS-0458). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.
Helsedirektoratet (2014). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i sykehjem (IS-0457). Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.
Helsedirektoratet. (2015). Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998). Oslo: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet (2019). Oppfølging av personer med store og sammensatte behov. [Nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 22. april 2021, fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov
Lea, M. et al (2020). Effect of medicines management versus standard care on readmissions in multimorbid patients: a randomised controlled trial. BMJ Open. ISSN 2044-6055. 10. doi: 10.1136/bmjopen-2020-041558
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
Romskaug, R. et al (2019). Effect of Clinical Geriatric Assessments and Collaborative Medication Reviews by Geriatrician and Family Physician for Improving Health-Related Quality of Life in Home-Dwelling Older Patients Receiving Polypharmacy. A Cluster Randomized Clinical Trial. JAMA Internal Medicine, 2020;180(2):181-189. doi:10.1001/jamainternmed.2019.5096.
Senter for omsorgsforskning (2016). Legemiddelbruk og pasientsikkerhet – En oppsummering av kunnskap. (Oppsummering; nr. 1).. Hentet fra https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11250/2415062
World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
En legemiddelgjennomgang kan være en ganske rask og enkel prosedyre med en selvhjulpen pasient hos fastlegen. Men det kan også være en omfattende og tidkrevende gjennomgang av en kompleks legemiddelbehandlingen. I slike tilfeller vil gode forberedelser være svært nyttig.
Ved tverrfaglige legemiddelgjennomganger kan flere grupper helsepersonell involveres i forberedelsene, og det må avklares hvem som gjør hva. Omfanget av forberedelser vil variere. Utredning av pasientens tilstand gjennom klinisk undersøkelser, blodprøver og andre tester bør veies opp mot faren for overdiagnostikk og overbehandling.
Omfanget av forberedelser vil variere. Utredning av pasientens tilstand gjennom klinisk undersøkelser, blodprøver og andre tester bør veies opp mot faren for overdiagnostikk og -overbehandling.
Vurder følgende som en del av forberedelsene
- Legemiddelsamstemming
- Avtale tid og sted med pasienten og andre aktuelle deltakere
- Hos fastlegen kan legemiddelgjennomgang kombineres med årskontroll for kroniske sykdommer.
- Sykebesøk eller videokonsultasjon kan være alternativer for pasienter med nedsatt forflytningsevne.
- Tilbud om tolk må sikres til pasienter som ikke behersker norsk.
- Avklare og planlegge bruk av digital kommunikasjon
- Elektroniske meldinger, digitale møter og videokonsultasjon kan effektivisere forberedelser og gjennomføring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved å redusere deltakernes behov for å reise. Bruk av videokonsultasjon bør ikke gå på bekostning av behovet for klinisk undersøkelse, blodprøver og supplerende undersøkelser.
- Gjennomgå pasientjournal inkludert relevant informasjon om tidligere sykdommer, kritisk informasjon, epikriser, blodprøver og andre supplerende undersøkelser og vurder behovet for nye undersøkelser. Kjernejournal gir tilgang til en samlet oversikt over viktig informasjon i møte med pasienter man ikke kjenner.
- Gjennomfør anamnese (pasientintervju) og klinisk undersøkelse hvis
- legen ikke kjenner pasienten
- hvis det er lenge siden siste undersøkelser
- hvis pasienten har utviklet nye sykdomstegn eller symptomer
- hvis journalopplysningene er mangelfulle.
Slike forberedelser kan hvis mulig gjøres som innledning til selve legemiddelgjennomganen i en og samme konsultasjon, for eksempel hos fastlegen. Deler av den kliniske kartleggingen kan delegeres til sykepleier i primærhelseteam, hjemmetjeneste eller sykehjem. Bruk av sjekkliste kan bidra til å kvalitetssikre anamnese og klinisk undersøkelse.
- Kartlegging alkoholforbruk kan være relevant i forbindelse med legemiddelgjennomgang fordi noen legemidler interagerer med alkohol. Inviter pasienten til en samtale om alkoholvaner og benytt evt. kartleggingsverktøy for å kvantifisere forbruket.
