Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

10. Om de faglige rådene

Bakgrunn

Helsedirektoratet fikk i 2017 i oppdrag å

  • vurdere tiltak for å redusere forskrivning av psykofarmaka til barn og unge
  • foreslå tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller blant barn og unge

Etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet ble disse to oppdragene slått sammen med ny ordlyd: Helsedirektoratet skal vurdere hvilke grep som kan tas for å sikre riktig forskrivning av psykofarmaka til barn og unge, herunder særlig vurdere om dagens forskrivning av antidepressiva er faglig ønskelig. Bakgrunn for denne endringen var et behov for å fokusere på riktig bruk av psykofarmaka, som ikke nødvendigvis innebærer redusert bruk. Det ble i samarbeid med relevante aktører utarbeidet ulike forslag til tiltak som Helse- og omsorgsdepartementet den 13. september 2019 ga sin tilslutning til. Utarbeidelsen av Nasjonale faglige råd for bruk av psykofarmaka hos barn og unge er ett av flere prosjekt som går inn under følgende godkjente tiltak: "Utarbeide/oppdatere relevant kunnskapsbasert veiledning til helsepersonell og pasienter om behandlingsalternativer og bruk og oppfølgning av psykofarmaka til barn og unge, inkludert i sammenheng med annen behandling".

Andre prosjekt i samme oppdrag som er under arbeid:

  • Sammenstilling og forskning på data fra Reseptregisteret koblet til andre helseregistre/datakilder for å følge utvikling av bruk av psykofarmaka hos barn og  unge og forstå denne utviklingen (FHI)
  • Systematisk innhenting av bruker- og pårørendeerfaringer om pasientmedvirkning i behandlingsvalg, bruk og oppfølging av psykofarmaka for å si noe om kvaliteten av behandlingen (FHI)
  • Utarbeide legemiddelinformasjon til pasienter og pårørende (Norsk Legemiddelhåndbok)
  • Kartlegge behov for og forslag til kvalitetskvalitetsindikatorer som kan benyttes til å måle trygg og god legemiddelbehandling innen fagområdet
  • Etablere et faglig nettverk innen legemiddelbruk i barne- og ungdomspsykiatrien

Bakgrunnen for oppdraget i sin tid var en bekymring knyttet til utvikling i bruk av psykofarmaka hos barn og unge, især antidepressiva hos jenter i ungdomsalder og sovemidler. Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) beskriver også et behov for mer forskningsbasert kunnskap om hva som virker i behandlingen av barn og unge med psykiske plager og lidelser siden legemidler kan ha en annen effekt på barn enn på voksne. Surén et al. publiserte i 2018 en artikkel som blant annet viser stor variasjon i bruk av ADHD-diagnose og manglende dokumentasjon av utredning og differensialdiagnostikk. Utredning og diagnostikk er utgangspunktet for vurdering og beslutning om behandlingsvalg.

Mange fagpersoner strever også med å holde seg oppdatert på den siste oppsummerte forskningen om effekt av behandlingstiltak. Dette tydeliggjør behovet for å utarbeide og implementere nasjonale faglige råd.

Hovedregelen er at psykofarmaka hos barn og unge  ikke skal brukes alene og at annen behandling først skal prøves. Behandling med psykofarmaka hos barn og unge skal som annen legemiddelbehandling avsluttes ved manglende effekt eller betydelige bivirkninger. Aktuelle legemidler skal være forbeholdt de pasientene med alvorligere sykdom og funksjonstap. Det er derfor viktig å gi faglige råd til behandlende leger om når og hvordan legemiddelbehandling skal gis.

På bakgrunn av dette besluttet Helsedirektoratet utarbeide Nasjonale faglige råd om legemiddelbehandling av barn og unge med psykiske lidelser.

Formål, målgruppe og avgrensinger

Formål

Målsetting for de faglige rådene er:

De Nasjonale faglige rådene skal bidra til trygg og god behandling med psykofarmaka hos barn og unge ved å:

  • tydeliggjøre innhold og bruken av eksisterende prinsipper for legemiddelbehandling av barn og unge i psykisk helsevern
  • legge grunnlag for likere praksis gjennom at det kun er barn og unge med nødvendig indikasjon som får dette etter anbefalt behandlingsforløp, og at det gis systematisk oppfølging og avsluttes ved manglende effekt eller betydelige bivirkninger

Målgruppe

  • Ledere av virksomheter hvor det iverksettes, følges opp eller avsluttes behandling med psykofarmaka og legemidler for ADHD hos barn og unge.
  • Leger som ordinerer og følger opp behandling med psykofarmaka og legemidler for ADHD hos barn og unge
  • Annet helsepersonell som gir helsehjelp til barn og unge
  • Pasienter, pårørende og befolkning

Avgrensninger

De faglige rådene omhandler generelle anbefalinger rundt bruk av psykofarmaka til barn og unge.

