Alle publikasjoner

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser

Forsiden av publikasjon: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser
  • Tema: Psykisk helsevern, Nasjonale retningslinjer, Behandling av rusmiddelproblemer i TSB, Psykisk helse og rus
  • Kategori: Nasjonale faglige retningslinjerUtgiver:Helsedirektoratet
    Ansvarlig avdeling:psykisk helsevern og rus
    År:2011Sist revidert: Mars 2012Antall sider:133
  • IS-nummer: IS-1948
Målgruppe: Tjenesteutøvere som arbeider med pasienter/personer med både ruslidelser og psykiske lidelser. Pasienter med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse.
​For å fremme bedring og livskvalitet hos personer med ROP- lidelser inneholder retningslinjen anbefalinger om kartlegging, behandling og oppfølging til alle tjenesteytere som kommer i kontakt med gruppen.
Den har også et kapittel om roller og ansvar som gjør det enklere å vite hvem som skal gjøre hva.
 
Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og at pasienten blir skadelidende. Kommunehelsetjenesten kan ikke avvise en konkret henvendelse fra en pasient uten at det foretas en vurdering. Hvis kommunen ikke kan gi forsvarlig helsehjelp, skal pasienten henvises videre. Dette gjelder tilsvarende for spesialisthelsetjenesten.
 
I tillegg til papirversjonen av retningslinjen er det laget noen hjelpemidler for å lettere ta retningslinjen i bruk: 
 
  • Elektronisk nettversjon​ (HTML-versjon) der retningslinjen konkretiseres og operasjonaliseres som et elektronisk oppslagsverk med direkte lenker til skåringsverktøy, henvisningsskjemaer, pasientinformasjon med lenker til kunnskapsressurser som er egnet for fordypning, opplæringsmateriell og videoer for å formidle ferdigheter.
  • Pasientmedierte tiltak (ROPbruker.no) Et nettsted for å gjøre innholdet i retningslinjen mest mulig tilgjengelig for pasienter, brukere og pårørende, og gjennom dette påvirke fagpersoners atferd og hjelpesystemenes tjenestetilbud.
  • Snakkomrus(snakkomrus.no) En nettressurs spesielt laget for ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester, i NAV og i spesialisthelsetjenesten. Her finner du elektroniske kartleggingsverktøy, fagstoff, filmer og annet læringsmateriell som kan gjøre deg til en bedre rådgiver i samtaler om bruk av alkohol og andre rusmidler.

 

Sentrale anbefalinger

  • Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke.
  • For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instansen som først kommer i kontakt med en person med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp i forhold til begge lidelser og vurdere behovet for individuell plan.
  • Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid.
  • Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende.

 

Alle anbefalinger

Brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende

Grad

Anbefaling

Evidensnivå

​1

Behandlingen bør innrettes slik at brukeren blir i stand til å ta sine egne valg 

​2

Behandlingen bør innrettes slik at brukeren får informasjon om selvhjelp, selvhjelpsforståelse og eventuelt også brukerstyrte tiltak i sitt nærområde

​3

Individuell plan bør utvikles for den enkelte som et middel til brukermedvirkning  

​4
Behandlingsplan og målsetting om behandling skal utarbeides i samarbeid med brukeren  
​5
Pårørende bør så langt som mulig involveres i behandling og oppfølging når brukeren ønsker det
​6 Mulighet for å involvere pårørende bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet
​7 Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker
​8 Tjenesteyter skal gi informasjon om tjenestetilbud til bruker og pårørende (for eksempel serviceerklæringer) 

Kartlegging

Grad Anbefaling Evidensnivå
​9

Spesialisthelsetjenesten, kommunen og NAV må om nødvendig aktivt bruke personens arenaer for å gjennomføre kartlegging