- Blodprøver og legemiddelanalyser
- Vurder om tidligere prøvesvar er tilstrekkelige eller om det er behov for å rekvirere nye prøver. Prøvesvar skal være relevante for kontroll av pasientens tilstand og legemidler. Unngå å ta prøver av gammel vane eller for sikkerhets skyld.
-
- måling av s-kreatinin/eGFR er essensielt ved bruk av legemidler som utskilles i aktiv form via nyrene eller som kan påvirke nyrefunksjonen i ugunstig retning.
-
- Alkoholmarkør, for eksempel fosfatidyletanol (PETh), i samråd med pasienten hvis angitt alkoholforbruk er høyt.
- Serumkonsentrasjonen av legemidler kan i noen tilfeller være indisert å måle. Eksempler:
- legemidler med smalt terapeutisk vindu og fare for forgiftning (for eksempel digoksin og litium),
- terapisvikt eller mistanke om dårlig etterlevelse
- uventede kliniske effekter
- kontroll av langvarig behandling (for eksempel ved bruk av psykofarmaka og antiepileptika).
- Farmakogenetiske tester (CYP-tester o.l.) kan noen ganger være nyttig, men bør rekvireres basert på en vurdering av kostnad og nytte. Eksempler:
- før noen typer risikabel eller langvarig behandling.
- uventet sterke bivirkninger eller mangelfull effekt ved normal dosering
- store avvik i serumkonsentrasjonen av et legemiddel ved anbefalt dosering
- Vurder om tidligere prøvesvar er tilstrekkelige eller om det er behov for å rekvirere nye prøver. Prøvesvar skal være relevante for kontroll av pasientens tilstand og legemidler. Unngå å ta prøver av gammel vane eller for sikkerhets skyld.
Svar på gentester er gyldig resten av livet, og resultatene bør derfor lagres elektronisk med tanke på gjenbruk og deling. Registrer genotyper med kritisk betydning for legemiddelbruk eller -dosering i Kjernejournal.
Rådet er en videreføring av anbefalinger i Helsedirektoratets tidligere veileder om legemiddelgjennomgang og tidligere tiltakspakker om legemiddelgjennomgang fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.
Omfanget av forberedelser til en legemiddelgjennomgang må sees i sammenheng med kravet til faglig forsvarlighet i Helsepersonellovens §4 , men tilpasses individuelt til pasientens behov og ønsker og veies opp mot faren for overdiagnostikk og -overbehandling.
I rundskriv til legemiddelhåndteringsforskriften er det angitt at den som skal ordinere legemidler må ta seg den tid som er nødvendig for å få avklart alle de faktaopplysningene som er relevante og nødvendige før valg av legemiddel besluttes. Legemiddelhåndteringsforskriften omfatter all håndtering av legemidler i den offentlige og private helsetjenesten, samt all håndtering av legemidler som utføres av helsepersonell. Dette betyr at bestemmelsene gjelder for både private og offentlige virksomheter som yter helsehjelp og som faller inn under virkeområdet til spesialisthelsetjenesteloven eller helse- og omsorgstjenesteloven, når pasienten ikke selv håndterer sine legemidler.
Kampanjen Gjør kloke valg gir råd til helsepersonell og pasienter om å ta gjennomtenkte valg i diagnostikk og behandling.
Referanser
Engh, E., Ranhoff, A. H., & Viktil, K. K. (2017). G24 Legemiddelgjennomgang (LMG).Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 28.04.2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G24/Legemiddelgjennomgang_(LMG)
Helsedirektoratet (2014). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i sykehjem (IS-0457). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.
Helsedirektoratet. (2015). Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998). Oslo: Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.
Helsedirektoratet. (2015). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten (IS-0458). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.
