1. Forhåndssamtaler
Høringsfrist 01. august 2023. Se mer informasjon på høringssiden.
Høringsfrist 01. august 2023. Se mer informasjon på høringssiden.
Forhåndssamtaler er frivillige og planlagte samtaler om pasientens ønsker for den nære framtid, framtidige helsehjelp og livets siste fase. Forhåndssamtaler bør forstås og håndteres som en kommunikasjonsprosess med oppfølgende samtaler ved vendepunkter i sykdomsforløpet eller behandlingen.
Pasienter med livstruende og/eller uhelbredelige tilstander bør inviteres til forhåndssamtaler. Forhåndssamtaler bør også tilbys eldre med én eller flere kroniske sykdommer og høy risiko for alvorlige sykdomsepisoder eller skade.
Hva som er riktig tidspunkt for den første forhåndssamtalen, vurderes konkret for den enkelte pasient. Invitasjon til første forhåndssamtale bør som hovedregel skje så tidlig som mulig, særlig hvis det forventes redusert samtykkekompetanse som følge av kognitiv svikt, akutt sykdom og/eller raskt progredierende sykdom.
Anbefalte tidspunkter for forhåndssamtalene:
- når pasienten har fått en alvorlig diagnose med mulig konsekvens for fremtidig samtykkekompetanse
- ved vendepunkter i sykdomsforløpet, som forverring, akutte og alvorlige sykdomsepisoder, risikofylt behandling, endring eller avslutning av behandling, herunder livsforlengende behandling
- ved henvisning til lindrende behandling
- ved tildeling av fast plass på sykehjem (første forhåndssamtale bør skje tidligere)
- når pasienten ønsker å snakke om fremtiden og livets slutt
Pasientens pårørende bør inviteres til å delta på forhåndssamtaler, forutsatt at pasienten ønsker det.
Forhåndssamtalene bør ta utgangspunkt i pasientens livssituasjon og hverdag, og ivareta bredden av pasientens liv, både det fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle. Spørsmålet "hva er viktig for deg" bør være førende. Forhåndssamtalene må tilpasses pasientens individuelle forutsetninger, som alder, kognitive funksjon, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
Hvem bør gjennomføre forhåndssamtaler?
For pasienter med livstruende og/eller uhelbredelige tilstander som skal gjennomgå en risikofylt operasjon eller starte livsforlengende behandling i spesialisthelsetjenesten, bør behandlingsansvarlig lege gjennomføre forhåndssamtale i samarbeid med sykepleier. Primærkontakt, koordinator eller liknende i kommunen, som kjenner pasienten, bør følge opp med forhåndssamtaler ved behov i samarbeid med fastlegen.
For hjemmeboende eldre med én eller flere kroniske sykdommer og høy risiko for alvorlige sykdomsepisoder eller skade bør primærsykepleier eller liknende i hjemmetjenesten som kjenner pasienten, tilrettelegge for forhåndssamtaler ved behov og samarbeide med fastlegen og eventuelt sykehuslege.
For beboere på sykehjem, bør primærsykepleier eller liknende, som kjenner pasienten, ta initiativ til forhåndssamtaler ved behov og involvere sykehjemslegen.
Ledelsen i de kommunale helse- og omsorgtjenestene og på sykehuset er ansvarlig for rutiner og tilrettelegging for at helse- og omsorgspersonellet kan gjennomføre forhåndssamtaler.
Aktuelle temaer i forhåndssamtaler (tilpasses pasientens situasjon og behov)
- livskvalitet i pasientens hverdag: hva er viktig for meg og mine nærmeste pårørende nå og i tiden som kommer (mål, ønsker og behov for støtte)?
- åndelige og eksistensielle temaer: hva gir meg mening, håp, styrke, trøst og åndelig/eksistensiell støtte?
- eventuelle kultur-, livssyns- og eller religionsrelaterte ønsker (ritualer o.l.)
- pasientens tanker om sykdommen, videre forløp og behandling – håp, ønsker og bekymringer
- eventuelle behandlingsavklaringer
- praktiske problemstillinger, behov for bistand og tiltak
- mindreårige barn som pårørende – behov for bistand og tiltak
- omsorgstilbud i livets sluttfase: informasjon og samtale om lokale muligheter
Forberedelser til forhåndssamtaler
- Vurder pasientens samtykkekompetanse - viktig for involvering av pårørende.
- Ved første forhåndssamtale – sørg for muntlig og skriftlig invitasjon til pasienten med beskrivelse av hensikten, hvem som deltar og varighet (se pasientinformasjon på Helsenorge.no).
- Vurder hvilke(t) helsepersonell som bør delta i samtalen utfra temaene som kan være aktuelle.
- Avtal hvem som leder samtalen - fortrinnsvis helsepersonell som har en relasjon til pasienten.
