Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom mobbing og psykiske og somatiske plager. Elevundersøkelsen 2008 viser en liten økning i andelen av barn og ungdom som opplever mobbing i skolen. Mobbing i skolen er en risikofaktor for psykiske plager.
Hva man i dagligtalen legger i begrepet mobbing varierer. Arbeidstilsynet tar utgangspunkt i Einarsen m.fl (1991), og definerer mobbing på følgende måte: "Mobbing er når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger". Andre baserer seg på Dan Olweus (1992) sin definisjon: "Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing".
Med utgangspunkt i disse definisjonene, kan vi identifisere tre viktige kjennetegn ved mobbing; mobbingen foregår over en lengre tidsperiode, handlingene må finne sted gjentatte ganger, og det må være en opplevd ubalanse i styrkeforholdet mellom mobber og offer. Ubalansen i styrkeforholdet kan være både av fysisk eller psykologisk karakter. Men den som utsettes for mobbingen makter altså ikke å ta igjen eller forsvare seg.
Det forekommer forskjellige typer mobbing; man kan bli utsatt for både direkte og indirekte mobbing. Mens direkte mobbing kan ta form av utøvelse av vold, trusler og fornærmelser, kan den indirekte mobbingen innebære sosial isolering, ryktespredning, ignorering og liknende fenomener som vil ha innvirkning på offerets relasjoner til sine omgivelser. Direkte mobbing forekommer ofte blant gutter, mens indirekte mobbing oftere ser ut til å ramme jenter. Dette kan ha en sammenheng med at jenter, i større grad enn gutter, åpner seg for hverandre og forteller personlige ting, som deretter kan benyttes i indirekte mobbing. Disse kjønnsforskjellene er imidlertid hovedtendenser. Indirekte mobbing rammer også gutter, og jenter opplever direkte mobbing, samt å bli mobbet av gutter (Vatn, Bjertness og Lien 2007).
Svak økning i andelen som blir mobbet
Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse som gjennomføres blant elever i 7. og 10. klasse på norske barne- og ungdomsskoler, samt elever i 1. klasse på videregående skole. Oppdragsgiver er Utdanningsdirektoratet. I 2008 deltok rundt 320 000 elever i undersøkelsen. I undersøkelsen blir de stilt spørsmålet: ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene”? Når de besvarer, skal de forholde seg til Olweus sin definisjon av mobbing.
Elevundersøkelsen i 2008 viser en liten økning i andelen elever som svarer at de mobbes på skolen. I 7. trinn sier 8,8 prosent av elevene at de utsettes for mobbing, mens i 10. trinn sier 9 prosent av de er utsatt for mobbing. Når det gjelder første trinn i videregående skole, svarer 6,5 prosent av elevene at de har vært utsatt for mobbing.
Mange unge opplever mobbing
Vatn, Bjertness og Lien (2007) har analysert funn fra flere norske og utenlandske studier om mobbing, og konkluderer med at omlag 10 prosent av barn og unge i norske skoler blir utsatt for mobbing to til tre ganger i måneden eller oftere. Det refereres til studier som viser at andelen elever som mobbes, synker gradvis med økt alder for begge kjønn. Men selv om andelen som opplever mobbing avtar med økende alder, er det likevel enkelte som opplever å bli utsatt for mobbing gjennom hele oppveksten og videre inn i voksen alder (Vatn, Bjertness og Lien 2007).
Mobbing og helsetilstand
Mobbing kan settes i sammenheng med en rekke helseplager, og er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske plager (Fosse 2006). Studier viser en høy korrelasjon mellom mobbing og fysiske plager. Nordhagen m.fl (2005) mener fysiske helseplager er dobbelt så vanlig hos barn og unge som mobbes enn blant andre barn. Dette dreier seg først og fremst om hodepine, ryggsmerter, ”vondt i magen” og svimmelhet.
Psykiske plager er enda mer utbredt blant barn og unge som mobbes. Her anslår Nordhagen m.fl at forekomsten er to til sju ganger høyere blant dem som mobbes. Symptomene kan være engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet. Jo oftere et barn blir mobbet, jo større er risikoen for helseplager (Nordhagen m. fl. 2005).
Personer som både mobber andre og selv blir mobbet, er en spesielt utsatt gruppe, som rapporterer om høyere nivå av både fysiske og psykiske plager enn dem som kun blir mobbet (Vatn m.fl.2007).
Forebyggende tiltak
Regjeringen har de siste årene iverksatt flere tiltak for å forebygge mobbing, både i skolen og i arbeidslivet. Regjeringen Bondevik og regjeringen Stoltenberg sto bak ”Manifest mot mobbing 2002-2008”, som spesifiserer en nulltoleranse for mobbing i norske skoler. Det finnes flere programmer mot mobbing i skolen, slik som Zero, Olweus, PALS og LP-modellen, som har vist seg å ha en effekt i det forebyggende arbeidet (Nordal et al. 2006).
"Psykisk helse i skolen" består av skoleprogrammer som er forebyggende og mestringsorienterte.Programmene er lett å ta i bruk i barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Opplæringsprogrammene gjør elevene bedre i stand til å ivareta egen og andres psykiske helse. Programmene er relevant i forhold til forebygging av mobbing i skolen. ”Psykisk helse i skolen” er resultat av et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne- og familiedepartementet og en rekke organisasjoner som Mental Helse og Rådet for psykisk helse.
Arbeidsmiljøloven slår fast at mobbing på arbeidsplassen er forbudt ved lov. Det er arbeidsgivers ansvar å kartlegge arbeidsmiljø og eventuelle problemer, samt sørge for tiltak for å løse problemene. Dette omfatter også mobbing på arbeidsplassen. ”Jobbing uten mobbing” er en ny nasjonal satsing som drives i fellesskap av Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. Satsingen er en del av avtalen om det inkluderende arbeidsliv.
Einarsen, S. m.fl. (2007): Et brutalt arbeidsliv? En undersøkelse av mobbing, konflikter og destruktiv ledelse i norsk arbeidsliv. Bergen Bullying Resarch Group. Universitetet i Bergen.
Fosse, G. (2006): Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood. NTNU.
