5. Fallforebyggende tiltak - spesielt på sykehjem
En multifaktoriell kartlegging gjennomføres som grunnlag for individualiserte tiltak for å forebygge fall. Kartleggingen gjennomføres ved innkomst, og gjentas minst hvert år eller når beboernes tilstand endres. Omfanget av kartleggingen tilpasses hver beboer.
I tillegg til individuelle risikofaktorer for fall, kan også nye omgivelser og ukjente hjelpere øke fallrisikoen. Dersom en beboer faller, gjennomføres det en vurdering av omstendighetene rundt fallet for å revurdere risikofaktorene og eventuelt gjøre endringer i fallforebyggende tiltak. Utløsende faktorer kan være akutte medisinske tilstander, som synkope og infeksjoner. Det kan også være knyttet til bestemte handlinger eller adferd på tidspunktet for fallet, som forflytning eller stor uro. I tillegg kan det være forhold i miljøet, som glatte gulv.
Kartlegging av risikofaktorer for fall gjennomføres så raskt som mulig etter innkomst. Den baseres på observasjon, undersøkelser av og spørsmål om risikofaktorer for fall. Det gjøres i samarbeid med beboer og eventuelt pårørende, samt sykepleier/primærkontakt og lege. Det kan også være relevant å involvere andre faggrupper som fysioterapeut, ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog og farmasøyt for å kartlegge beboerens fysiske funksjonsnivå, ADL-funksjon, kognitiv tilstand, ernæringsmessig risiko og bruk av legemidler som kan påvirke risiko for fall. En detaljert sykehistorie kan tjene som grunnlag for å bestemme risikofaktorer, hvor tidligere fall er en stor risikofaktor.
Særlige risikofaktorer som bør inngå i kartlegging er:
- tidligere fallhistorie
- bruk av ganghjelpemidler
- funksjonsnedsettelse
- kognitiv svikt
- vandring
- Parkinsons sykdom
- gjennomgått hjerneslag
- svimmelhet
- legemidler som kan gi økt risiko for fall
Tabellen Multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall viser oversikt over potensielle måleinstrumenter og tilnærminger for vurdering av individuelle, modifiserbare risikofaktorer for fall.
Se også kapittel 3 for informasjon om risikofaktorer for fall.
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient eller bruker et helhetlig og koordinert tilbud. Dette inkluderer oppfølging av forhold knyttet til en tilstand, en sykdom eller plager en person har, samt forhold som kan være avledet av dette. Sykehjemsbeboere er skrøpelige, de fleste har kognitiv svikt/demens (Gjøra et al 2021) og nesten alle har høy risiko for å falle (Montero-Odasso et al 2022). Derfor har de fleste nytte av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall som grunnlag for individuelt tilpassede fallforebyggende tiltak.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) viser til at gjennomføring av en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, med påfølgende individualiserte tiltak for å forebygge fall, anses å være berettiget, til tross for at kvaliteten på forskningsgrunnlaget er lav. Også World Health Organization (2021) anbefaler at det gjennomføres kartlegging av individuelle risikofaktorer for fall av eldre på sykehjem som grunnlag for individualiserte tiltak for å forebygge fall.
Det anbefales ikke å bruke screeningsverktøy for å identifisere sykehjemsbeboere for risiko for fall (Montero-Odasso et al 2022). Helsepersonells kliniske skjønn basert på daglige observasjoner og vurdering av hjelpebehov kan gi viktig informasjon om den enkeltes fallrisiko. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefaling om ikke å benytte screeningsverktøy for å identifisere sykehjemsbeboere med risiko for fall, men å anse alle sykehjemsbeboere som å ha høy risiko for fall, er høy.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) anbefaler å gjennomføre en ny kartlegging av risikofaktorer for fall etter en fallhendelse for å forsøke å avklare hvilke faktorer som bidro til fallet og for å vurdere behov for justering av tiltakene. Dette kan bidra til å forhindre nye fall. Samme retningslinje viser til at denne anbefalingen er erfaringsbasert.
Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon
Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).
Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Involvering av pårørende
Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.
Plikt til å føre journal
Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen i en journal for den enkelte pasient, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40 (lovdata.no). Pasientjournalforskriften (lovdata.no) gir nærmere regler om pasientjournalens innhold.
Gjøra, L., Strand, B. H., Bergh, S., Borza, T., Brækhus, A., Engedal, K., ... Livingston, G. (2021). Current and future prevalence estimates of mild cognitive impairment, dementia, and its subtypes in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: the HUNT study. Journal of Alzheimer's Disease, 79(3), 1213-1226.
Montero-Odasso, M., van der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.
World Health Organization (2021). Step safely: strategies for preventing and manaing falls across the life-course WHO.