Legemiddelgjennomgang (20. april 2018). [Nettdokument]. Oslo: Statens legemiddelverk. Hentet 21. april 2021, fra https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/legemiddelgjennomgang
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.04.2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
Socialstyrelsen (2013). Läkemedelsgenomgångar för äldre ordinerade fem eller fler läkemedel – en vägledning för hälso- och sjukvården (2013-3-18). Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/vagledning/2013-3-18.pdf
Socialstyrelsen (14. november 2019). Äldre och läkemedel. Hentet 20. april 2021, fra https://www.socialstyrelsen.se/stod-i-arbetet/aldre/aldres-halsa/aldre-och-lakemedel/
Sundhedsstyrelsen (28. mars 2019) Medicingennemgang. København:. Hentet 20. april 2021, fra https://www.sst.dk/da/Viden/Laegemidler/Medicingennemgang
World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
I legemiddelgjennomgangen bør det gjennomføres en systematisk vurdering av hvert enkelt legemiddel og en samlet vurdering av at hele legemiddelbehandlingen følger kunnskapsbaserte behandlingsretningslinjer, fremmer behandlingsmålene og hindrer medisinsk overbehandling. Vurderingen kan gjennomføres av lege alene eller som et tverrfaglig samarbeid. Målet er å sikre pasienten en optimal medisinsk behandlingseffekt med lavest mulig risiko for bivirkninger og skader. Vurderingen må ta utgangspunkt i behandlingsmål som er tilpasset pasientens ønsker, diagnoser, tilstand og livssituasjon.
Verktøy for beslutningsstøtte kan være nyttige supplement til den kliniske vurderingen.
Bruk av sjekkliste eller flytskjema kan effektivisere og kvalitetssikre en systematisk legemiddelgjennomgang, og er ofte særlig nyttige ved innlæring av metoden. Bruk av slike verktøy kan også bidra til å sikre god og likeverdig kvalitet på legemiddelgjennomgangen uavhengig av hvem som gjennomfører den. Kommuner, institusjoner og fastleger kan ha behov for å utvikle og tilpasse egne prosedyrer eller sjekklister for legemiddelgjennomgang.
Analyseprogram for kontroll av legemiddelinteraksjoner er integrert i e-resept og de mest brukte elektroniske journalsystemene og er også tilgjengelig via internett.
Vurdere legemiddelbruken
Følgende forhold er aktuelle å ta med i vurderingen:
- Pasientens ønsker, behov, diagnoser, kliniske tilstand og livssituasjon
- Indikasjon foreligger for hvert legemiddel (evt. begrunnelse for bruk utenfor godkjent indikasjon)
- Klinisk effekt for hvert legemiddel og for samlet legemiddelbehandling
- Legemidler for tidsbegrenset behandling eller kur – kontroller eller fastsett sluttdato
- Svar på blodprøver og andre tester med betydning for valg og dosering av legemidlene
- Dosering tilpasset nyre- og leverfunksjon, annen sykdom og evt. serumkonsentrasjon av legemidlet
- Bivirkninger i form av kliniske tegn eller avvikende prøveresultater
- Interaksjoner mellom legemidler eller mellom legemiddel og sykdom
- Funksjonssvikt som for eksempel tretthet, kognitivt svikt, delir, svimmelhet, fall og ernæringssvikt
- Bruk av risikable eller uhensiktsmessige legemidler i henhold til anerkjente kriteriesamlinger (se eksempler i kapitel 2)
- Om pasienten har ubehandlede sykdommer eller plager som kan bedres med legemidler
- Ikke-farmakologiske tiltak som alternativ eller supplement til legemidler
- Legemiddelform og doseringsplan som forenkler bruk og fremmer etterlevelse
- Praktiske utfordringer med legemiddelhåndteringen – behov for hjelp, evt. multidose
- Vaksinasjonsstatus i vaksinasjonsregisteret SYSVAK
Finne og prioritere tiltak
En systematisk legemiddelgjennomgang vil ofte avdekke legemiddelrelaterte problemer som håndteres gjennom tiltak. Legemiddelrelaterte problemer bør prioriteres med tanke på hvilke som er viktigst å løse. Ofte ligger løsningen i tiltak som:
- Endring av dose for å oppnå bedre effekt eller redusere bivirkninger
- Bytte til et bedre egnet legemiddel for å oppnå bedre effekt, eller unngå bivirkninger og interaksjoner
- Bytte til en bedre egnet legemiddelform, for eksempel til depottabletter og faste kombinasjoner av virkestoffer for å forenkle bruk og etterlevelse og til mikstur eller plaster ved svelgevansker.
