Enig i hovedtrekkene, men langt fra fornøyd med alt

Midtlyngutvalget var bredt sammensatt. Det leverte sin innstilling (NOU 2009:18 Rett til læring) 1. juli 2009. Da det ble nedsatt, sa daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal: - Utvalget skal blant annet vurdere i hvilken grad vi har et system som sikrer tidlig innsats til førskolebarn, elever og lærlinger med særlige opplæringsbehov.

Rådet stiller seg bak utredningens overordnede syn på norsk skole og hovedtrekkene i de forslagene som blir presentert i NOU-en. Men, skriver rådet, på flere områder er det behov for ytterligere utredninger.

Rett til ekstra tilrettelegging

Midtlyngutvalget foreslår å erstatte retten til spesialundervisning med rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen.

Det kommenterer Statens råd for likestilling av funksjonshemmede slik:

”Rådet anerkjenner at dagens forståelse av begrepet spesialundervisning handler om mer enn ekstra undervisningstimer og at andre tiltak enn undervisning kan være nødvendig for læring, blant annet ved bruk av andre yrkesgrupper enn pedagoger. Rådet ser behovet for å få klarhet i begrepene som brukes på dette området og støtter således forslaget om rett til ekstra tilrettelegging.

Rådet vil imidlertid sterkt understreke viktigheten av at elevenes rett til å få spesialundervisning slik det forstås i dag, må ligge fast. Rettssikkerheten må ikke svekkes. En endring av lovverket må styrke, klargjøre og utvide elevers rettigheter, ikke redusere dem.

Rådet støtter også forslaget ut fra at begrepet ekstra tilrettelegging er mer presist og mindre belastende enn uttrykket spesialundervisning. Rådet vil likevel påpeke at en lovfesting, uansett ordlyd, ikke må brukes til å forsvare segregerende tiltak slik som faste spesialklasser.”

Vurderingsordninger

I sin høringsuttalelse slår rådet fast at det er meget viktig å sikre en inkluderende skole for alle, uansett funksjonsnedsettelser. Det mener også Midtlyngutvalget. Men rådet savner en bredere diskusjon av inkluderingsprinsippet og hva det betyr i praksis. Også de vurderingsordningene som brukes for å måle elevene bør man behandle grundigere, mener rådet:

”Rådet ønsker en vurdering av om disse ordningene faktisk måler reelt læringsutbytte.”

En gruppe løftes spesielt fram: ”Etter det rådet kjenner til mangler det forsatt et evalueringssystem for elever med utviklingshemning. Rådet etterlyser evalueringsmåter som kan vise læringsutbytte også for denne elevgruppen.”

Hele høringsuttalelsen

kan du lese ved å klikke deg inn til høyre på denne siden.

Der skriver rådet blant annet at :

•mange skoleeiere/ledere ikke tar det ansvaret de har for å gi elevene god læring

•retten til resultat må være i fokus – og at alle prosesser som settes i gang må ha det som mål

•rådet støtter forslaget om å innføre læringsbok for alle elever, men at ideen må utredes nærmere

•rådet støtter forslaget om at vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen kan fattes uten sakkyndig vurdering, fordi rask saksbehandling er viktig. ”Imidlertid må foreldres rett til å kreve sakkyndig vurdering være svært tydelig, og retten til å takke nei til ekstra tilrettelegging uten sakkyndig vurdering må være reell.”

•rådet ønsker at barnehage- og skoleeiere plikter å samarbeide om overganger mellom utdanningstrinnene

•rådet støtter forslag som skal gjøre det enklere å få læreplass. ”Rådet vil i den forbindelse peke på tidligere forsøk med dobbelt læringstilskudd, og etterspør en nærmere evaluering av denne ordningen.”

•rådet mener at PPT bør styrkes

•rådet ber om varsomhet i spørsmålet om å legge ned de statlige døveskolene på grunnskolenivå

•rådet støtter Midtlyngutvalgets forslag om omorganisering og styring av Statped, men at det er behov for flere utredninger. ”Slik rådet ser det har Statped ennå ikke funnet en form som fungerer like godt over alt.”

•rådet støtter forslaget om å styrke individuell plan, blant annet ved å få den inn i barnehage- opplæringsloven

•rådet støtter forslaget om rett til personlig koordinator ved behov for langvarige og koordinerte tjenester

•rådet er bekymret over at ulike tiltak som hver for seg er ment å være til beste for en elev i praksis motarbeider hverandre.