Bruker doping for å få draget

[Foto: www.colourbox.com]

Rapporten «Kroppspresentasjon og andre prestasjoner» er laget på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Over 5300 personer som møtte til sesjon en periode i 2008 har deltatt i en spørreundersøkelse - 4464 menn (84 %) og 838 kvinner (16 %).

I undersøkelsen oppfatter hele utvalget det å ha en flott kropp som sunt og at det gir bedre mulighet hos det motsatte kjønn.

For de som har dopingerfaring er «sjanse hos det annet kjønn» hovedmotivasjonen for å bruke doping.

Flest menn

Totalt 2,6 prosent svarte at de hadde brukt eller brukte dopingmidler. Fordelt på kjønn var det 2,9 prosent menn og 1 prosent kvinner som oppga at de hadde brukt dopingmidler (84 prosent av dem som deltok i spørreundersøkelsen var menn og 16 prosent kvinner).

Dette omfanget for menn, er omtrent på linje med bruk av amfetamin og beroligende midler/ psykofarmaka uten at det er foreskrevet av lege (ungdom 15 – 20 år, SIRUS-rapporten 5/2009). For kvinner er omfanget av dopingerfaring noe mindre enn for Ecstacy og noe høyere enn for LSD, Heroin og GHB.

De som bruker dopingmidler oppgir at de bruker i hovedsak anabole stereoider og testosteronpreparater, men aller flest – nesten 50 prosent – har krysset av for ”annet”.

Dobbelt så mange havner i bråk

De med dopingerfaring havner oftere i bråk enn de uten dopingerfaring. Dette gjelder både bruk av fysisk vold og være utsatt for vold.

I gruppen med dopingerfaring har 25 prosent vært utsatt for vold på byen mens tallet for de uten dopingerfaring er 11 prosent. 50 prosent av de uten dopingerfaring svarer at de aldri har blitt utsatt for vold, mens bare 25 prosent av de med dopingerfaring svarer det samme.

De som har dopingerfaring er oftere tilbøyelige til å bruke vold for å hjelpe andre og fordi det ”gir et kick”.

Skammer seg

De som svarer at de har brukt dopingmidler er først og fremst motivert av å få en penere kropp, og svært mange er misfornøyd med kroppen sin. Hele 57,7 prosent skammer seg over kroppen sin, sammenliknet med 41,7 prosent blant de som ikke bruker dopingmidler.

De som doper seg opplever også sterkere krav fra venner og kjærester om å ha en idealkropp.

Ulike syn på idealkroppen

Både kvinner og menn mener at ”modellkroppen” er den ideelle kroppen. Begge kjønn er også enige om at den ideelle mannekroppen ikke er tynn og slank. Undersøkelsen avslører interessante kjønnsforskjeller i oppfatninger om hva som er den ideelle kvinnekroppen.

Hele 49,1 prosent av mennene mener at den ideelle kvinnekroppen er tynn og slank, mens bare 25,6 prosent av kvinnene mener det samme. 39 prosent av kvinnene mener at den ideelle kvinnekroppen er ”slank med markerte muskler, som en modell”. Bare 21 prosent av mennene er enige.

Jobb viktigst

Det er klare forskjeller i hva som blir definert som viktig i livet, av dem som har brukt eller bruker doping og dem som aldri har brukt. En sikker jobb blir oppgitt som det viktigste av de som har brukt eller bruker doping, mens ha det gøy med venner er det viktigste for dem som aldri har brukt doping.

De med dopingerfaring var mindre opptatt av å ha det gøy med venner, god kontakt med familien, få en god utdanning, være sunne og friske og ha det godt med seg selv.

Andre hovedfunn i omfangsundersøkelsen

• Rapporten bekrefter det andre forskningsarbeider har påpekt, at de som bruker dopingmidler også bruker mer av andre rusmidler enn de som ikke bruker eller har brukt
• De som bruker eller har brukt dopingmidler har oftere vært i kontakt med PP-tjenesten og barnevernet enn de som ikke har brukt
• De med dopingerfaring har også mer kunnskap om virkninger, bivirkninger og fysiologiske prosesser knyttet til bruk av doping og bevissthet rundt kosthold og kosttilskudd. Ca 25 prosent av de som noen gang har brukt dopingmidler bruker proteinpulver regelmessig
• For samtlige respondenter i spørreundersøkelsen er det mest vanlige å trene 3 – 4 ganger i uka og de fleste trener sammen med andre

Om undersøkelsen:

• Denne rapporten bygger på en spørreundersøkelse, besvart av til sammen 5332 personer som møtte til sesjon i perioden 01.04.2008 – 30.06.2008
• Prosjektet er finansiert av en tverrdepartemental arbeidsgruppe; Barne- og likestillingsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet har hatt et koordinerende oppfølgingsansvar.

[Publisert: 07.09.2009]