- Avmedisinering eller prøveseponering, for eksempel ved
- ukjent indikasjon
- alvorlige bivirkninger
- uønskede interaksjoner
- uhensiktsmessig bruk
- dårlig etterlevelse
- ønske fra pasienten
- Endring av status for et legemiddel fra fast bruk til ved behov
- Oppstart av et nytt legemiddel ved påvisning av behandlingstrengende sykdommer eller plager
- Tiltak for å hjelpe pasienten til riktig bruk og god etterlevelse, for eksempel repetisjon av doseringstidspunkter, praktisk bruk av inhalator, sprøyter o.l., og ved behov involvering av pårørende eller etablering av kommunale omsorgstjenester eller multidose.
- Tilby pasienten manglende vaksiner i henhold til nasjonale anbefalinger. Avtal tid til vaksinering om den ikke kan gjennomføres i forbindelse med legemiddelgjennomgangen.
Ved avmedisinering av legemidler som ikke lenger skal brukes, krever noen legemidler nedtrapping før seponering for å unngå potensielt alvorlige eller ubehagelige seponeringsreaksjoner. Dessuten kan opphør av interaksjoner ved seponering noen ganger gi økt eller redusert virkning av gjenværende legemidler. Mer informasjon om avmedisinering inkludert tabeller med viktige råd for nedtrapping av legemidler finnes i kapittel G27Avmedisinering i Norsk legemiddelhåndbok.
Rådet bygger på anbefalinger i Helsedirektoratets tidligere veileder om legemiddelgjennomgang og tidligere tiltakspakker om legemiddelgjennomgang fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 og krav til faglig forsvarlighet i Helsepersonelloven § 4.
Vurderingen av legemiddelbruken og det å finne og prioritere tiltak for å løse legemiddelrelaterte problemer er viktig for at legemiddelgjennomgangen skal ha effekt (National Institute for Health and Care Excellence (2019) & World Health Organization (2019).
Verktøy for beslutningsstøtte kan være nyttige, men forskning viser at de først og fremst kan brukes som et supplement og støtte til den kliniske vurderingen (National Institute for Health and Care Excellence (2019) og Wang-Hansen, M.S et al (2019).
Referanser
Engh, E., Ranhoff, A. H., & Viktil, K. K. G24 Legemiddelgjennomgang (LMG). Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 28.april 2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G24/Legemiddelgjennomgang_(LMG)
Finckenhagen, M et al (2018). G27 Avmedisinering Norsk Legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 27.04.2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G27/Avmedisinering
Granås, A.G. et al (2015). Norsk oversettelse av START 2 og STOPP 2. Nor Farmaceu Tidsskr. 2015;4:38-9.
