Nasjonalt meldingsløft videreføres ut 2011. Etter den tid må det være på plass en struktur som sikrer koordinerte implementeringsprosesser og forvaltning av meldingsutvekslingen. Hver enkelt virksomhet, store og små, har ansvar for å "holde orden i eget hus", i tillegg er det en del oppgaver av nasjonal karakter som vi må være sikre blir ivaretatt fremover.
I regi av Nasjonalt meldingsløft vil det nå bli satt i gang et arbeid med å
beskrive alle forvaltningsoppgaver og hvilke minimumskrav vi skal sette i
forhold til elektronisk meldingsutveksling.
Nasjonalt meldingsløft omfatter nå også kommunene.
Fokuset er på pleie- og omsorgstjenester og helsestasjon. I løpet av 2010 og
2011 skal utvalgte kommuner ha kommet i gang med meldingsutveksling. Internt
i kommunen skal de nye ELIN-k meldingene sendes mellom leger og pleie- og
omsorg. Mellom HF og kommuner skal det i første omgang tas i bruk
elektroniske epikriser og laboratorie / røntgen svar.
De regionale helseforetak
har etablert gode prosjektorganisasjoner som jobber med å få opp elektroniske
meldinger og avvikle papir. I denne prosessen er det avdekket mange
utfordringer som må håndteres før man kan få opp volumet. Blant annet viser
det seg at mange legekontor ikke har fått implementert de meldingsversjoner
vi har blitt enig om skal brukes, og enkelte virksomheter har tatt i bruk
meldingsversjoner som ikke er godkjent av KITH. Dette gjør sitt til at
videre utbredelse stopper opp og man må vente på nye oppgraderinger før man
kommer i gang igjen.
Videre fører det til at de som overvåker meldingsutvekslingen får meldt så
mange avvik at de ikke greier å håndtere det og følge opp på en god nok
måte. Igjen fører dette til at man ikke kan avvikle papir.
Sterkere styring og koordinering
Dette illustrerer at vi har behov for en sterkere styring og koordinering av
implementeringsprosessene. Vi kommer ikke videre hvis vi ikke går i takt.
Nasjonalt meldingsløft kunne ønske seg sertifiseringsordninger
og forskrifter som sikrer enhetlig praksis på dette området.
