Endret pasientsammensetning innen psykisk helsevern

Flere av pasientene i det psykiske helsevernet har en tilknytning til arbeidslivet nå enn før. [Foto: Colourbox.com]

Dette viser en fersk rapport fra Sintef Helse, som på oppdrag fra Helsedirektoratet har gjennomført en pasienttelling ved alle døgninstitusjonene i det psykiske helsevernet.

Pasienttellingene har vært gjennomført hvert femte år siden 1979 og er en viktig kilde til kunnskap om pasientene i det psykiske helsevernet og det tilbudet de mottar. Her samles det inn opplysninger om hvilke sykdommer pasientene har og hvilken form for behandling de mottar, sammen med opplysninger om blant annet bosituasjon, kjønn, alder, omsorg for barn, inntekt og rusmisbruk.

Denne siste pasienttellingen (med data fra 2007) er også en del av evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og sammenligner resultatene med tilsvarende undersøkelse i 1999, da Opptrappingsplanen for psykisk helse var helt i startfasen.

Størst endring utenfor sykehusene

Pasienter med alvorlige psykisk lidelser i form av schizofreni, paranoide lidelser, psykoser og maniske tilstander utgjør den største pasientgruppen ved døgnavdelingene, men andelen har sunket fra 60 til 51 prosent siden 1999.

Andelen av pasientene som behandles for depresjoner og bipolar lidelse har økt fra 21 til 25 prosent i samme periode.

Om lag 29 prosent av pasientene som er innlagt ved døgnavdelinger innen psykisk helsevern, har en ruslidelse eller et middels/stort rusmiddelmisbruk.

Rapporten viser at endringene i pasientsammensetningen har vært særlig merkbare ved institusjonene utenfor sykehus. Dette er et resultat av en ønsket omlegging av denne delen av tjenesten med utbygging av et desentralisert psykisk helsevern i form av distriktspsykiatriske sentre (DPS).

Færre døgn

De fleste pasientene var innlagt færre døgn i 2007 enn i 1999, og det er nå liten forskjell i varighet mellom DPSer og sykehusavdelinger.

Pasienttellingen registrerer ”hittil varighet” for pasientene - det vil si hvor lenge pasientene i tellingen har oppholdt seg på behandlingsstedet på tidspunktet for tellingen. Resultatene viser at den fjerdedelen av pasientene som har vært lengst ved en sykehusavdeling, oppholdt seg der halvparten så lenge som tilsvarende gruppe i 1999.

For de mannlige pasientene, samlet sett, er oppholdstiden ved sykehus redusert fra 76 til 50 dager. Tilsvarende reduksjon for kvinner er fra 45,5 til 34,5 dager. Hittil varighet er redusert for mange av diagnosegruppene, også schizofreni.

Menn med schizofrenidiagnose er fremdeles den gruppen som er innlagt lengst ved sykehusene. Ved registreringstidspunktet hadde halvparten av disse pasientene vært innlagt i 20 uker eller mer.

– Vellykket omlegging

– Rapporten viser at Opptrappingsplanen i stor grad har lykkes i å omstrukturere tilbudet slik som planlagt. Oppholdstidene er vesentlig redusert og har bidratt til å øke tilgjengeligheten til døgntilbudene slik at flere nå får hjelp, særlig ved DPSene, sier divisjonsdirektør Ellinor F. Major i Helsedirektoratet.

Bekymret for de eldre

Major er samtidig oppmerksom på reduksjonen i antallet pasienter over 60 år:

– Mye av denne endringen har nok sammenheng med avviklingen av sykehjemmene, men vi er likevel bekymret for om eldre med psykiske lidelser får tilstrekkelig oppfølging fra det psykiske helsevernet i dag.

Økt samhandling

For så å si alle pasientene eksisterte det i 2007 et samarbeid mellom behandlende enhet og en ekstern instans. Tellingen viser at det for 75 prosent av pasientene ved sykehus og 83 prosent av pasientene ved DPS var etablert samarbeid med kommunale tjenester.

For pasientene ved døgnavdelingene samlet sett var det etablert samarbeid med pårørende for 54 prosent, med kommunale tjenester for 79 prosent, og med NAV for 44 prosent. Det var etablert samarbeid med psykisk helsearbeid i kommunen for 41 prosent og med fastlege for 52 prosent. Det var etablert samarbeid med øvrig spesialisthelsetjeneste for 55 prosent.

Individuell plan

53 prosent av pasientene ved døgnavdelingene oppgis å ha en individuell plan.

For pasienter med en alvorlig psykisk lidelse er det utarbeidet eller satt i gang arbeid med individuell plan for 73 prosent. For pasienter med ruslidelse eller rusmiddelmisbruk i tillegg gjelder dette for 83 prosent.

Dette er markert høyere tall enn for pasienter uten alvorlig psykisk lidelse og pasienter med en alvorlig psykisk lidelse synes dermed å bli prioritert ved utarbeidelse av individuell plan. Over 80 prosent av disse pasientene har også en koordinator som tar hånd om det samlede tilbudet.

Flere følges opp i forhold til arbeid og skole

Andelen pasienter som hadde en tilknytning til arbeidslivet i forkant av innleggelsen, er doblet fra 2003 til 2007, fra 13 til 26 prosent av pasientene.

Pasienter med uføretrygd som hovedinntektskilde utgjør likevel over halvparten av pasientene i døgnavdelingene i det psykiske helsevernet. Disse pasientene tilbys i liten grad oppfølging og støtte i forhold til arbeid og skole.

– Det er positivt at flere har arbeidslivstilknytning og at flere av disse blir fulgt opp i forhold til arbeid og skole for å hindre utstøting eller å sikre tilbakeføring til arbeidslivet. Samarbeidet mellom psykisk helsevern og NAV synes her å ha blitt mer målrettet. Samtidig er det bekymringsfullt at den store gruppen av uføretrygdede ikke får slik oppfølging, sier Major.

Mindre medikamenter – mer mestring

Andelen som mottar medikamentell behandling er redusert fra 91 til 84 prosent, og andelen som mottar mestringstrening er økt fra 32 til 42 pst.

Den vanligste kombinasjonen av behandlingstiltak er medikamentell behandling i kombinasjon med samtaleterapi med behandler. 65 pst av pasientene mottar en slik kombinasjon av tiltak.

Behov for kommunale tilbud

For perioden 1999 til 2007 er det en nedgang i antall pasienter som etter behandlerens vurdering heller burde hatt et kommunalt tilbud. I 2007 ble mellom 27,0 og 34,3 prosent av pasientene vurdert til å heller trenge et kommunalt tilbud. Tilsvarende tall for 2003 var mellom 39,8 og 43,4 prosent. Det er særlig ved akuttavdelingene og korttids- og intermediæravdelingene at det er mange pasienter som heller burde hatt et kommunalt tilbud.

Sintef-tellingen viser samtidig at det er etablert minst ett kommunalt tilbud for 64 pst av pasientene.

– Det er viktig at kommunene fortsatt styrker og videreutviklet det psykiske helsearbeidet. Dette er avgjørende for å sikre at mennesker med psykiske problemer og lidelser får det tilbudet de trenger i samarbeid med det psykiske helsevernet, avslutter Major.