Granås, A.G. et al (2017). Norsk oversettelse av forskrivningsverktøyet STOPPFrail -Avmedisinering av skrøpelige eldre med begrenset forventet levetid. Nor Farmaceu Tidsskr. 2017;10:25-27. Hentet fra Norsk oversettelse av forskrivningsverktøyet STOPPFrail | Farmatid
Helsedirektoratet. (2014). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i sykehjem (IS-0457). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7
Helsedirektoratet. (2015). Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet. (2015). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten (IS-0458). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7
Legemiddelgjennomgang (20. april 2018). [Nettdokument]. Oslo: Statens legemiddelverk. Hentet 21. april 2021, fra https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/legemiddelgjennomgang
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27. april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
Romskaug, R., Wyller, T.B., Seljeseth, Y.M. Legemiddelgjennomgang – hvordan gå frem i praksis?, fra https://indremedisineren.no/2016/01/legemiddelgjennomgang-hvordan-ga-frem-i-praksis/
Socialstyrelsen. (2013). Läkemedelsgenomgångar för äldre ordinerade fem eller fler läkemedel – en vägledning för hälso- och sjukvården (2013-3-18). Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/vagledning/2013-3-18.pdf
Sundhedsstyrelsen (28. mars 2019) Medicingennemgang. København:. Hentet 20. april 2021, fra https://www.sst.dk/da/Viden/Laegemidler/Medicingennemgang
Wang-Hansen, M.S et al (2019). Can screening tools for potentially inappropriate prescriptions in older adults prevent serious adverse drug events? European Journal of Clinical Pharmacology. doi:10.1007/s00228-019-02624-1
World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
Ved vesentlige endringer i pasientens legemiddelbruk, bør det avtales ny kontroll slik at legen kan vurdere effekt og bivirkninger gjennom samtale med pasienten og eventuelt klinisk undersøkelse, blodprøver og tester. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å overlate systematiske observasjoner til pasienten eller pårørende som så rapporterer sine funn tilbake til legen. Ved mindre dosejusteringer, oppstart eller seponering av legemidler med liten risiko, kan legen gjøre en betinget avtale om at pasienten kan ta kontakt ved behov.
I sykehjem, kommunal akutt døgnenhet og hjemmetjeneste kan observasjonene utføres av pleiepersonalet. Her kan det være aktuelt med systematisk registrering av symptomer og funn i journal.
- Ved behov for flere endringer i legemiddbehandlingen:
- Prioriter tiltakene og planlegg gjennomføring
- Gjør én endring av gangen og observere virkningen av den. Unntak er hvis legemiddelgjennomgangen avdekker flere alvorlige legemiddelrelaterte problemer som det haster å korrigere.
- Ved opptrapping eller nedtrapping av doser bør informasjonen til pasienten være skriftlig med nøye angitte doseendringer knyttet til dato eller ukedag og med entydige forholdsregler hvis problemer skulle oppstå.
- Observasjon av pasient med tanke på klinisk forverring og eventuelle seponeringsreaksjoner er viktig ved nedtrapping og seponering av legemidler.
- Hvis observasjonen overlates til pasient eller pårørende må den være spesifikk og overkommelig – for eksempel ved regelmessig notering av symptomer, eller enkel registrering av for eksempel kroppsvekt, blodtrykk eller glukosenivå.
- Bruk av kartleggings- og vurderingsverktøy eller tabeller for systematisk registrering av symptomer og kliniske tegn kan kvalitetssikre observasjon av tiltak igangsatt i legemiddelgjennomgang.
- Digital kontakt kan være nyttig ved behov for tilbakemelding til legen om virkninger av tiltak iverksatt i legemiddelgjennomgangen.
- Sykehus og institusjoner som gjennomfører legemiddelgjennomgang, bør gi råd i epikrisen om nødvendig kontroll og oppfølging av pasientens videre bruk av legemidler med klare ansvarsforhold.
Rådet bygger på anbefalinger i Helsedirektoratets tidligere veileder om legemiddelgjennomgang og tidligere tiltakspakker om legemiddelgjennomgang fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7, og følger av kravet til faglig forsvarlighet i Helsepersonelloven § 4. Observasjon og evaluering av endringer i legemiddelbehandlingen er særlig viktig hos sårbare pasientgrupper, for eksempel eldre som er sårbare for negative effekter av legemidler.
