Åtte prosent av alle nordmenn er til enhver tid rammet av depresjon. Mange ber ikke om hjelp. Her er noen råd om hva du kan gjøre selv og hvor du kan få hjelp
[Foto: www.colourbox.com]
Alle mennesker vil fra tid til annen føle tristhet, ensomhet eller sorg, for eksempel ved tap av noe eller noen man er glad i. Dette er en naturlig del av livet, og går som oftest over av seg selv. Det er først når plager som nedstemthet, manglende lystfølelse og interesse, konsentrasjonsvansker og skyldfølelse vedvarer og i vesentlig grad går utover hvordan vi fungerer i hverdagen, at det er snakk om en depressiv lidelse.
Dette er symptomene:
Plagene forbundet med depresjon kan variere fra person til person. Det er vanlig å oppleve kroppslige symptomer som slitenhet, muskelverk og søvnmangel. Det mest typiske trekket ved depresjon er at det endrer måten vi tenker på.
Følelsene er preget av tomhet, tristhet, fortvilelse og nedstemthet. Noen opplever å bli mer irritable. Håpløshet, likegyldighet og manglende interesse for aktiviteter på områder hvor man før var aktiv er svært vanlig. Uro, rastløshet og engstelse er også en del av symptombildet.
Atferden er preget av initiativløshet, manglende utholdenhet, sosial tilbaketrekking og passivitet. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen. Utad kan man fremstå som mutt og uttrykksløs.
Tankene er preget av et negativt syn på seg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting man bekymrer seg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv.
Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnforstyrrelser og appetittforstyrrelser er vanlig. Andre sentrale symptomer er kvalme, svimmelhet og ulike former for smerte. Mange har nedsatt seksuell lyst.
Ikke nøl med å be om hjelp
Skamfølelse kan være en av de viktigste grunnene til at mange nøler med å oppsøke hjelp. Prøv å huske på at depresjon er ett av de vanligste problemene som helsetjenesten jobber med. Du er langt fra alene. Det samme argumentet gjelder for det å snakke med venner.
Noen råd som kan hjelpe deg med å kontrollere depresjonen:
Be om hjelp hvis du trenger det – ikke hold problemene for deg selv.
Del opp problemene i mindre biter – ikke forsøk å gjøre alt på en gang.
Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag – selv om du egentlig ikke orker.
Legg merke til hvordan du tenker når du er deprimert. Legg spesielt merke til hva du tenker om deg selv og hvordan du behandler deg selv. Forsøk å være mot deg selv som du ville vært mot en god venn.
Prøv å skrive ned tankene dine slik at du kan se og fokusere bedre på dem.
Utfordre negative tanker. Når du får en negativ idé om deg selv, om andre eller fremtiden, kan du spørre deg selv: Har jeg bevis for dette? Skriv ned bevisene for at det er sånn, og bevisene mot.
Husk til slutt:
Depresjon og angst er sinnstilstander – de er ikke deg. Kan du være en sann venn mot deg selv, selv om du har vanskelige og tunge tanker, har du tatt et stort skritt fremover.
Kilder: Boka ”Å mestre depresjon” av psykolog Paul Gilbert og Helsedirektoratets brosjyre om depresjon
