[03.09.2009
: Bård Andrew]
– Vi er enig i at kjernejournaler er en god ting, men det er viktig at vi utnevner pasienten til den som vet best, mener Georg Apenes, direktør for Datatilsynet.
Direktør for Datatilsynet Georg Apenes og møteleder Paul Chaffey, administrerende direktør i Abelia.
[Foto: Bård Andrew]
Saken oppdateres
Han advarer mot å legge inn for mange opplysninger i en kjernejournal (se
faktaboks nederst).
– Vi må regne med at det blir noen lekkasjer fra et slikt system på grunn av
menneskelige feil eller teknologi. Da er det bedre at det lekker fra en
håndvask enn fra et badekar, sa Apenes under torsdagens seminar om Nasjonal
kjernejournal som ble arrangert av Helsedirektoratet og Abelia, NHOs
forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Pasienten er sjefen
For det finnes knapt grenser for hvor mye informasjon som kan vise seg å ha en
nytteeffekt i en gitt situasjon, og heller ikke for hvem som kan tenke seg å
legge inn informasjon med de aller beste hensikter, påpekte Apenes. Han
etterlyste et raskt svar på hva man egentlig vil oppnå med kjernejournalene.
– Vi vil insistere på at pasienten skal ha kontrollen og vetorett på hva som
ligger i journalen, sa han.
Statssekretær Dagfinn Sundsbø fra Helse- og omsorgsdepartementet var heller
ikke i tvil om hvem som skal ha hånden på rattet.
– Prinsipielt er dette pasientens eiendom, og pasienten skal følgelig selv ha
tilgang til alle opplysninger som ligger der samt en logg over de som har
søkt informasjon der, sa Sundsbø.
Sentralt i samhandlingsreformen
Sundsbø var opptatt av å se arbeidet med nasjonal kjernejournal i lys av
samhandlingsreformen, som handler om å få hele Helse-Norge til å kommunisere
bedre i alle ledd. Reformen vektlegger IKT som et viktig virkemiddel.
– Hovedutfordringen med utveksling av pasientinopplysninger er å få rett
informasjon til rett sted til rett tid. Kjernejournaler er et sentralt
element i dette arbeidet, men ikke løsningen på alle våre problemer, advarte
Sundsbø.
Nasjonal kjernejournal
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å vurdere hva som
skal til for å etablere en elektronisk nasjonal kjernejournal.
En kjernejournal skal inneholde vital, overordnet informasjon om den enkelte
pasient. Helsepersonell skal kunne få tilgang til denne
informasjonen uten å gå via fastlege eller helseforetak.
Målet er en mer effektiv utveksling av pasientinformasjon, som kan være særlig
viktig ved akuttavdelinger og legevakter. Rask tilgang til
nøkkelinformasjon om en pasient gir et bedre behandlingsgrunnlag
og kan forhindre alvorlige skader.
Minst 17 land i Europa er i gang med å utvikle systemer for kjernejournaler.
