3. Opplæring og veiledning
Høringsfrist 01. august 2023. Se mer informasjon på høringssiden.
Høringsfrist 01. august 2023. Se mer informasjon på høringssiden.
Det bør legges til rette for støtte, systematisk etisk refleksjon og erfaringsdeling for helsepersonellet.
Helsepersonell som gjennomfører forhåndssamtaler med pasienter, bør ha kompetanse på:
- empatisk og klinisk kommunikasjon
- pasientmedvirkning og pårørendesamarbeid
- beslutninger om behandlingsintensitet og omsorgsnivå
- etikk ved livets slutt og prioriteringer
- kommunikasjon om døden og det å dø, herunder åndelige og eksistensielle aspekter
- kulturelle forskjeller som kan påvirke forholdet til sykdom og død
- ulike palliative diagnoser og forløp, inkludert typiske vendepunkter
- sykdomsrettet og lindrende behandling, pleie og omsorg
- vurdering av samtykkekompetanse og beslutningsstøtte
- lokale tjenester, tilbud og muligheter
- relevant helselovgivning
Tjenestene bør tilrettelegge for at helsepersonell lærer av egne og andres erfaringer med bruk av forhåndssamtaler og ulike planleggingsverktøy. Virksomheten skal ha styringssystemer som sikrer evaluering av tjenesten. Det bør derfor utarbeides rutiner for jevnlig evaluering av gjennomførte forhåndssamtaler, inkludert tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende.
Kompetanseheving innen forhåndssamtaler bør skje gjennom både teoretisk og praktisk tilnærming.
Eksempler på kompetansehevingstiltak:
- internundervisning, kurs og fagdager
- etisk refleksjon satt i system
- simulering og rollespill
- veiledning fra erfarent helsepersonell
Simulering
Simulering innebærer at man får trene på forhåndssamtaler i realistiske omgivelser, mest mulig likt situasjonene i praksis. Hensikten er læring gjennom faglig aktivitet og samspill. Læreprosessen krever refleksjon rundt både teoretisk og praktisk kunnskap (NTNU Ålesund; OsloMet; Helse Bergen).
Tre faser i simuleringen:
- briefing fase: deltagerne blir kjent med hva som skal foregå, læringsmålene for aktiviteten
- selve scenarioet
- debrifingfase: deltakerne (sykepleiere, leger og annet helsepersonell) reflekterer over hva som skjedde, og utveksler erfaringer og perspektiver fra teamet
Kliniske etikk-komiteer (KEK)
Alle helseforetak og noen kommuner i Norge har en klinisk etikk-komité (KEK) som kan bistå i drøfting av konkrete etiske utfordringer før og/eller etter at beslutninger tas. KEK skal bidra til økt bevissthet og kompetanse om verdispørsmål i helsetjenesten, og kan på forespørsel gi råd.
Nettressurser og verktøy (oversikten er ikke uttømmende)
KS har flere ressurser:
Senter for medisinsk etikk har flere ressurser:
Helseforetak:
Rådet baserer seg på helselovgivningen, forskning, klinisk erfaring, etikk, brukerkunnskap og konsensus i fagmiljøene.
Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 8-2 (lovdata.no).
Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no).
Virksomheters plikt til å styringssystemer som sikrer oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f (lovdata.no).
Virksomheters plikt til å ha styringssystemer som sikrer at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet, følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav b (lovdata.no).
Virksomheters plikt til å ha styringssystemer som sørger for at virksomheten gjør bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende, og evaluerer sine tjenester på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 7 bokstav e (lovdata.no) og 8 bokstav d (lovdata.no)
Referanser
Helsefaglig simulering. [nettdokument]. Ålesund: NTNU Ålesund. Hentet fra https://www.ntnu.no/iha/simulering
OsloMetSim. [nettdokument]. Oslo: OsloMet. Hentet fra https://www.oslomet.no/om/hv/oslometsim
Senter for simulering og ferdighetstrening. [nettdokument]. Bergen: Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus. Hentet fra www.helse-bergen.no/avdelinger/forskings-og-utviklingsavdelinga/kompetanseutvikling/senter-for-simulering-og-ferdighetstrening
Sist faglig oppdatert: 27. april 2023