- Sørg for et egnet, skjermet rom eller planlegg samtalen i forbindelse med hjemmebesøk.
- Vurder behovet for tolketjenester.
- Innhent nødvendig og relevant informasjon fra pasientens journal, herunder om pasienten har mindreårige barn, osv.
- Hvis pasienten takker nei til forhåndssamtale etter tilpasset informasjon, informer om nye muligheter på et senere tidspunkt.
Gjennomføring av forhåndssamtaler
- Legg til rette for en trygg atmosfære rundt samtalen og aktiv pasientdeltakelse.
- Gjenta hensikten med samtalen: å bli kjent med hva som er viktig for pasienten.
- Bruk åpne spørsmål som «Kan du fortelle meg litt om …».
- Vær sensitiv for pasientens reaksjoner og kroppsspråk.
- Temaer som ikke blir berørt i én samtale, kan være mer naturlig for pasienten å snakke om ved et senere tidspunkt.
- Oppsummer ved f.eks. å si "Har jeg forstått deg rett i at du ønsker …".
Dokumentasjon av forhåndssamtaler
- Dokumenter relevant og nødvendig informasjon fra forhåndssamtalene i pasientens journal (tid og sted, deltakere, hovedinnhold og eventuelle beslutninger, herunder behandlingsavklaring).
- Spør pasienten om det er opplysninger som er spesielt viktige for vedkommende at blir dokumentert i journalen.
- Følg opp konklusjoner fra forhåndssamtalene i pasientens plan.
- Oppdater og juster pasientens plan ved vendepunkter i sykdomsforløpet, etter nye forhåndssamtaler.
- I samråd med pasienten, del relevant informasjon med aktuelle instanser (sykehus, fastlege, hjemmetjenester og legevakt).
Pårørende (les mer i Pårørendeveileder)
- Støtt familie og pårørende til pasienten.
- Hvis pasienten mangler samtykkekompetanse i spørsmål om helsehjelp, involver nærmeste pårørende. Nærmeste pårørende kan gjennom sin kjennskap til pasienten, pasientens livshistorie og tidligere valg, belyse hva pasienten ville ha ønsket. Helse- og omsorgspersonell beslutter hvilken behandling som kan tilbys.
- Hvis flere nære pårørende har ulike synspunkter på hva pasienten ville ha ønsket av tiltak, sett rammene for dialogen, opptre nøytralt og lyttende.
- Forklar for pårørende at helse- og omsorgspersonellet er ansvarlig for hvilken behandling som kan tilbys. Sørg for at nærmeste pårørende er godt informert om beslutningsgrunnlaget i den grad de har rett til informasjon.
- Hvis pasienten har ønske om å dø hjemme, inngå dialog med familie og pårørende som eventuelt må være med på å ta beslutningen og planlegge prosessen.
Rådet baserer seg på helselovgivningen, forskning, klinisk erfaring, etikk, brukerkunnskap og konsensus i fagmiljøene.
Hensikten med forhåndssamtaler er å bidra til:
- bedre kommunikasjon mellom helsepersonell, pasient og eventuelt pårørende
- å være i forkant av ulike utfordringer eller endringer som kan oppstå i forløpet
- trygghet og tillit for pasienten og eventuelt pårørende
- pasientens medvirkning i planer for behandling og omsorg
- livskvalitet i livets siste fase for pasienten og pårørende
- bedre grunnlag for beslutninger om behandling og omsorg
- forebygging av over- og underbehandling i livets sluttfase
Pasientens og nærmeste pårørendes rett til medvirkning og informasjon og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no). Reglene om rett til samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).
Krav til helsepersonells yrkesutøvelse, som forsvarlighetskravet, plikt til å gi informasjon til pasienter mv., taushetsplikt og plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken følger av helsepersonelloven (lovdata.no).
Norsk og internasjonal forskning på forhåndssamtaler/advance care planning (ACP) tyder på at slike intervensjoner kan forbedre kommunikasjonen mellom helsepersonell, pasient og pårørende (Malhotra et al., 2022; Lee et al., 2019; Aasmul et al., 2018). Forhåndssamtaler synes å være et ønsket og verdsatt tilbud, blant pasienter, pårørende og helsepersonell (Hjorth et al., 2020; Hjorth et al., 2021; Zwakman et al., 2018). Videre kan forhåndssamtaler bidra til at pasientens ønsker og verdier knyttet til behandling i større grad blir dokumentert (Nishikawa et al., 2020; Walsh et al., 2021; Ng et al., 2022; Sævareid et al., 2019), samt føre til bedre beslutningsprosesser og redusere faren for beslutningskonflikter ved livets slutt (Malhotra et al., 2022). Reduksjon i sykehusinnleggelser er også nevnt som mulig positivt utfall (Pimsen et al., 2022; Wendrich-van Dael et al., 2020).
