Vil grunnlovfeste vern mot diskriminering

I sin høringsuttalelse til NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern (Graver-utvalget) skriver rådet: ”Å ta en bestemmelse om ikke-diskriminering inn i Grunnloven vil blant annet tydeliggjøre at prinsippet om ytringsfrihet ikke går foran prinsippet om ikke-diskriminering. Å få på plass en grunnlovsbestemmelse vil gi en varig garanti for at lovgiver ikke krenker retten til ikke-diskriminering.”

Rådet understreker at det ikke ønsker en symbolbestemmelse, men ”en bestemmelse som virker som en effektiv skranke for lovgivningen og som er konkret nok til å være en sentral faktor ved tolkningen av andre lover”.

Barrierer inn i formålsparagrafen

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede vil ha en henvisning til funksjonshemmende barrierer i den nye lovens formålsparagraf: ”Utilgjengelighet til bygninger, uteområder, transportmidler, varer, tjenester og informasjon er en viktig side ved den diskriminering personer med funksjonsnedsettelser utsettes for. Mange utestenges også på grunn av holdninger i samfunnet. Mye av utestengningen av personer med nedsatt funksjonsevne skyldes samfunnsskapte barrierer, til tross for at offisiell norsk politikk over mange år har hatt som grunnlag at funksjonshemming skyldes gapet mellom samfunnets krav til funksjonsevne og den enkeltes ressurser. Siden mange fremdeles ser på denne diskrimineringen som noe som skyldes kjennetegn ved den enkelte, bør diskriminerings- og tilgjengelighetslovens klare henvisning til funksjonshemmende barrierer videreføres. Selv om formålsparagrafen ikke håndheves, sender paragrafen et viktig signal til alle samfunnsaktører om at manglende tilgjengelighet er diskriminerende.”

Meninger om mye

I sin høringsuttalelse tar Statens råd for likestilling av funksjonshemmede stilling til mange deler av Graver-utvalgets innstilling. Blant annet:

•Svalbard bør ikke unntas fra loven, slik utvalget går inn for.

•Alle kjente og dokumenterte diskrimineringsgrunnlag bør med i opplistingen av diskrimineringsgrunnlag. Dessuten er en sekkekategori et godt grep for å fange opp nye diskrimineringsgrunnlag.

•Myndighetene bør vurdere muligheten for å utrede språk, inkludert tegnspråk, som selvstendig diskrimineringsgrunnlag.

•Den enkelte skal ikke aktivt måtte kreve sin rett for at universell utforming og individuell utforming skal finne sted. ”Det kreves selvstendig aktivitet fra offentlige myndigheter, private virksomheter og arbeidsgivere.”

•Utormingen av læremidler må støtte opp om målet om et samfunn uten diskriminering.

•Om tilsyn og redegjørelsesplikt: ”Rådet vil ikke avvise nyordningen som er foreslått med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet for aktivitetsplikt på arbeidslivets område. Det kan være gode grunner for å anta at en aktivitetsplikt som blir en integrert del av bedriftenes HMS-arbeid er lettere å sette ut i livet enn nye separate ordninger som bare gjelder diskriminering.”

Hele høringsuttalelsen

kan du lese ved å klikke deg inn til høyre på denne siden.