Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom

[Foto: colourbox.no]

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere hvordan diagnostikk og behandling av borreliose bør gjennomføres i Norge.

- Det er spesielle utfordringer vi står overfor. Mange pasienter hevder at de er syke fordi de enten har en pågående borrelia-infeksjon eller fordi behandlingen de har fått ikke har gitt gode resultater, sier seniorrådgiver Sverre Harbo som har ledet arbeidsgruppen.

Rapporten beskriver de tester og diagnostiske overveielser som i dag er grunnlag for diagnostikk og behandling av sykdommen. Den kunnskapen som finnes på området er forsøkt systematisert og strukturert.

Enighet om de fleste spørsmål

I fagmiljøene er det enighet om de fleste spørsmålene om hvordan man kan oppdage, diagnostisere sykdommen og hva slags behandling man bør gi til dem som blir syke. Men samtidig er det noe uenighet om hva slags medisin som bør benyttes som førstevalg ved ukompliserte tilfeller, sier Harbo. Dessuten er det reist spørsmål om enkelte pasienter kan behandles med metoder som det ikke er generell aksept for i internasjonale fagmiljøer.

To arbeidsgrupper har vært i virksomhet høsten 2009. En arbeidsgruppe ledet av Helsedirektoratet og en gruppe ledet av Sørlandet sykehus, koordinert av Nasjonalt folkehelseinstitutt, FHI. Den siste arbeidsgruppa har rettet hovedfokus på hvilke tester som bør benyttes. Resultatet av dette arbeidet inngår i den fremlagte rapport.

Lyme borreliose er et sykdomskompleks med ulike manifestasjoner, spesielt hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner.

Mange har antistoffer i blodet

Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten selv i de mest utsatte områdene av landet, og ikke alle som blir smittet blir syke og får symptomer.

En stor del av befolkningen i de utsatte, endemiske områdene har vært smittet og har antistoffer i blodet som kan gi utslag på tester selv om de ikke er syke (falsk positiv test).

Usikre tester

Negativ test alene utelukker ikke borreliose. Resultatet må vurderes i relasjon til antatt smittetidspunkt, type og varighet av symptomer, ledsagende symptomer og objektive funn, som munner ut i en samlet vurdering av sannsynlighet for borreliose.

Man bør vurdere nevroborreliose ved nyoppståtte nevrologiske symptomer uten annen åpenbar forklaring. Særlig mistenksom skal man være hvis symptomene oppstår etter kjent flåttbitt eller i høysesongen for borreliose som er i perioden juni-oktober i Norge.