10​ C Kartlegging skal ikke skje isolert, men være del av et eksisterende behandlingstiltak eller føre til tilbud om behandling og oppfølging i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten 4
​11 C Kartleggingsresultatet skal etter samtykke, følge personen for å unngå unødvendige gjentakelser  4
​12 C Kartlegging av rusmiddelets funksjon og motivasjon for endring anbefales gjort med verktøyene DUDIT-E eller Alcohol-E 4
​13 C Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har psykiske problemer, må rusmiddelbruk kartlegges  4
​14 A Kartlegging av problemfylt bruk av alkohol hos personer med kjent psykisk lidelse anbefales gjort med verktøyene CAGE eller AUDIT 1b
​15 B Kartlegging av problemfylt bruk av narkotiske stoffer eller legemidler hos personer med kjent psykisk lidelse anbefales gjort med verktøyet DUDIT 3
​16 B Kartlegging av rusmiddelbruk ved bruk av urin-, blod-, spytt- eller pusteprøve bør vurderes som supplement til annen type kartlegging, spesielt i psykiatriske akuttavdelinger  3
​17 C Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges  4
​18 B Kartlegging av symptomer på psykose hos personer med kjent ruslidelse anbefales gjort med verktøyet MINI 2a
19​ B Kartlegging av andre psykiske lidelser enn psykose anbefales gjort med MINI SCREEN 3
20​ B Forenklet kartlegging av hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD anbefales gjort med spørsmål fra MINI PLUS eller ASRS 6 3
​21 D Kartlegging av angst og depresjon anbefales gjort ved bruk av SCL-10  3
​22 B Somatisk utredning, inklusiv utredning av tannhelse skal gjøres spesielt med tanke på de sykdommene som personer med ulike typer rusmiddelbruk er mest utsatt for å få 3
​23 B Det bør gjøres en kartlegging av personens bosituasjon, familie og nettverk, økonomi, ernæring, helse og eventuelt kriminalitet, for eksempel ved bruk av EuropASI 3
​24 B Det bør gjøres en kartlegging av personens erfaring og motivasjon for utdanning og arbeid i tillegg til funksjonsevne og mestring 3
​25 Det bør vurderes å gjøre en risikovurdering når det gjelder selvmord hos ROP-pasienter
​26 B Atferdsmønstre som utgjør en risiko for voldelig atferd, bør utredes med sikte på adekvate behandlings- og oppfølgingstiltak. Eksempler på verktøy er VRS-10, HCR-20 3
​27 B Personer med gjentatte innleggelser for psykotiske gjennombrudd under påvirkning av rusmidler, bør vurderes utredet for risiko for voldelige handlinger 3

Diagnostisering

Grad Anbefaling Evidensnivå
​28 Når det er mistanke om at en person har en ROP-lidelse, må det foretas en diagnostisk utredning av både ruslidelse og psykisk lidelse og sammenhengen mellom dem
​29 Bruk av diagnoseverktøy må alltid kombineres med en grundig klinisk vurdering
​30 C Psykiatriske diagnoser som er basert på utredning under ruspåvirkning eller kort tid etter rusmiddelbruk, bør revurderes etter minimum 4 uker med rusfrihet 4
​31 C Når rusfrihet er viktig for å diagnostisere alvorlig psykisk lidelse, og pasienten ikke er i stand til å oppnå dette via polikliniske tiltak, bør opphold i institusjon innen psykisk helsevern vurderes for bedre å sikre rusfrihet 3
​32 Opphold i institusjon skal bestå av en kombinasjon av tilbud om utredning, behandling og planlegging av videre tiltak
​33 Når det er vanskelig å oppnå rusfrihet eller innleggelse, må spesialisthelsetjenesten aktivt bruke personens arenaer for å gjennomføre diagnostiseringen
​34 D Utredning av nevrokognitive funksjoner skal alltid vurderes som ledd i utredningen 4
​35 C Diagnostisk utredning av psykisk lidelse og ruslidelse anbefales gjort med verktøyene MINI PLUS, SCID-I eller PRISM 3
​36 C
For utredning av personlighetsforstyrrelse anbefales å bruke kriteriene i ICD-10 eller SCID-II som korrigeres med kriteriene i ICD-10
3

