2. Identifisering av risiko for fall i helse- og omsorgstjenesten
Benytt allerede eksisterende arenaer til å spørre om fall.
Still spørsmålet "Har du falt i løpet av det siste året?"
For å få et mer utdypende og presist svar kan helsepersonell alternativt stille nøkkelspørsmålene:
- Har du falt i løpet av det siste året?
- Føler du deg ustø når du står eller går?
- Er du bekymret for å falle?
For personer med betydelig kognitiv svekkelse bør pårørende bli spurt om vedkommende har falt det siste året.
Eksempler på arenaer hvor det er aktuelt å spørre om fall:
- ved konsultasjoner med et forebyggende perspektiv hos fastlege, som årskontroller med legemiddelgjennomgang og årskontroll for kroniske lidelser, samt konsultasjoner hvor pasienter presenterer tilstander med økt risiko for fall som balanseproblemer og sansesvekkelse
- ved henvendelser til kommunale tjenestekontor som når eldre søker om trygghetsalarm og/eller aktuelle hjelpemidler
- ved forebyggende hjemmebesøk
- ved kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet
Det kan også stilles spørsmål om hvordan de oppfatter egen helse, om de har endret aktivitetsnivå, om det er situasjoner hvor de tar forholdsregler eller om de opplever svimmelhet og bevissthetstap.
Videre oppfølging
De som svarer avkreftende på nøkkelspørsmålene har lav risiko for fremtidig fall. Se kapittel 4 Fallforebyggende tiltak - hjemmeboende eldre.
De som svarer ja på ett eller flere av nøkkelspørsmålene om fall bør få en vurdering for å skille på grad av risiko, se råd 2.2.
1 av 3 voksne over 65 år opplever å falle i løpet av et år. Tidligere fall er en indikator på økt risiko for nye fall (Ambrose et al 2013). Det er viktig å systematisk spørre om fall fordi både helsepersonell og eldre selv ofte kan anse fall som en uunngåelig eller "normal" del av aldringen, jamfør van Rhyn & Barwick (2019).
Å spørre om fall krever lite tid, utstyr eller trening. Det kan imidlertid være vanskelig å huske når en har opplevd å falle. Det anbefales derfor at helsepersonell spør eldre om de har falt i løpet av det siste året. Det er nødvendig å være oppmerksom på en høy forekomst av falske negative svar. Verktøy som vurderer mer enn en risikofaktor, slik som nøkkelspørsmålene, gir et mer presist svar. Helsepersonells kliniske vurdering er av betydning fordi den gjør det mulig å identifisere personer med fallrisiko, selv for de uten fallhistorie.
Hensikten med å spørre om fall og bekymring for å falle allerede fra 65-år er å eventuelt å sette i gang med forebyggende tiltak mens personen har kapasitet til å gjøre endringer i eget liv.
Involvering av pårørende
Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukernes samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukernes helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørerndeveilederen. Se også kapitelet om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveielderen.
Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Denne retningslinjen angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om at helsepersonell rutinemessig bør spørre eldre om fall, er høy, men det å utvide spørsmålene til også å omfatte spørsmål om svimmelhet, ustøhet og bekymringer for å falle er erfaringsbasert.
Ambrose, A. F., Paul, G., & Hausdorff, J. M. (2013). Risk factors for falls among older adults: a review of the literature. Maturitas, 75(1), 51-61.
Montero-Odasso, M., van der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.
van Rhyn, B., & Barwick, A. (2019). Health practitioners’ perceptions of falls and fall prevention in older people: a Metasynthesis. Qualitative Health Research, 29(1), 69-79.
Personer som svarer bekreftende på nøkkelspørsmål om fall, se råd 2.1, eller som er i kontakt med helse- og omsorgstjenesten på grunn av et fall eller en fallrelatert skade, bør vurderes for risiko for fremtidige fall.
Gjør en vurdering av alvorlighetsgrad av fallet:
- skade som følge av fallet
- to eller flere fall i løpet av de siste 12 måneder
- skrøpelighet
- manglende evne til å reise seg etter fallet uten hjelp
- mistanke om forbigående bevissthetstap i forbindelse med fallet
Dersom "ja" på et av disse vurderingspunktene, anses personen å ha høy grad av risiko for fremtidig fall. Unntaket er dersom skaden skjedde som følge av høy aktivitet hos ellers spreke personer. Målsettingen for de med høy risiko for fremtidige fall er sekundærforebygging og behandling, det vil si å behandle, forberede eller håndtere forhold identifisert etter en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer, se råd 3.1 og 4.3.
Dersom "nei" på alle vurderingspunktene utføres det en vurdering av gange og balanse for å skille mellom lav og middels risiko for fremtidige fall:
- Personer over 65 år uten en historie med fall, eller som har hatt et enkelt ikke-alvorlig fall og ikke har gange- eller balanseproblemer anses å lav risiko for fremtidige fall. Lav risiko betyr ikke at det ikke er noen risiko. Målsetting for de med lav risiko for fremtidige fall er primærforebygging, dvs. å forhindre fall.
- Personer over 65 år uten en historie med fall eller som har hatt et enkelt ikke-alvorlig fall, men som også har gange- og/eller balanseproblemer anses å ha middels risiko for fremtidige fall. Målsetting for de med middels risiko for fremtidige fall er sekundærforebygging, dvs. å forbedre en stor risikofaktor for fall.
- Vurderingen bør starte så raskt som mulig etter fallhendelsen. Selv om fallet har skjedd for en tid tilbake, er det likevel viktig å gjennomføre vurdering av fremtidig fallrisiko for å iverksette relevante forebyggende tiltak.