De faglige rådene omfatter ikke

  • Anbefalinger om utredning og diagnostikk eller annen behandling og bør derfor ses i sammenheng med blant annet relevante nasjonale faglige retningslinjer, pakkeforløp og Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør)
  • Anbefalinger om valg av legemiddel og dosering. Det henvises til faglig anerkjent kilder for informasjon om dette

Anbefalingenes rettslige betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og råd som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale faglige råd inngår som et akseptert grunnlag og setter norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige råd er ikke rettslig bindene, men har likevel stor rettslig betydning gjennom kravet til faglig forsvarlighet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres jamfør journalforskriften §6 bokstav g. En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker og tilsyn.

Lege skal dokumentere begrunnelse for valg av behandling med psykofarmaka jamfør helsepersonellovens §39 Plikt til å føre journal. Etterlevelse av journalplikten jamfør journalforskriften §6 bokstav g. er spesielt viktig der man starter behandling med psykofarmaka uten å ha forsøkt legemiddelfrie behandlingstiltak. I eventuelle klagesaker eller ved tilsyn bør lege være forberedt på å begrunne sine valg.

Sentrale begrep

Barn og ungdom: er her definert som personer under 18 år.

Foreldre: den som har foreldreansvar jf. barneloven kapittel 5.

Psykofarmaka: Legemidler med psykoaktive substanser som påvirker mentale prosesser (WHO). Inkluderer her legemidler ved ADHD og søvnlidelser. 

Behandlende lege: Lege med ansvar for behandlingen med psykofarmaka.

Prosess

De faglige rådene tar utgangspunkt i Sunhedsstyrelsens Vejledning om medikamentel behandling af børn og unge med psykiske lidelser, aktuelle NICE guidelines og regelverk. Rådene legger også til grunn relevante Nasjonale faglige retningslinjer og Tiltakshåndboka: oppsummert forskning om effekt av tiltak for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør).

Arbeidet har vært prosjektorganisert og gjennomført av en intern, tverrfaglig arbeidsgruppe i Helsedirektoratet med faglige innspill fra nasjonal ressursgruppe bestående av fagpersoner og brukerrepresentanter. Ressursgruppen har gitt innspill på hypoteser for å kartlegge behov i tjenesten samt innspill til utkast for ekstern høring.

Følgende har deltatt i intern arbeidsgruppe:

  • Kirsti Bjerke Sæthre, avdeling retningslinjer og fagutvikling, prosjektleder og kontaktperson: kirsti.bjerke.saethre@helsedir.no  
  • Børge Myrlund Larsen, avdeling retningslinjer og fagutvikling
  • Jin Marte Øvreeide, avdeling spesialisthelsetjenester
  • Siv-Lise Bendixen Stærk, avdeling barne- og ungdomshelse
  • Steffen Rosenberg, avdeling retningslinjer og fagutvikling

Følgende har deltatt i nasjonal ressursgruppe:

  • Alexandra Alice Lønøy, Mental Helse Ungdom
  • Anne Kjendalen, psykologspesialist BUP, Sykehuset Telemark
  • Hanne Kristin Tuvenes, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP)
  • Henrik Underthun Irgens, overlege Barne- og ungdomsklinikk, Haukland Universitetssykehus og lege i stab Nettverk for legemidler til barn
  • Ingeborg Berg-Olstad, Landsgruppen av helsesykepleiere NSF
  • Ingvar Bjelland, klinikkoverlege PBU, Haukland Universitetssykehus
  • Katrine Prydz, fastlege, Norsk forening for Allmennmedisin
  • Nina Holmen, ADHD Norge
  • Randi Nesje Myhr, barnepsykiater, Universitetssykehuset i Nord-Norge
  • Torunn Stene Nøvik, overlege BUP-klinikk, St.Olavs hospital og Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern, NTNU

Sist faglig oppdatert: 09. juni 2021