Behandling av ROP-pasienter

Grad Anbefaling Evidensnivå
​37 B Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres 3
​38 B Behandlingen av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan, fortrinnsvis forankret i individuell plan 2a
​39 A Behandling i oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling 1a
​40 Oppfølging fra et oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team må starte opp selv om personen på henvisningstidspunktet mangler bolig
​41 Mobiltelefon/sms bør tas i bruk for å etablere og opprettholde kontakten
​42 B Døgnbasert institusjonsbehandling bør vurderes som supplement til oppsøkende tiltak eller som alternativ når oppsøkende og hjemmebaserte tjenester viser seg å være utilstrekkelige 2b
​43 D Bruk av rusmidler under døgnbehandling bør vanligvis ikke føre til utskrivelse 4
​44 Det må sikres at personer får tilfredsstillende oppfølging for å ivareta kontinuitet og unngå brudd i behandlingen. Dette gjelder også ved alle utskrivelser fra døgnbehandling
​45 D Tilknytning til hjemsted/hjemkommune bør opprettholdes under institusjonsopphold for å oppnå kontinuitet i behandlingen 4
​46 Dersom en person har bolig ved innleggelse i institusjon, bør denne beholdes under innleggelsen
​47 Dersom en person er bostedsløs ved innleggelse, må institusjon og kommune sammen begynne arbeidet med å finne bolig
​48 Kjønnsspesifikk behandling bør vurderes
​49 B Det bør tilbys behandling som kombinerer kognitiv atferdsterapi med motiverende intervju til personer som har behov for det 2b
​50 B Det bør vurderes å ta i bruk læringsbasert behandling (contingency management) for å stimulere til redusert rusmiddelmisbruk 2a
​51 C Det bør gis opplæring i psykoedukative tiltak som omfatter utvikling av ferdigheter i kommunikasjon og problemløsing til pasienter og pårørende 4
​51 Det anbefales å gjennomføre en funksjonskartlegging som inkluderer kognitive funksjoner både når det gjelder utdanning og yrkesrettede tiltak
​53 Personer med ROP-lidelser bør følges opp med tiltak for et bedre og mer allsidig kosthold
​54 I forebygging av tilbakefall bør man så langt som mulig unngå brudd i etablerte behandlingsrelasjoner
​55 Tjenesteytere bør hjelpe brukeren til å forstå rusen rolle og betydning slik at målsettingen for behandlingen kan forankres hos brukeren
​56 C Behandling av den enkelte psykiske lidelse bør følge direktoratets nasjonale retningslinje for den aktuelle psykiske lidelsen selv om pasienten også har en ruslidelse 3
​57 C Behandling av ruslidelsen bør følge anerkjente metoder for rusbehandling selv om personen også har en psykisk lidelse 3
​58 B For psykosepasienter i stabil fase bør det tilbys gruppebehandling over lengre tid (over 6 måneder) med vekt på opplæring, sosial ferdighetstrening og gjensidig brukerstøtte 2b
​59 På grunn av stor risiko for senere å utvikle schizofreni, bør det utvises en spesiell årvåkenhet overfor pasienter med cannabisutløst psykose
​60 Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke
​61 Dersom det ikke skjer vesentlig bedring av angstlidelsen eller depresjonen ved rusfrihet, må begge lidelsene fortsatt behandles
​62 C
Ved hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD anbefales psykososial behandling av ruslidelsen også når personen ikke får medikamentell behandling
3

Behandling og oppfølging i kommunene (inkludert primærhelsetjeneste og NAV)

Grad Anbefaling Evidensnivå
​63 Når kommunens tjenesteapparat avdekker at en person har en ROP-lidelse, skal personen ved behov henvises til rett utrednings- og behandlingsnivå, enten i det kommunale tjenesteapparatet, i psykiske helsevern eller i TSB
​64 I alle kommuner skal det finnes rutiner for å identifisere og følge opp personer med rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Slike rutiner bør framkomme i kommunenes handlingsplaner
​65 I alle kommuner skal det finnes kompetanse til å gjennomføre kartlegging av rusmiddelproblemer og psykiske problemer ved hjelp av anbefalte kartleggingsverktøy
​66 Det skal finnes kompetanse for å kunne gjennomføre en kartlegging av funksjonsnivå og ressurser
​67 B Motiverende intervju bør tas i bruk for å samtale om bruk av rusmidler på en kvalifisert måte (jf. anbefaling 49) 2b
​68 Små kommuner kan ved behov inngå samarbeid med andre kommuner for slik å sørge for at nødvendig kompetanse finnes
​69 Personer med ROP-lidelse bør alltid få allmennmedisinsk oppfølging av fastlege
​70 Dersom enkelte pasienter ikke ønsker individuell plan, bør det likevel utarbeides planer for samhandling og koordinering av tjenester
​71
Kommunene bør tilstrebe fleksible og varige botilbud som er tilpasset den enkelte brukers hjelpebehov
​72 Bolig skaper trygge og forutsigbarhet rammer og bør være på plass ved utskrivelse fra institusjon
​73 Tilbud om oppfølging i bolig, eventuelt gjennom bofellesskap bør være tilgjengelig for alle som trenger det, enten i selvstendig bolig eller i bofellesskap
​74 Det bør tilbys meningsfulle aktiviteter i samsvar med den enkeltes behov. Om mulig bør disse gjøres yrkesrettede

