Global helseforskning i Norge - oversikt og vurdering

Målt i antall prosjekter er det klart mest aktivitet på temaene HIV/AIDS og tuberkulose. Innen vaksinasjonsforskning er det etter hvert blitt en god del aktivitet, med et visst tematisk fokus på utvikling og testing av nye vaksiner. To store prosjekter på henholdsvis helseinformasjonssystemer og immuniseringsdekning dekker andre vaksinerelaterte områder.

Barnehelseforskningen er i hovedsak knyttet til studier på vaksiner og ernæring, og delvis tuberkulose. Med tanke på FNs sentrale tusenårsmål for mødre- og nyfødthelse er det relativt begrenset forskningsaktivitet på dette. Små grupper arbeider med reproduktiv helse og mødrehelse ved IASAM, CIH og Høyskolen i Bergen. Når det gjelder tropesykdommer, er forskning i Norge begrenset til forskningsmiljøene ved Ullevål sykehus og IASAM som forsker på schistosomiasis (bilharzia), og Kompetansesenteret for Tropemedisin i Bergen som forsker på tuberkulose, giardia og antimikrobielle resistensforhold i Tanzania.

Antallet prosjekter som ser på helsesystemer inkludert helseadministrasjon, helsepolitikk, helsepersonell og helseøkonomi, er relativt begrenset. .Men aktivitetsnivået er voksende. To større prosjekter har fått støtte fra GLOBVAC programmet. På andre felt er det en beskjeden innsats, og ofte er kun få personer involvert. Det gjelder blant annet oral helse, arbeidsmedisin, alkohol og tobakksrelaterte lidelser, toksikologi, og mental helse.

Det er en generell enighet i forvaltningen og i forskningsmiljøene om at global helseforskning i Norge er underfinansiert. Den gløden regjeringen har visst for global helse, har bare delvis blitt fulgt opp med støtte til helseforskning. Det mangler fortsatt mye på at Norge får sterke og levedyktige miljøer som kan måle seg internasjonalt, også på de feltene hvor Norge tross alt har et godt utgangspunkt i veletablerte miljøer. Forvaltningen trenger sikrere kunnskap, og etterspør mer relevant og anvendbar forskning. Forskning på helsesystemer, helsetjenester og helsepolitikk, og implementeringsforskning, framstår som de feltene som det i særlig grad er enighet om bør ha høyere prioritet. Med tanke på tusenårsmålene er det behov for å styrke forskning på temaet mødredødelighet. En sentral utfordring er å styrke og utvide kontakten mellom forskningsmiljøene og forvaltningen slik at forvaltningen får bedre kunnskaper om forskningen, og slik at forskerne får bedre kjennskap til kunnskapsbehovene i forvaltningen.