Dataene fra den landsomfattende Spedkostundersøkelsen blant 12 måneder gamle barn viste at amme- og kostvaner i andre levehalvår i stor grad var i tråd med anbefalingene for spedbarnsernæring, men at det er rom for forbedringer. Ammeperioden bør forlenges og inntak av søte drikker reduseres.
Forsidebilde
Andelen spedbarn som fikk morsmelk var høy (72%) ved 7 måneders alder, men ble redusert til 36% ved 12 måneders alder.
Ved 12 måneders alder fikk de fleste spedbarna (86%) grøt. Det var mest vanlig å gi industriframstilt grøt, men hjemmelaget grøt ble også gitt til en del av spedbarna (23%). De fleste fikk brød, og gjennomsnittsinntaket var ca. 60 g/dag. Det var vanligst å gi mellomgrovt eller grovt brød. De mest brukte påleggstypene var leverpostei, syltetøy og ost. Gjennomsnittsinntaket av grønnsaker, poteter, frukt og bær var ca. 210 g/dag. Inntaket av kjøtt var høyere enn inntaket av fisk.
Kumelk ble i størst grad introdusert mot slutten av første leveår. Ved 12 måneders alder fikk 30% av spedbarna morsmelkerstatning som drikke, mens 72% fikk kumelk.
Mange (77%) av spedbarna fikk yoghurt.
Det var vanlig å gi søte drikker, i første rekke som saft. Over halvparten (55%) av spedbarna fikk søt saft daglig eller ukentlig, 25% fikk nektar og 11% fikk brus.
Bruken av tran eller annet vitamin D-tilskudd var utbredt ved 12 måneders alder; 74% av spedbarna fikk slikt tilskudd daglig eller ukentlig. Tran ble gitt til noe under halvparten (45%).
Energi- og næringsstoffinntak ble beregnet for ikke-ammede spedbarn. Inntak av totalt fett og tilsatt sukker var i samsvar med anbefalingene når en ser på gjennomsnittsnivå, men det var ca. 40% av spedbarna som hadde høyere fettinntak enn anbefalt og ca. 40% som hadde høyere sukkerinntak enn anbefalt.
Smør/margarin, kumelk og kjøtt/kjøttprodukter var de viktigste kildene til fett.
Søte drikker, yoghurt, syltetøy og industriframstilt grøt var hovedkilder til tilsatt sukker.Det var noen forskjeller i spedbarnas kostvaner, bl.a. mellom gutter og jenter og mellom ammede og ikke-ammede barn og etter andre bakgrunnsvariable som mors alder og utdanning.
Mange foreldre svarte at de hadde fått svært nyttig/nyttig informasjon om spedbarnsernæring fra helsestasjonen. Andre viktige informasjonskilder var familie/kjente og brosjyren ‹‹Mat for spedbarn››. Halvparten av foreldrene ønsket mer informasjon om sped- og småbarnsbarns-ernæring, særlig i forhold til hva som er et sunt og variert kosthold til barnet, om tilvenning til familiens kosthold, matvareallergi/-intoleranse og om tran/vitamin- og mineraltilskudd.
Kostholdet ble undersøkt ved hjelp av et spørreskjema til barnets foreldre/foresatte. Utvalget var på 2943 spedbarn, og 1932 spedbarn ble inkludert i analysene. Deltakelsesprosenten var på 66%, og utvalget vurderes som landsrepresentativt for 12 måneder gamle spedbarn i Norge.
Undersøkelsen er gjennomført av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Mattilsynet, Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Statistisk sentralbyrå. Norges forskningsråd støttet prosjektet i 2000-2002 ved et doktorgradsstipend. Undersøkelsene inngår som en del av systemet for kartlegging av kostholdet i den norske befolkningen.
