[28.02.2008
: Britt Randi Hanssen]
Ambulante team gjør akuttinnleggelser mindre krenkende for pasienter og pårørende. Dette kommer fram i en undersøkelse om situasjonen ved landets distriktspsykiatriske sentre (DPS).
For å øke tilgjengelighet til det psykiske helsevern i akutte situasjoner har
de sentrale myndigheter gått inn for at det skal finnes akuttjenester ved
DPS fortrinnsvis i form av ambulante akutteam.
TNS Gallup har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet undersøkt hvordan
utvalgte yrkesgrupper opplever situasjonen ved det DPSet de arbeider ved.
Store variasjoner
Det er registrert store variasjoner mellom DPS både når det gjelder bemanning
og ressurser i forhold til befolkningsgrunnlag og typer tjenester. Det var
142 personer som besvarte spørreskjemaet. De forskjellige yrkesgruppene som
er spurt er ledere - (administrerende direktør for psykisk divisjon/avdeling
og DPS-leder) sykepleiere, sosionom, psykolog, lege. Formålet med
undersøkelsen er å speile situasjonen ved DPSene ut fra de ansattes
oppfatninger.
- Selv om dette er relativt få respondenter gir denne undersøkelsen et
innblikk i hvordan personalet opplever situasjonen ved sitt DPS, sier
prosjektleder Bjørg Gammersvik i Sosial- og helsedirektoratet og legger til
at undersøkelsen primært ble gjort for å undersøke hvor godt kjent
DPS-veilederen er.
Funn i undersøkelsen
81 prosent mener at DPS-et fullt eller delvis har etablert ambulante team. 64
prosent av disse mener at de ambulante teamene reduserer tvangstiltak.
72 prosent av dem som har etablert ambulante team mener at den ambulante
virksomheten gjør akuttinnleggelser mindre krenkende for pasienter og
pårørende.
43 prosent av respondentene svarer at det er utformet samarbeidsavtale mellom
DPSet, sentraliserte sykehusavdelinger og kommunene i opptaksområdet.
Like mange opplyser at slik samarbeidsavtale er delvis utformet. Helse
Øst svarer mest positivt til slike avtaler.
- Det er viktig å ha en samarbeidsavtale, men det er ikke nok å ha
underskrevet en avtale. Minst like viktig er det å få avtalen til å fungere
i praksis, kommenterer Gammersvik.
66 prosent mener at tjenester og behandlingstilbud i stor grad er basert på
tilgjengelig kunnskap. Like mange mener at bredden i kompetansen er
tilstrekkelig. Men bare 37 prosent mener at DPSet har de faglige og
økonomiske ressurser som er nødvendige. Respondentene fra Helse Øst er
mest kritiske, mens de fra Helse Sør og Helse Midt-Norge er mest
positive.
64 prosent mener at DPSet har etablert en akuttjeneste. Her er det stor
forskjell på regionene, i Helse Øst oppgir 83 prosent at de har
akuttjeneste mens bare 37 prosent i Helse Midt-Norge.
80 prosent av lederne mener deres DPS har etablert eget felles inntaksmøte,
mest i Helse Nord og minst i Helse Sør.
60 prosent mener at DPSet har avlastningsplasser, mest i Helse Øst og minst i
Helse Nord.
Hele 85 prosent mener at oppgavefordelingen mellom DPSene og de sentraliserte
sykehusene er klar.
Knapt 40 prosent mener at individuelle planer benyttes i stor grad mens
halvparten sier det benyttes i noen grad. Ledere og ansatte i Helse
Vest er de som i størst grad benytter individuelle planer. Psykologer
opplever i minst grad at slike planer brukes, ledere mest.
79 prosent oppgir at krav til brukermedvirkning inngår - helt eller delvis -
i DPSets system for kvalitetssikring og internkontroll.
Ca halvparten oppgir at det er etablert brukerråd på administrativt nivå.
- At halvparten har etablert brukerråd er en positiv utvikling, men målet er
at det skal finnes brukerråd på ved alle DPS, sier Gammersvik.
Halvparten av ledere og ansatte mener at pasientene har stor eller svært stor
grad av innflytelse på eget behandlingsopplegg. 44 prosent mener
pasientene har noen innflytelse. Legene mener i noe større grad enn de
andre yrkesgruppene at pasientene har slik innflytelse.
Ca 50 prosent mener at DPS-leder har stor eller svært stor grad tid til å
prioritere ledelse.
76 prosent mener at DPSet helt eller delvis har tilstrekkelige systemer for
kvalitetssikring og internkontroll. Like mange mener at DPSet har satt
av nok tid til samarbeid og informasjonsutveksling.
77 prosent oppgir at de helt eller delvis bruker standardiserte
kartleggingsinstrumenter og veileder ved inntak av pasienter.
DPS-ledere er mest positsive til ette mens leger, psykologer og lederne
av sykehusavdelingene er minst positive.