Hvordan kan jeg vite hva som er normalt, og hva som er unormalt?
SVAR: Åpenhet er viktig. Vi må tørre å snakke med mennesker
vi kjenner og har tillit til. De kan hjelpe oss med å sortere tanker og
følelser hvis ting begynner å rote seg til. Vi er redde for å
avsløre oss, virke svake eller rare, men ofte er andre mennesker glade
for at vi er åpne. Når vi begynner å snakke, blir vi ofte
overrasket over at andre har opplevd det samme som oss, og at vi ikke er så
annerledes som vi kanskje tror. Ved at vi snakker sammen, kan vi få en
bekreftelse på egne opplevelser.
Hvor mye er det normalt å slite?
SVAR: I perioder av livet kan vi ha det svært vanskelig. Det kan for eksempel
være at noen som står oss nær har dødd, at vi har vært med på en skilsmisse,
mistet en god venn, hatt kjærlighetssorg, eller at andre vonde ting har
skjedd. Under og etter slike livskriser er det naturlig å ha det vondt og
vanskelig. Ofte kan det vare lenge - kanskje i mange måneder. Andre ganger
kan vi slite uten at vi har opplevd en krise. Vi kan være utsatt for mer
langvarige belastninger i form av for eksempel mye bråk og uro i familien,
problemer på skolen eller jobben, med venner, med seksuell identitet eller
annet. Hvis vi ikke kommer ut av den vanskelige situasjonen, kan problemene
vare over tid. Det kan være lurt å søke hjelp hos noen du har tillit til og
som kan gi deg råd, enten venner, familie, lærer, kollega, helsesøster eller
lege. Ingen bør slite med vonde følelser og tanker i lang tid uten å snakke
om det.
Hvor går grensen mellom syk og frisk?
SVAR: Vi tenker ofte at enten så er vi syke eller så er vi friske. Så enkelt
er det ikke alltid. Vi kan noen ganger være forkjølet og føle oss litt syke.
Andre ganger kan vi ha influensa og være virkelig syke. Slik er det med
psykisk helse også. Vi kan ha det litt vondt og føle oss utilpass, eller vi
kan være virkelig nedfor og ikke se noen utvei på all elendigheten. Det er
altså ingen klar grense mellom det å være syk og frisk.
Hva er normale plager, og hva er psykiske lidelser?
SVAR: Alle opplever større eller mindre problemer fra tid til annen. Det er
normalt og naturlig å ha det vanskelig med følelser og tanker i perioder. Vi
kan være triste og deprimerte, aggressive eller oppstemte, men så lenge det
ikke går ut over hverdagslivet vårt over lengre tid, kaller vi det ikke en
lidelse. Det er først når vanskelighetene er store og varer i lang tid,
kanskje flere uker eller måneder, at det er en psykisk lidelse. Psykiske
plager er lettere former for angst og depresjon, alkoholmisbruk og enkle
fobier. Plagene kan gi høy symptombelastning, men ikke så høy at de
karakteriseres som diagnose. Psykiske lidelser er når symptombelastningen er
så stor at det kan stilles en diagnose som for eksempel alvorlig depresjon,
schizofreni og bipolar lidelse.
Kan jeg få psykiske lidelser uten å merke noe?
SVAR: Vanligvis utvikler psykiske lidelser seg over tid. Det kan starte opp
med små symptomer, angst, ubehag, tristhet, atferdsproblemer eller annet.
Til å begynne med kan det synes som normale reaksjoner som alle har i livet.
Det kan være vanskelig å ta inn over seg at det man opplever er mer alvorlig
enn vanlige variasjoner i humør og atferd. Det finnes også enkelte lidelser
hvor personen selv ikke oppfatter seg som syk. En person som for eksempel
hører stemmer ingen andre hører, kan være sikker på at dette er virkelighet
og ikke et tegn på at noe er galt. Menneskene rundt dem vil likevel ofte
forstå at noe er galt, fordi oppførselen blir så annerledes enn den var før.
Man kan også ha andre problemer, som for eksempel sosial angst, uten å vite
at det er det man faktisk har. I slike tilfeller er det vanlig å tenke om
deg selv at "jeg fungerer ikke sosialt", "jeg er en kjedelig person", eller
"jeg ødelegger fester og sosiale sammenkomster". Første skritt er å bli klar
over at man har et problem det går an å bli kvitt.
Kan jeg ha psykiske problemer uten at noen andre legger merke til det?
