Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av testikkelkreft

Tema: Kreft, Nasjonale retningslinjer
Kategori: Nasjonale faglige retningslinjerUtgiver:Helsedirektoratet
Ansvarlig avdeling:sykehustjenester
År:2011Antall sider:109
IS-nummer: IS-1907

Målgruppe: Leger og andre yrkesgrupper i helsevesenet som er involvert i behandling og oppfølging av pasienter med testikkelkreft samt pasienter og pårørende.

LesHTML-versjonLast ned pdf

Kun elektronisk

Nasjonalt handlingsprogram for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

En redaksjonskomité bestående av representanter fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester og Helsedirektoratet vurderer årlig anbefalingene handlingsprogrammet.

Sentrale anbefalinger

Diagnose og stadieinndeling

Ultralyd av testikler er obligatorisk. D
Serumnivå av tumormarkører (AFP, hCG og LD) må bestemmes før og etter orkiektomi av hensyn til stadiebestemmelse og prognostisk vurdering. B
Ved testikkelkreft må det undersøkes mhp. metastasestatus i retroperitoneale, mediastinale og supraclaviculære lymfeknuter og i viscerale organer. CT er standard undersøkelsesteknikk. D
Serum til bestemmelse av nivå av kjønnshormoner skal tas før orkiektomi. D
Alle pasienter skal informes om og evt. tilbys kryopreservering av spermier. D
Orkiektomi og histopatologisk undersøkelse av testikkelen er nødvendig for å bekrefte diagnosen og for å bestemme den lokale utbredelsen (pT-kategori). Histopatologiske parametre inngår også i risikoklassifiseringen av pasienten. Hvis en livstruende situasjon på bakgrunn av utbredt metastasering foreligger, må kjemoterapi påbegynnes før orkiektomi. B/D
Biopsi av kontralaterale testikkel bestemmes ut fra vurdering av risikofaktorer. B

Behandling av seminom stadium 1 (klinisk stadium)

Surveillance er anbefalt for alle pasientgrupper, forutsatt ekspertise ved oppfølgende sykehus og antatt god pasient compliance (B) B
En kur adjuvant karboplatin (AUC7) adjuvant kjemoterapi kan anbefales til pasienter med to risikofaktorer, dvs tumorstørrelse > 4 cm samt invasjon i rete testis (A). D
For pasienter som ikke er kandidater for surveillance eller adjuvant karboplatin er adjuvant strålebehandling et alternativ. Strålebehandling skal da gis mot et para-aortalt (PA) felt til en dose på 20 Gy. Ved T4 svulster, eller tidligere ipsilateral kirurgi i lyske eller skrotum skal strålebehandlingen gis mot et para-aortalt/ipsilateralt iliacalt (Dogleg-DL) felt (A). A

Behandling av non-seminom stadium 1 (klinisk stadium)

Risiko-adaptert behandling etter restaging basert på vaskulær invasjon er anbefalt behandlingsmodalitet (B). B
S1 VASC-: Lav risiko for tilbakefall:
Etter grundig informasjon og sannsynlig pasient compliance, er surveillance og langtids tett oppfølging anbefalt.
Adjuvant kjemoterapi med en adjuvant BEP er et alternativ hos pasienter som ikke ønsker surveillance, eller der pasient compliance vedrørende tett oppfølging ikke er sikker.
CS1 VASC+: Høy risiko for tilbakefall:
Adjuvant kjemoterapi med en kur BEP.

Behandling av stadium IIA/B

Seminom klinisk stadium IIA stråles med 30 Gy med 2 Gy fraksjoner (evidensgrad B) eller 27 Gy med 1.8 Gy fraksjoner (evidensgrad D). B/D
Seminom klinisk stadium IIB behandles med 4 kurer EP eller 3 kurer BEP. Ved kontraindikasjoner mot kjemoterapi eller små tumorvolum kan alternativt 36 Gy med 2 Gy fraksjoner benyttes. B
Ved non-seminom klinisk stadium IIA Mk- bør det gjøres ny evaluering etter 6 uker. Hvor vidt det da foreligger regresjon, stabil sykdom eller progresjon vil lede til hhv. kun kontroller, videre oppfølging etter 6 uker eller behandling (RPLND eller BEP kjemoterapi). Ved vital cancer etter RPLND skal det gis 2 kjemoterapikurer. C
Ved non-seminom CS IIA MK+/IIB er primærbehandlingen BEP kjemoterapi, hhv. 3 eller 4 kurer ved IGCCCG god prognose og intermediær/dårlig prognose, etterfulgt av nervesparende postkjemoterapi RPLND hos pasienter med restforandringer ≥1 cm. Ved vital cancer ved RPLND skal det gis 2 kjemoterapikurer. A/B

Behandling av stadium IIC-IV

Seminom ”god prognose” behandles primært med 4 kurer EP eller 3 kurer BEP. A
Seminom ”intermediær prognose” behandles med 4 kurer BEP. A
Ved non-seminom er primærbehandling henholdsvis 3 versus 4 kurer BEP ved ”god prognose” versus ”intermediær/dårlig prognose”. A
Etter 2 kurer gjøres evaluering (billeddiagnostikk, markører) for videre behandlingsstrategi: A) Fortsette som planlagt; B) Intensivere kjemoterapi (BEP-IF); C) Umiddelbart skifte til 2. linje kjemoterapi. B
Inadekvat effekt etter 2 BEP: Behandlingen intensiveres (BEP-IF) og pasientene stamcellehøstes. Fortsatt inadekvat effekt etter 2 BEP-IF/PEI: 2 runder med høydosebehandling.
Post kjemoterapi RPLND ved abdominal affeksjon? A) Ved seminom er det ikke aktuelt (Evidensgrad C); B) Ved non-seminom skal RPLND gjøres ved påviste restforandringer post kjemoterapi (≥ 1 cm). B/C
Etter komplett reseksjon av vitalt tumorvev gis 2 adjuvante kjemoterapikurer. Ved resesert vitalt tumorvev etter 2. eller 3. linje kjemoterapi vil ikke adjuvant kjemoterapi være indisert. C
Restsvulster etter 2. linje kjemoterapi (salvage) bør reseseres kirurgisk etter 4-6 uker forutsatt tumormarkør normalisering eller platå. Ved progresjon av tumormarkører etter salvage kjemoterapi og hvor det foreligger kjemoresistens kan kirurgisk reseksjon vurderes, forutsatt at komplett reseksjon anses mulig. C
Sene residiv (≥ 2 år) etter tidligere kjemoterapi for metastatisk sykdom bør, om teknisk resektable, gjennomgå tidlig radikal reseksjon av alle lesjoner. Hvis ikke resektabel, sikre histologi før 2. linje kjemoterapi. Hvis respons, vurder igjen kirurgisk reseksjon. Hvis kirurgisk reseksjon ikke er mulig, vurder stråleterapi. C
Ved hjernemetastaser er kombinasjon av kjemoterapi, kirurgi og postoperativ stråleterapi med kurativ intensjon den primære behandling. C

Mer om Kreft, Nasjonale retningslinjer

Publisert: 06.12.2011