Rundskrivet til legemiddelhåndteringsforskriften angir at regelmessig observasjon av pasient er en forutsetning for forsvarlig behandling av pasienten. Med observasjon i denne sammenheng, menes både vurdering av pasientens tilstand før administrering av legemiddel, samt observasjon av eventuelle uheldige reaksjoner og bivirkninger på gitt legemiddel. Med observasjon menes også å gi tilbakemeldinger på eventuell manglende effekt, for eksempel manglende effekt av en antibiotikakur. Legemiddelhåndteringsforskriften omfatter all håndtering av legemidler i den offentlige og private helsetjenesten, samt all håndtering av legemidler som utføres av helsepersonell. Dette betyr at bestemmelsene gjelder for både private og offentlige virksomheter som yter helsehjelp og som faller inn under virkeområdet til spesialisthelsetjenesteloven eller helse- og omsorgstjenesteloven, når pasienten ikke selv håndterer sine legemidler.
En kunnskapsoppsummering fra Skandinavia viser at multidose kan senke kvaliteten på legemiddelbehandling som en følge av manglende samhandling (Halvorsen & Granås, 2012). Det er derfor viktig å være særlig oppmerksom på hvordan endringer i legemiddelbruken for multidosebrukere følges opp.
Referanser
Engh, E., Ranhoff, A. H., & Viktil, K. K. G24 Legemiddelgjennomgang (LMG). Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 28. april 2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G24/Legemiddelgjennomgang_(LMG)
Finckenhagen, M. et al (2018). G27 Avmedisinering Norsk Legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 27.april 2021, fra https://www.legemiddelhandboka.no/G27/Avmedisinering
Halvorsen, K.H. & Granås, A.G. (2012). Multidosepakkede legemidler i Skandinavia – en systematisk oversikt over muligheter og begrensninger. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 120(4), 22–27.
Helsedirektoratet (2014). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i sykehjem (IS-0457). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7
Helsedirektoratet (2015). Veileder om legemiddelgjennomganger (IS-1998). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2015). Tiltakspakke for riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten (IS-0458). Helsedirektoratet Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
Romskaug, R. & Bakken, M.S. (2020). G10 Eldre og legemidler. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 28.04.2021 fra https://www.legemiddelhandboka.no/G10/Eldre_og_legemidler
Sundhedsstyrelsen (28. mars 2019) Medicingennemgang. København:. Hentet 20. april 2021, fra https://www.sst.dk/da/Viden/Laegemidler/Medicingennemgang
World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
Pasienten trenger individuelt tilpasset informasjon som en del av legemiddelgjennomgangen. Lege kan samarbeide med annet helsepersonell om informasjon og opplæring til pasienten. Ansvar og oppgavefordeling bør være beskrevet i virksomhetens rutiner.
En oppdatert liste over legemidler i bruk bør gjennomgås slik at pasienten forstår hvorfor og hvordan hvert legemiddel heretter skal brukes. Man bør forsikre seg om at pasienten behersker riktig bruk av legemidler som krever forholdsregler eller kommer i andre former enn tabletter, slik som sprøyter, inhalatorer, dråper, stikkpiller, kremer og salver. Hvis pasienten trenger hjelp til bruk av legemidlene, bør tilsvarende informasjon gis til den/de som hjelper med legemidlene.
- Metoden Teach-back der legen eller annet helsepersonell ber pasienten repetere informasjonen som er gitt, kan være nyttig å bruke for å forsikre seg om at pasienten har oppfattet viktig informasjon.
- Informer om bruk av kjernejournal og «Mine resepter» på helsenorge.no
- Oppfordre til å kontakte fastlegen, apoteket eller annet helsepersonell ved bivirkninger, eller andre utfordringer og spørsmål ved legemiddelbehandlingen.
- Informer om muligheten for selv å melde bivirkninger til helsemyndighetene
- Vurder om pasienten har behov for skriftlig informasjon eller henvis til nettsider med ytterligere informasjon som kan bidra til trygg bruk av legemidler, for eksempel helsenorge.no.
- Ved oppstart med nye legemidler innenfor visse terapigrupper, som hjerte- og karlegemidler, kan opplæringstiltaket Medisinstart på apotek bestilles av lege eller pasient. Tilsvarende kan pasienter som bruker inhalasjonslegemidler få veiledning om riktig bruk på apoteket.