Referanser
Hjorth, N. E., Schaufel M. A., Sigurdardottir K. R., & Haugen D. R. F. (2020). Feasibility and acceptability of introducing advance care planning on a thoracic medicine inpatient ward: an exploratory mixed method study. BMJ Open Respiratory Research, 7(1). e000485. https://bmjopenrespres.bmj.com/content/7/1/e000485
Hjorth, N. E., Hufthammer K.O., Sigurdardottir K., Tripodoro V. A., Goldraij G., Kvikstad A., & Haugen D. F., on behalf of the ERANet-LAC CODE project group. (2021). Hospital care for the dying patient with cancer: does an advance care planning invitation influence bereaved relatives’ experiences? A two-country survey. BMJ Supportive & Palliative Care Published Online First: 30 November 2021. https://doi.org/10.1136/bmjspcare-2021-003116
Malhotra, C., Shafiq, M., & Batcagan-Abueg, A. P. M. (2022). What is the evidence for efficacy for advance care planning in improving patient outcomes? A systematic review of randomised controlled trials. BMJ Open 2022;12: e060201. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2021-060201
Ng, A. Y. M., Takemura, N., Xu, X., Smith, R., Kwok, J. Y., Cheung, D. S. T., & Lin, C. C. (2022). The effects of advance care planning intervention on nursing home residents: A systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. International journal of nursing studies, 132, 104276. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2022.104276
Nishikawa, Y., Hiroyama, N., Fukahori, H., Ota, E., Mizuno, A., Miyashita, M., Yoneoka, D., & Kwong, J. S. (2020). Advance care planning for adults with heart failure. The Cochrane database of systematic reviews, 2(2), CD013022. https://doi.org/10.1002/14651858.CD013022.pub2
Pimsen, A., Kao, C. Y., Hsu, S. T., & Shu, B. C. (2022). The Effect of Advance Care Planning Intervention on Hospitalization Among Nursing Home Residents: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of the American Medical Directors Association, 23(9), 1448–1460.e1. https://doi.org/10.1016/j.jamda.2022.07.017
Rietjens, J. A. C., Sudore, R. L., Connolly, M., van Delden, J. J., Drickamer, M. A., Droger, M., van der Heide, A., Heyland, D. K., Houttekier, D., Janssen, D. J. A., Orsi, L., Payne, S., Seymour, J., Jox, R. J., Korfage, I. J., & European Association for Palliative Care (2017). Definition and recommendations for advance care planning: an international consensus supported by the European Association for Palliative Care. The Lancet. Oncology, 18(9), e543–e551. https://doi.org/10.1016/S1470-2045(17)30582-X
Sævareid, T. J. L., Thoresen, L., Gjerberg, E., Lillemoen, L., & Pedersen, R. (2019). Improved patient participation through advance care planning in nursing homes-A cluster randomized clinical trial. Patient education and counseling, 102(12), 2183–2191. https://doi.org/10.1016/j.pec.2019.06.001
Sudore, R. L., Lum, H. D., You, J. J., Hanson, L. C., Meier, D. E., Pantilat, S. Z., Matlock, D. D., Rietjens, J. A. C., Korfage, I. J., Ritchie, C. S., Kutner, J. S., Teno, J. M., Thomas, J., McMahan, R. D., & Heyland, D. K. (2017). Defining Advance Care Planning for Adults: A Consensus Definition From a Multidisciplinary Delphi Panel. Journal of pain and symptom management, 53(5), 821–832.e1. https://doi.org/10.1016/j.jpainsymman.2016.12.331
Wendrich-van Dael, A., Bunn, F., Lynch, J., Pivodic, L., Van den Block, L., & Goodman, C. (2020). Advance care planning for people living with dementia: An umbrella review of effectiveness and experiences. International journal of nursing studies, 107, 103576. https://doi.org/10.1016/j.ijnurstu.2020.103576
Walsh, S. C., Murphy, E., Devane, D., Sampson, E. L., Connolly, S., Carney, P., & O'Shea, E. (2021). Palliative care interventions in advanced dementia. The Cochrane database of systematic reviews, 9(9), CD011513. https://doi.org/10.1002/14651858.CD011513.pub3
Zwakman, M., Jabbarian, L. J., van Delden, J., van der Heide, A., Korfage, I. J., Pollock, K., Rietjens, J., Seymour, J., & Kars, M. C. (2018). Advance care planning: A systematic review about experiences of patients with a life-threatening or life-limiting illness. Palliative medicine, 32(8), 1305–1321. https://doi.org/10.1177/0269216318784474
Aasmul, I., Husebo, B. S., Sampson, E. L., & Flo, E. (2018). Advance Care Planning in Nursing Homes - Improving the Communication Among Patient, Family, and Staff: Results From a Cluster Randomized Controlled Trial (COSMOS). Frontiers in psychology, 9, 2284. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.02284
Sist faglig oppdatert: 27. april 2023