Vil være et ombud for alle

Sunniva Ørstavik har hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Hovedfagsoppgaven har tittelen ”Hjelp – et dilemma. Om pasienters medvirkning i behandling”. Fra 2005 til hun tiltrådte som likestillings- og diskrimineringsombud var hun generalsekretær i Rådet for psykisk helse. [Foto: LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET]

Hverdagene til funksjonshemmede er bare en liten del av alt likestillings- og diskrimineringsombudet arbeider med. Hun har i oppgave å bekjempe diskriminering og fremme likestilling på mange områder: blant annet kjønn, etnisitet, seksuell orientering og alder. Flere med funksjonsnedsettelser frykter at når diskrimineringsgrunnalgene er så mange, er det en stor fare for at nettopp deres spesielle ønsker og krav ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til.

Hva sier det nye likestillings- og diskrimineringsombudet til det?

For alle

- Jeg er opptatt av at jeg er likestillings- og diskrimineringsombud for alle – ikke for noen bestemte grupper. En eller gang i løpet av livet er vi alle en del av en minoritet. Vi står alle i fare for å bli diskriminert eller urettferdig behandlet. Dét er mitt utgangspunkt. Jeg mener også at de ulike grunnlagene som vi er satt til å forvalte stort sett handler om det samme. Det handler om holdninger. Det handler om majoritetens definisjonsmakt og det handler om tunge tradisjoner som må endres.

Løfte blikket

Sunniva Ørstavik ser det som en fordel at hun ikke kommer fra noen av de feltene hun nå arbeider med.

- Jeg har jobbet med psykisk helse, men det er litt på siden av det jeg nå har ansvaret for. Jeg har et bredt perspektiv på diskriminering og likestilling. Det var nok en av grunnene til at jeg fikk denne jobben. Jeg ønsker å løfte blikket og finne ut hvilke mekanismer som bidrar til å stenge mennesker ute. Mange får ikke retten til å leve det livet de vil, fordi majoriteten definerer hvordan livene deres skal leves.

Holdninger og mekanismer

- Holdninger og mekanismer, sier du. Utdyp.

- På jakten etter mekanismer finner vi holdninger. Holdninger til hva som er ”normalt”, hva som er ”vanlig”. Vi finner fordommer. Vi finner frykt. Vi finner strukturer. Tradisjoner. Vi finner vante måter å bygge opp ting på, vante måter å forstå samfunnet på. I forhold til mennesker med nedsatt funksjonsevne og den nye loven som har virket i ett år, så utfordres vi til å tenke på hvordan verden hadde sett ut hvis vi hadde satt andre mennesker til å definere det offentlige rom. På samme måte som jeg tenker at hvis vi setter andre mennesker enn hvite menn i 50-årene til å bestemme hvordan næringslivet skal se ut, så blir mye annerledes. Her ligger det muligheter og utfordringer jeg er så heldig å få lov til å arbeide med.

Kvotering?

– Du har sagt det er viktig at mennesker med funksjonsnedsettelser trekkes med i flere sammenhenger, blant annet i politikken. Kan kvotering være en vei å gå?

- Jeg er for at vi ser på ulike løsninger for å skape mangfold. Jeg synes ikke at vi skal lukke noen av skuffene før vi har diskutert dem ordentlig. Det finnes mange gode eksempler på at kvotering fungerer. Det gjelder for eksempel kvinners deltakelse i aksjeselskapers styrer. Samtidig kjenner jeg dårlige eksempler på kvotering. Jeg tror ikke at kvotering alene flytter fjellet, men det kan være en start. Fjellet som skal flyttes, er holdningene våre. Jeg tror at for å fjerne barrierene må vi jobbe på mange områder samtidig. Vi må bruke både pisk og gulrot. Her hos oss har vi både en tilsynsrolle og en pådriverrolle. Jeg skal forsøke å sørge for at vi oppfyller begge.

Inn i departementale korridorer

Ombudet har mye å gjøre og rekker ikke over alt. Hun må prioritere. Hva?

- Jeg vil legge mye kraft i å få myndighetene til å sørge for å få universell utforming på plass. Selvfølgelig handler det blant annet om penger. Men mer enn det: Tankegangen må inn i alle departementale korridorer. Arbeidet med universell utforming og likestilling mellom kjønn og etnisitet må bli en selvfølgelig del av alle departementers arbeid. Det er ikke sånn at noen få skal sitte og arbeide med dette i Helse- og omsorgsdepartementet eller et annet sted. Universell utforming må være en grunnstein i hele regjeringens politikk. Den overordnede ideen må være at alle skal få mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre, sier det ferske likestillings og diskrimineringsombudet, Sunniva Ørstavik.