Økt rusmiddelbruk må møtes med økt innsats fra AKAN
Økt tilgang til rusmidler, nye drikkevaner relatert til arbeidsfellesskapet sammen med store endringer i arbeidslivet bør møtes med en økt forebyggende innsats. AKAN (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) har en framtredende posisjon for å forebygge og håndtere rusmiddelspørsmål i arbeidslivet. AKAN bør fortsette med sin grunnmodell. For å møte de nye utfordringene bør AKAN utvikle sitt tilbud og gå ut offensivt og proaktivt. Dette viser en evaluering av rusforebyggende virksomhet i AKANs regi laget av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
Alkohol koster arbeidslivet store beløp. I fjor kom en rapport fra Rokkan-senteret som beregnet arbeidslivets årlige kostnader knyttet til de ansattes alkoholbruk til 11 – 12 milliarder kroner. Av dette utgjør ca 8 milliarder redusert effektivitet og ca 2 milliarder alkoholrelatert sykefravær.
Det beste rusforebyggende arbeidet mener forskerne fra AFI ligger i et rusfritt arbeidsmiljø. Gjennom forebyggende arbeid kan bedriftene endre kultur og skape en forventning om edruelighet og begrenset alkoholbruk. Det å etablere og drive AKAN-arbeid forutsetter ressurser, og AKAN-modellen er mindre brukt i små bedrifter. AKAN bør derfor utvikle sine arbeidsformer for å nå nye grupper i arbeidslivet.
- Med de store utfordringene i arbeidslivet og alkoholvaner er det viktig med mer innsats på forebygging, og gråsonen mellom arbeidsliv og privatliv der alkoholbruk ofte inngår. Det er også viktig at AKAN intensiverer innsatsen for å favne en enda større del av arbeidslivet, ikke minst de mindre bedriftene. AKAN er et viktig instrument for å forebygge jobbrelaterte alkoholskader, sier avdelingsdirektør Jens Guslund i Sosial- og helsedirektoratet.