Tiltak for å forebygge fall bygger på resultatet av den multifaktorielle kartleggingen, se råd 5.1. Ernæringsrettede tiltak, legemiddelgjennomgang og vurdering av avslutning av legemidler som kan øke fallrisiko hos eldre, samt fysisk aktivitet og trening bør inngår. Vurder også behov for bruk av digitalt tilsyn.
Tiltakene bør beskrives i en plan (tiltaksplan, pleieplan, behandlingsplan eller tilsvarende). Planen evalueres og juster ved endringer i pasientens tilstand og/eller dersom pasienten faller. Pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan.
Tilpass medvirkning til beboerens individuelle forutsetninger. Utarbeid mål og tiltak i samarbeid med beboeren og inkluder deres verdier og preferanser. Involver nærmeste pårørende dersom beboeren ønsker det. Dersom beboeren ikke har samtykkekompetanse, har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med vedkommende.
Strukturer relevant informasjon fra kartleggingen i en plan. En plan for tiltak inneholder mål, en plan for oppfølging av tiltakene og tidspunkt for evaluering og revurdering. Evaluer og juster planen for å sikre at iverksatte tiltak fører til at mål nås. Utarbeidelse av mål, tiltak og tidspunkt for evaluering gjennomføres i samarbeid med den enkelte.
Å utarbeide en lokal mal vil kunne lette dokumentasjonen, bidra til mer systematisk arbeid for å forebygge fall samt fungere som et beslutningsstøtteverktøy.
Lag konkrete mål for forebygging av fall
Målet er fortrinnsvis å unngå fall, men kan også være å redusere antall fall hos beboere som faller hyppig, unngå fallrelaterte skader eller at beboeren mestrer bruk av hjelpemidler som er ment å forebygge fall.
Gjennomfør individualiserte tiltak
Velg tiltak rettet mot risikofaktorer for fall som kan behandles, forbedres eller håndteres. Eksempler:
- Mobilitet: Tiltak for å vedlikeholde/forbedre mobilitet den enkeltes evne til å reise/sette seg og gå til og fra spisestue før kompenserende tiltak som heisanordninger og bruk av rullestol.
- Smerter i bein og føtter: Tiltak for smerter i ben og føtter som fotpleie, tilpassede sko, gangstøtte, årsaksrettede tiltak mot eksempelvis sår, artrose, sirkulasjonsforstyrrelser (venøse og arterielle) og nevropati.
Inkluder ernæringsrettede tiltak, legemiddelgjennomgang, samt fysisk aktivitet og trening. Vurder behovet for digitalt tilsyn.
Ernæring
Gi et kosthold rikt på kalsium, protein og vitamin D. Gi daglig tilskudd av vitamin D, i tillegg til å bruke matvarer med høyt vitamin D-innhold, til beboere som er lite ute i dagslys. For beboere i risiko for underernæring skal det utarbeides en individuell ernæringsplan for å sikre tilpasset og tilstrekkelig ernæring, se nasjonal faglig retningslinje Forebygging og behandling av underernæring.
Legemiddelgjennomgang
Bruk legemiddelgjennomgang som metode for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk. Vurder å avslutte behandling med legemidler som kan øke fallrisiko. STOPPFall (legemiddelhåndboka.no) består av et screeningsverktøy for legemidler som øker fallrisiko, samt råd om avmedisinering. Sentrale forhold rundt dette beskrives også i kapitlet avmedisinering (legemiddelhåndboka.no).
Fysisk aktivitet og trening
Gi sykehjemsbeboere mulighet til å være i regelmessig fysisk aktivitet og, som en del av den fysiske aktiviteten, gjennomføre regelmessig balanse- og styrketrening.
- Plan for fysisk aktivitet og trening bygger på en individuell vurdering av fysisk funksjon, inkludert hva beboeren er i stand til å gjøre og hvilken bistand det eventuelt er behov for.
- Snakk med beboeren om hvilke aktiviteter som foretrekkes.
- Konsulter personell med treningsfysiologisk kompetanse, eksempelvis fysioterapeut, for å gi råd om fysisk aktivitet og trening.
- Ha rutiner for fysisk aktivitet og trening som en del av de daglige gjøremålene, som aktiv deltakelse ved stell og av- og påkledning og gå fra rommet til spisestuen til måltidene.
- Beboere kan også inkluderes i gjøremål i avdelingen som å brette klær, dekke bord og vanne blomster.
