Økt oppslutning om strengere skjenkeregler

[Foto: colourboxno]

Helsedirektoratet har gjennom flere undersøkelser siden 2005 målt befolkningens holdninger til skjenkereglene. Disse viser en klar utvikling der stadig flere tror at tidligere lukningstider vil føre til mindre skadevirkninger. I 2005 mente 36 prosent at strengere skjenkeregler i meget eller ganske stor grad vil begrense skadevirkningene – en andel som har økt til 49 prosent i år. I årets undersøkelse er det bare 19 prosent som ikke tror skjenketidene har noen betydning for skadevirkningene.

Økt tilgjengelighet

Alkoholloven gir kommunene stor frihet både når det gjelder skjenketider og bevillinger. Fra 1980 til 2006 har det vært en tredobling av antall skjenkesteder i Norge. Alkohol er blitt mer tilgjengelig enn før, og folk drikker mer enn de har gjort tidligere.

– Forskningen viser en sammenheng mellom tilgjengelighet og skadevirkninger som vold og ulykker. Vi tolker resultatene i undersøkelsen slik at stadig større deler av befolkningen også ser denne sammenhengen, sier avdelingsdirektør Jens J. Guslund i avdeling rusmidler, Helsedirektoratet.

Erfaringer fra Island

Bergljot Baklien, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning, viser til internasjonal forskning om at forlengede skjenketider fører til mer vold.

– Den studien som er mest relevant for oss, er fra Island. I Reykjavik fjernet man i 1999 skjenketidene som var til 23.30 på hverdager og 02.00 i helgene og åpnet for skjenking døgnet rundt alle dager. Bak¬grunnen var et ønske om å redusere de skadene som skyldtes opp¬hopning av folk rundt skjenkestedene når de stengte samtidig. Alle utesteder utvidet skjenketiden,og halv¬parten holdt oppe til kl. 04.00 eller seinere. Resultatet var at politiet i Reykjavik fikk mye mer å gjøre. Det samme gjaldt akuttmottaket på sykehuset. Antallet skader på kvelder og netter i helgene økte med nesten en tredjedel etter liberaliseringen.

I fjor valgte flere store kommuner å innskrenke skjenketidene.