10. Folkehelseinstituttet og kommune skal overvåke at målet om å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem nås

Folkehelseinstituttet skal styrke kunnskap om forekomst av hepatitt C i befolkningen, og spesielt blant personer som injiserer stoff med sprøyter, og vurdere effekten av de igangsatte tiltakene fram mot 2023.

I oppfølgingen av hepatitt C-strategien er det behov for overvåking og monitorering av:

• Epidemien 
  • Insidens av HCV-infeksjon
  • Prevalens av HCV-infeksjon
• Sykdomsbyrden 
  • Insidens av leverkreft og transplantasjonskrevende leverchirrose blant HCV-smittede
  • Mortalitet blant HCV-smittede
• Helsevesenets innsats
  • Insidens av HCV-diagnose
  • Insidens av behandling

For å kunne følge utviklingen av hepatitter anbefales det å bruke ulike metoder i overvåkningen: insidensovervåkning, regelmessige prevalensundersøkelse, matematisk modellering og registerkoblinger, hver med sine styrker og svakheter. Disse er nærmere beskrevet i tabellen under og påfølgende kommentarer.

Ulike metoder for overvåkning og monitorering hepatitt C:

Ettersom insidensovervåkning av en langvarig asymptomatisk infeksjon er krevende, vil regelmessige prevalensstudier i risikoutsatte grupper og den generelle befolkningen fortsatt være et nødvendig supplement til dagens infeksjonsovervåking, og det målet som enklest gir et bilde av forekomsten av hepatitt C blant personer som tar stoff med sprøyter over tid. Undersøkelsene bør også inneholde informasjon om risikoatferd.

Utfordringer for overvåkningen av hepatitter er blant annet

• Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) gir ikke et reelt bilde av hepatitt C insidensen i Norge. Den gir et bilde av antall diagnoser i befolkningen per tidsenhet. Meldetidspunkt til MSIS representerer ikke smittetidspunkt – både grunnet infeksjonens asymptomatiske forløp og endringer i meldingskriterier 
• Insidensovervåking gjennom bruk av data fra meldingssystemet for smittsomme sykdommer, framtidig MSIS-labdatabase og oppdatering av matematiske modeller forutsetter blant annet en økt meldedekning blant diagnostiserende leger og en MSIS-labdatabase hvor aggregerte data for antall testet for HCV er på plass. 
• Mangel på en reell insidens av hepatitt C i MSIS fører til at det gjennom registerkoblinger måles insidens av leverkreft, død og hepatitt C relatert levertransplantasjon i befolkningen, men bare antall blant hepatitt C smittede. 
• Det er mangelfulle opplysninger om hepatitt (B-) og C-infeksjon knyttet til tilstand i ulike registre. For eksempel vi mange vil dø av leversykdom som underliggende faktor uten at dette blir meldt til dødsårsaksregisteret 
• Arbeidet med koblinger og analyser er svært ressurskrevende
• Prevalensundersøkelser blant personer som tar stoff med sprøyter er ressurskrevende å gjennomføre

Praktisk

Det er ikke praktisk mulig å lage et system som gir hyppige oppdateringer av alle indikatorene på epidemien, sykdomsbyrden og helseinnsatsen. Det anbefales et system som gir resultater for flere indikatorer sjeldnere, gjennom en statusrapport fra Folkehelseinstituttet for 2-3 årsperioder.

Kommunene skal ifølge smittevernloven §7.2 ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunene. Det anbefales at de største kommune med bistand fra Folkehelseinstituttet gjennomfører prevalensstudier blant personer som tar stoff med sprøyter i sine kommuner i strategiperioden. Laboratorieanalyser kan normalt utføres av lokale helseforetak.

Det anbefales at det gjennomføres regelmessige (årlige) HCV prevalensstudier blant personer som har tatt stoff med sprøyter på døgninstitusjoner (TSB) i Norge.