- Ha rutiner som gir rom for enkle aktivitets-/treningsbolker i det daglige eller på faste tidspunkter
- Faste rutiner kan bidra til at det skapes en felles kultur hvor både ansatte og beboere kan få et aktivt avbrekk i hverdagen
- Skap motivasjon til trening
- informer om helsegevinstene ved å trene. Sykehjemsbeboere kan ha mange barrierer mot å trene, som redusert helsetilstand, bekymring for å falle og tidligere erfaring med fysisk aktivitet
- å alminneliggjøre trening kan også virke motiverende
- rutiner og repetisjoner kan bidra til at beboere blir motivert og oppmuntret til å delta
- Pårørende som er på besøk, kan også oppfordres til å være aktiv med beboeren.
Fysisk aktivitet og trening kan gjennomføres både individuelt og i grupper. Sikre at treningen utføres trygt og sikkert. For å oppnå tilstrekkelig intensitet og varighet kan treningen legges inn som rutinemessige aktiviteter eller som en del av daglige fysiske aktiviteter og kan med fordel deles opp i flere mindre økter. Tilpass treningen til den enkeltes helsetilstand og preferanser.
Ressurser
- Øvelser og aktiviteter for å forebygge fall hos eldre med omfattende hjelpebehov (helsenorge.no)
- Fysisk aktivitet og trening på sykehjem (youtube.com)
- E-læringsprogrammet BASIS (basis-fallforebygging.no)
- Slik kan eldre få god trening på sykehjem (sykepleien.no)
Digitalt tilsyn
Vurder bruk av digitalt tilsyn, også omtalt som sensorteknologi eller passiv varsling. Digitalt tilsyn kan bestå av ulike sensorer som sengematter/sensorlaken som registrerer fravær fra seng, bevegelsessensorer i rom som detekterer bevegelse, døralarm som varsler ved passering og falldetektorer som registrerer brå bevegelser etterfulgt av stillstand med mer. Nytten må vurderes for den enkelte.
Andre tiltak for å forebygge fall
Se tabell med eksempler på tiltak for forebygging av fall på institusjon.
Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet er lovfestet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). Det innebærer blant annet at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, og helsepersonell som yter helsehjelp, skal gi pasient og bruker et helhetlig og koordinert tilbud. Dette inkluderer oppfølging av forhold knyttet til en tilstand, en sykdom eller plager en person har, samt forhold som kan være avledet av dette.
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) viser til at anbefaling om individualiserte tiltak for å forebygge fall basert på en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, anses å være berettiget til tross for at kvaliteten på det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er lav. Også World Health Organization (2021) anbefaler individualiserte kombinasjoner av tiltak, basert på identifiserte risikofaktorer. World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) viser også til at for å forebygge fall i sykehjem bør implementering av fallforebyggende tiltak gjennomføres sammen med opplæring av personalet, se råd 1.2 og ved bruk av beslutningsstøtteverktøy. Beslutningsstøtteverktøy kan eksempelvis være en lokal mal for fallforebyggende tiltak eller bruk av risikotavle, se råd 1.1.
Ernæring
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) anbefaler å inkludere optimalisering av ernæring, inkludert tilskudd av vitamin D, som en del av tiltak for å forebygge fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for anbefalingen er moderat. Kosthåndboken gir også råd om at personer som er lite ute i dagslys, bør få daglig tilskudd av vitamin D, i tillegg til å bruke matvarer med høyt vitamin D-innhold. Den viser også til at selv om energibehovet synker med alderen er behovet for næringsstoffer (vitaminer og mineraler), det samme eller økt (kalsium, protein og vitamin D).
Legemiddelgjennomgang
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) anbefaler å vurdere og avslutte behandling med legemidler som kan øke fallrisiko som en del av en multifaktoriell tilnærming for å forebygge fall. Retningslinjen viser til at kvaliteten på forskningsgrunnlaget for denne anbefalingen er lav. Se også anbefaling om legemiddelgjennomgang i nasjonalt faglig råd Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.
Fysisk aktivitet og trening
Bevegelsesvansker og redusert mobilitet er risikofaktorer for fall. Å opprettholde, og om mulig forbedre, disse funksjonene gjennom trening bidrar til å minske fallrisikoen og redusere fall hos den enkelte (Helbostad, 2016). Rutinene på et sykehjem kan gjøre det vanskelig å opprettholde fysisk funksjon gjennom utførelse av daglige gjøremål, da dette i stor grad blir tatt hånd om av ansatte. En individuell vurdering av fysisk funksjon gjennomføres for å få innsikt i hva beboeren klarer å gjøre selv (Telenius og medarbeidere 2017). Tilrettelegginger for aktivitet i miljøet vil sammen med en individualisert plan for tiltak, som tar utgangspunkt i kartlegging av både ADL-funksjon og risikofaktorer for fall, være et godt hjelpemiddel for å kunne opprettholde og vedlikeholde den enkeltes funksjon lengst mulig (Peyrusqué et al 2023).