- Informer eventuelt om instruksjonsfilmer for riktig bruk av inhalasjoner og sprøyter med mer. Dette er tilgjengelig under preparatomtalen i Felleskatalogen.
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 at pasienten har rett til informasjon som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Videre skal helsepersonellet så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen
Pasientmedvirkning er et nasjonalt og internasjonalt satsingsområde, og er viktig for å bidra til trygg bruk av legemidler (World Health Organization (2019). Det å øke pasienters helsekompetanse kan bidra til mindre feilbruk av medikamenter, overdiagnostikk og overbehandling (Helse- og omsorgsdepartementet (2019).
Brukerundersøkelser fra sykehus viser at pasienter ikke er fornøyde med informasjonen de får fra helsepersonell (Folkeinstituttet, 2019). Forskning viser at pasienter ofte glemmer informasjonen de får, og at det de husker ofte er feil (Kessels, 2003). Selv om pasienter ønsker å medvirke kan de vegre seg for å spørre om ting de lurer på, med mindre helsepersonellet aktivt oppfordrer til dette. Ved å stille spørsmål kan pasientene selv bidra til å oppklare misforståelser.
Referanser
Folkehelseinstituttet (2019). Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2019. Metodebeskrivelse og analyser for landet samlet. 2020:839. Hentet fra Pasienterfaringer med norske sykehus i 2019. Nasjonale resultater (fhi.no)
Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023. Hentet 22. april 2021, fra https://www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf
Kessels, R. (2003). Patients’ memory for medical information. Journal of the Royal Society of Medicine; Volum 96; s. 219-222
National Institute for Health and Care Excellence (2009). Medicines adherence: involving patients in decisions about prescribed medicines and supporting adherence. NICE. Hentet 21. april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg76
National Institute for Health and Care Excellence (2019). Medicines optimisation: the safe and effective use of medicines to enable the best possible outcomes. NICE. Hentet 27.april 2021, fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng5
World Health Organization (2019). Medication Safety in Polypharmacy. (WHO/UHC/SDS/2019.11). Geneve: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/medication-safety-in-polypharmacy-technical-report
- Lag et kortfattet journalnotat som beskriver
- behovet for legemiddelgjennomgang
- hvor den ble gjennomført
- hvem som deltok
- en liste over begrunnede tiltak i prioritert rekkefølge
- plan for og hvem som er ansvarlig for oppfølgingen
- Oppdater lokal liste over legemidler i bruk og gyldige resepter i Reseptformidleren ved endringer. Send legemiddellisten til de som eventuelt hjelper pasienten med legemidlene
- Ved legemiddelgjennomgang i spesialisthelsetjenesten: inkluder råd om kontroll og oppfølging av pasientens legemiddelbruk i epikrisen
- Meld vaksinering i forbindelse med legemiddelgjennomgang registreres i SYSVAK (fhi.no).
- Husk å melde alvorlige, uventede og ukjente bivirkninger Mer informasjon om hva som skal meldes finnes på https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet.
Meldeskjema finnes ved pålogging på www.melde.no
Praktisk gjennomføring av dokumentasjon av legemiddelgjennomgang vil avhenge av virksomhetens elektroniske pasientjournal, kurveløsning og andre elektroniske samhandlingsverktøy.
Forskrift om pasientjournal § 4 angir krav til pasientjournalen. Pasientjournalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp til den enkelte pasient, jf også. Helsepersonelloven § 40. Videre angir pasientjournalforskriften § 6 hvilke kliniske og medisinske opplysninger som det kan være relevant og nødvendig at fremgår av pasientens journal, herunder (bokstav e) opplysninger om behandling med legemidler, samt virkning og bivirkning av slik behandling.
Bivirkningsregisterforskriften angir at helsepersonell skal sende bivirkningsmelding ved mistanke om sammenheng mellom en reaksjon og et legemiddel. Helsepersonell skal melde bivirkninger via melde.no, også når bivirkningene gjelder dem selv.
Sist faglig oppdatert: 29. oktober 2021