Mistanke om synkopalt fall bør utløse synkopevurdering og -håndtering.
Vurdering av risiko for fremtidige fall foregår på ulike måter, avhengig av hva personen selv ønsker, om personen har kommunale tjenester i hjemmet eller ikke og i hvilken setting personen er i i forbindelse med fallet:
- vurdering gjennomføres av den tjenesten som spør om fall/behandler personen for fall eller fallrelatert skade.
- personen oppfordres til å kontakte fastlege for en vurdering.
- eventuelt at melding om fall sendes til fastlege og/eller kommunal helse- og omsorgstjeneste v/bestiller-/søknadskontor med oppfordring om vurdering av fallrisiko.
Tilnærming for vurdering av alvorlighetsgrad
Skade som følge av fallet relateres til om skaden krever medisinsk behandling
Mange aktive personer over 65 år faller og skader seg uten at det er vesentlig økt risiko for tap av funksjon og helse. Disse kjennetegnes ved god selvopplevd helse, høy aktivitet utenfor hjemmet og vurderes som spreke eller veldig spreke på Clinical Frailty Scale© (norsk versjon er tilgjengelig via denne siden: CFS Translations - Geriatric Medicine Research - Dalhousie University). I slike tilfeller, hvor skaden er et uttrykk for høy aktivitet, gjøres det en klinisk vurdering av grad av risiko for fremtidige fall basert på kartlegging av omstendigheter rundt fallet. Unntak fra dette er utredning av osteoporose ved bruddskader.
Vurdering av gange og balanse
Benytt fortrinnsvis testen 4-meter ganghastighet. Personer som går saktere enn <0,8 m/s har økt risiko for fall. For beskrivelse av målingen, se del 2 av testen Short Physical Performance Battery (SPPB) (legeforeningen.no) TUG, Timed Up and Go (sunnaas.no) kan også benyttes. Personer som bruker mer enn 15 sekunder anses å ha økt risiko for fall.
Skrøpelighet for vurdering av en persons risiko for fall
Det kan være tidligere identifisert skrøpelighet eller positivt funn ved bruk av et validert verktøy. I klinisk praksis er det vanlig å måle grad av skrøpelighet ut ifra en rekke risikofaktorer. Disse inkluderer komorbiditet, legemiddelbruk, ernæringsstatus, enkelte blodprøver samt fysisk, emosjonelt og kognitivt funksjonsnivå. Som screeningsverktøy kan Clinical Frailty Scale© benyttes (norsk versjon er tilgjengelig via denne siden: CFS Translations - Geriatric Medicine Research - Dalhousie University).
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4, helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud. Fall har stor innvirkning på livskvalitet og helse. Fall er ikke en uunngåelig konsekvens av det å bli eldre. Det anslås at en av tre personer over 65 år vil oppleve å falle minst en gang i året, økende til en av to blant de over 80 år. Selv om de fleste fallene ikke resulterer i alvorlige skader, kan konsekvensene for personer som faller eller ikke er i stand til å reise seg etter et fall være betydelige (National Institute for Health and Care Excellence 2013). Dersom det ikke blir iverksatt nødvendige tiltak for å fange opp risiko for fremtidige fall, kan dette være uforsvarlig fordi det kan medføre tap av leveår med god helse. Å vurdere grad av risiko for fremtidige fall gjennomføres for å iverksette tiltak i henhold til risikonivå.
Rådet bygger på World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022). Retningslinjen hevder at eldre som pådrar seg en skade som følge av fall anses å ha høy risiko for fremtidige fall. Et fall med skade kan imidlertid være et uttrykk for høy aktivitet hos spreke eldre. Helsedirektoratet mener derfor at å gjøre en kartlegging av omstendighetene rundt fallet som grunnlag for vurdering av grad av risiko for fremtidige fall, er sentralt. Personer som allerede har hatt et osteoporotisk brudd, har betydelig økt risiko for et nytt brudd (Meyer 2016) og av den grunn få tilbud om vurdering av fallrisiko.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget om en objektiv vurdering av gange og balanse for å skille mellom middels og høy risiko fra lav risiko for fall for eldre som bekrefter spørsmål om fall, er høy. Anbefaling om vurdering av risiko for fremtidige fall hos eldre som bekrefter spørsmål om fall og eldre som oppsøker helsetjenesten på grunn av fall eller fallrelatert skade, er erfaringsbasert. Helsedirektoratet slutter seg til dette.
Det foreligger ingen enkeltstående tester av gange- og balansesvikt som med høy sikkerhet kan benyttes for å forutsi fallrisiko hos eldre. For å vurdere grad av risiko for fall, kan ganghastighet i kombinasjon med fallhistorikk benyttes (Beck Jepsen et al 2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) angir at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å benytte måling av ganghastighet for å forutsi fallrisiko, er høy. Retningslinjen angir at Timed Up and Go (TUG) kan benyttes, men at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for å forutsi fallrisiko med dette verktøyet, er moderat.
Beck Jepsen, D., Robinson, K., Ogliari, G., Montero-Odasso, M., Kamkar, N., Ryg, J., ... Masud, T. (2022). Predicting falls in older adults: an umbrella review of instruments assessing gait, balance, and functional mobility. BMC Geriatrics, 22(1), 1-27.
Meyer, H. E. (2016). Benskjørhet og brudd (osteoporose og osteoporotiske brudd. Faktaark Oslo: Folkehelseinsituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/fp/folkesykdommer/beinskjorhet/beinskjorhet-og-brudd---fakta-om-os
Montero-Odasso, M., van der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.
National Institue for Health and Care Excellence (2013). Falls: Assessment and prevention of falls in older people London: NICE.
Sist faglig oppdatert: 05. juli 2023