SVAR: Det er ikke alltid andre merker at du har problemer. Noen er eksperter
på å skjule sine innerste tanker og følelser for andre. De kan gå rundt med
et smil om munnen og virke fornøyde og glade selv om alt er kaos inne i dem.
Andre kan endre atferd og vise tegn som kan forbindes med psykiske
problemer. Mer alvorlige sinnslidelser er det vanskeligere å skjule, som for
eksempel hvis man slutter å stelle seg, prater med usynlige personer eller
blir svært aggressiv og kranglete. Det er viktig å snakke med noen du har
tillit til dersom du har det vanskelig. Ikke regn med at familie og venner
skal kunne lese tankene dine. Du må fortelle hvordan du har det.
Hvis jeg først får en psykisk lidelse, vil jeg bestandig ha det da?
SVAR: Veldig mange har en episode med mer eller mindre alvorlig psykisk
lidelse i løpet av livet. For de aller fleste er det et forbigående fenomen.
For andre kan det være episoder som vil gjenta seg flere ganger i løpet av
livet, og for noen få kan lidelsen bli langvarig. Det er viktig at du søker
hjelp tidlig dersom du sliter, slik at du kan få det bedre.
Er det vanlig å skade seg selv og hva er grunnen til at noen gjør
det?
SVAR: Det kan se ut som selvskading er et økende utrykk for å ha det vanskelig
og trist. Det kan være mange grunner til at noen skader eller vurderer å
skade deg selv. Ofte handler det om å prøve å flytte smerte eller bearbeide
vanskelige følelser som tristhet, opplevelse av kaos, angst eller sinne.
Ved selvskading kan det oppleves som om den ytre, synlige skaden demper den
indre skaden som er vanskeligere å uttrykke og takle. Selvskading er med
andre ord i utgangspunktet ikke et rop om hjelp, men en “nødutgang”; et
forsøk på å mestre og å overleve sterk følelsesmessig smerte. Selvskading er
særlig forbundet med ettervirkninger av traumatiske hendelser, blant annet
voldtekt og incest. Bulimi og depresjon kan også utløse selvskading
Hvor vanlig er det å være avhengig av pengespill, og hvem rammes av
det?
Om lag 250 000 nordmenn over 18 år spiller pengespill på nettet hvert år.
Hjelpelinjen for spilleavhengige har opplevd en kraftig økning i antall
henvendelser knyttet til internettpoker og andre internettbaserte pengespill
de siste årene. Samtidig er tilbudet om spill via Internett og andre
fjernspillkanaler økende. Man regner med at 50 000 personer i Norge har
problemer med gambling. Unge menn er hardest rammet. Undersøkelser viser at
spilleavhengighet kan gi psykiske plager som depresjon og angst. Dersom du
tror du er spilleavhengig, bør du søke hjelp tidlig slik at spillingen ikke
får alvorlige konsekvenser og går ut over nære relasjoner, jobb og udanning
Er det farlig å slanke seg for mye?
De fleste av oss har et ønske om å se bra ut. Det er ikke galt å slanke seg,
men det er viktig å spørre seg selv hvorfor du vil gjøre det. Spørsmålet om
du har et problem eller ikke kan være vanskelig å besvare. Når du opplever
at mat, vekt og kropp blir det viktigste, og delvis styrer livet - da er det
et problem. Spiseforstyrrelser er farlig, og går utover både den psykiske og
fysiske helsa. Hvis du har en spiseforstyrrelse er det viktig å få hjelp,
slik at du kan bli frisk igjen.
Hvor kan jeg få hjelp hvis jeg sliter?
Fastlegen kan hjelpe deg og eventuelt henvise videre til for eksempel psykolog eller
distriktspsykiatrisk senter som har poliklinikker, dag- eller døgnavdelinger.
Det finnes flere hjelpetelefoner og nettsteder, som er åpne også på
natten, se lenke til høyre
Noen i min nærhet har det vanskelig. Hvor kan jeg henvende meg for å
få hjelp?
Dersom du er pårørende til en med psykiske problemer kan du få hjelp her:
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri
Pårørende kompetanse. se lenke til høyre
Husk:
Vær oppmerksom på at det er vanlig å bli usikker etter å ha lest, hørt eller
sett film om temaet psykisk helse. Veldig mange kjenner seg igjen i det som
blir tatt opp. Det kan være lett å tro at noe er galt selv om det ikke er
det.