Behandling i spesialisthelsetjenesten

Grad Anbefaling Evidensnivå
​75 D Helseforetaket bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med en ROP-lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud 4
​76 I alle helseforetak bør det etableres rutiner for tidlig å avdekke og følge opp personer ROP-lidelser
​77 TSB skal ha kompetanse til å behandle personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse
​78 Psykisk helsevern skal ha kompetanse til å behandle pasienter med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelser og alle typer ruslidelser
​79 Dersom diagnostisk utredning er gjort under ruspåvirkning eller abstinensreaksjoner eller kort tid etter, bør eventuell psykiatrisk diagnose revurderes etter 1-6 måneders rusfrihet
​80 Selv om det ikke er mulig å oppnå rusfrihet, bør kartlegging gjennomføres, men resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkningen
​81 Veiledning skal gis til ulike deler av kommunale tjenester og den bør inkludere akutt veiledning ved behov
​82 TSB skal kunne gi tilbud om behandling til personer som har en mindre alvorlig psykisk lidelse, eventuelt i samarbeid med psykisk helsevern
​83 Psykisk helsevern skal ha kompetanse til å behandle pasienter med mindre alvorlige psykiske lidelser og mindre alvorlig ruslidelse
​84 Pasienter i psykisk helsevern med mindre alvorlig ruslidelse bør få tilbud om behandling av ruslidelsen samme sted, eventuelt gjennom samarbeid med TSB
​85 Psykisk helsevern skal kunne gi tilbud om behandling av pasienter med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og alle typer ruslidelser

Samhandling

Grad Anbefaling Evidensnivå
​86 Behandling av ROP-pasienter innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også for institusjoner uten driftsavtale med helseforetakene
​87 Når arbeidet med individuell plan er startet opp i spesialisthelsetjenesten, bør det så raskt som mulig og i samsvar med tjenestemottakers samtykke, tas kontakt med riktig instans i kommunen for å etablere samarbeid om planprosessen videre
​88 Kommunen og NAV har i fellesskap ansvar for å sørge for at alle personer med ROP-lidelser får et samordnet og integrert oppfølgingstilbud i kommunen
​89 Samarbeid mellom nivåer og innenfor nivåer bør skje gjennom samarbeidsavtaler som må formaliseres. For den enkelte person er det individuell plan som presiserer samarbeidet. Det bør utformes samarbeidsavtaler mellom enheter knyttet til enkeltpasienter
​90 Kommunenes rus - og psykiatriplaner bør omtale hvordan kartlegging og oppfølging av pasienter med ROP-lidelser skal gjennomføres, samt rutiner for samhandling
​91 Personer med ROP-lidelser må ha rask tilgang til hjelp når de trenger det. Samarbeidsavtaler bør omfatte rutiner for utskriving, faglig og økonomisk samarbeid, samt samarbeid rundt person i kriser/akutte tilstander
​92 Oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, med ansatte fra både spesialisthelsetjeneste og kommune bør vurderes for personer med sammensatte problemer og lavt funksjonsnivå
​93 Når personer med ROP-lidelser begår kriminelle handlinger, bør det etableres et samarbeid ved bruk av individuell plan mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste, kriminalomsorg og helsetjenesten i fengsel med sikte på behandling under fengselsopphold, samfunnsstraff, betinget fengselsstraff eller soning i behandlingsinstitusjon