Studier gjennomført på sykehjem har vist at individuell trening kan bedre både beboernes fysiske funksjon og deltakelse i daglige aktiviteter, men har så langt ikke vist langtidseffekt av et tidsavgrenset treningstilbud (Frändin et al 2016). Dette innebærer at når treningsperioden er avsluttet så tar det kort tid før effekten av treningen har gått tapt. Trening er ferskvare, og for at trening skal ha en langtidseffekt, så må dette inn i sykehjemmets faste rutiner (Telenius og medarbeidere 2017).
World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022) anbefaler at fysisk aktivitet, inkludert trening når det er mulig og trygt, bør inngå som tiltak for å forebygge fall i sykehjem. World Health Organization (2021) viser også til at trening ofte er en del av virkningsfulle multifaktorielle intervensjoner i sykehjem. Det fremheves at gitt stor grad av funksjonsnedsettelse hos sykehjemsbeboere, bør personell med treningsfysiologisk kompetanse konsulteres for å gi råd om trening og fysisk aktivitet (Montero-Odasso et al 2022).
Rådet bygger på anbefalinger om fysisk aktivitet og trening slik de fremkommer i kapittel 2 Voksne og eldre – generelle råd.
Sensor- og alarmsystemer
Bruk av teknologi for å avdekke og forebygge fall er et begynnende forskningsfelt som har vist varierende grad av effekt. Anbefaling om å vurdere bruk av teknologi i fallforebygging er, ifølge World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative (Montero-Odasso et al 2022), erfaringsbasert. Kommuner anbefales å se på muligheten for å innføre digitalt tilsyn (Helsedirektoratet 2015), på grunn av mulighet for raskere hjelp for eldre som har falt, samt gjennomførbarheten av tiltaket og gode erfaringer fra tjenestene.
Samtykke til helsehjelp og rett til medvirkning og informasjon
Hovedregelen er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Reglene om samtykke til helsehjelp følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 (lovdata.no).
Retten til medvirkning og informasjon for pasient, bruker og nærmeste pårørende og krav til informasjonens form, følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Involvering av pårørende
Helsepersonell skal som utgangspunkt be om pasientens eller brukerens samtykke før de gir pårørende opplysninger om pasientens/brukerens helsetilstand, helsehjelp og andre personlige opplysninger. Les om samtykke og konsekvenser for involvering av pårørende i Pårørendeveilederen. Se også involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient eller bruker i Pårørendeveilederen.
Plan for tiltak
En plan for tiltak bidrar til individualiserte tiltak basert på multifaktoriell kartlegging. En plan med tiltak kan bidra til at alle ansatte følger opp tiltakene. Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven (lovdata.no). Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 (lovdata.no). En individuell plan erstatter ikke behovet for detaljerte delplaner. Behandlingsplaner m.m. kan inngå som deler av den individuelle planen.
Frändin, K., Grönstedt, H., Helbostad, J. L., Bergland, A., Andresen, M., Puggaard, L., ... Hellström, K. (2016). Long-term effects of individually tailored physical training and activity on physical function, well-being and cognition in Scandinavian nursing home residents: a randomized controlled trial. Gerontology, 62(6), 571-580.
Helbostad, J. L. (2016). Forebygging av funksjonstap og falltendens Gyldendal Akademisk.
Helsedirektoratet (2012). Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/Kosth%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Veileder%20i%20ern%C3%A6ringsarbeid%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenesten.pdf
Helsedirektoratet (2016). Nasjonale faglige råd for ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ernaering-kosthold-og-maltider-i-helse-og-omsorgstjenesten
Helsedirektoratet (2019). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling
Montero-Odasso, M., van der Velde, N., Martin, F. C., Petrovic, M., Tan, M. P., Ryg, J., ... Blain, H. (2022). World guidelines for falls prevention and management for older adults: a global initiative. Age and ageing, 51(9), afac205.
Peyrusqué, E., Buckinx, F., Kergoat, M., & Aubertin-Leheudre, M. (2023). Exercise Guidelines to Counteract Physical Deconditioning in Long-Term Care Facilities: What to Do and How to Do It?. Journal of the American Medical Directors Association, 24(5), 583-598.
Schoberer, D., Breimaier, H. E., Zuschnegg, J., Findling, T., Schaffer, S., & Archan, T. (2022). Fall prevention in hospitals and nursing homes: Clinical practice guideline. Worldviews on Evidence‐Based Nursing, 19(2), 86-93.
Telenius, E. W. ,. L. B. ,. H. J. L. ,. G. R. (2017). Fysisk aktivitet og trening på sykehjem Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra https://www.aldringoghelse.no/ah-archive/documents/FA_p%C3%A5_sykehjem_Skriftserien.pdf
Sist faglig oppdatert: 05. juli 2023