Arbeidsgruppe har vurdert behandlingsvilkåret psykisk helsevernloven

[Foto: Colourbox.com]

Arbeidsgruppa ble nedsatt av Helsedirektoratet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere behandlingsvilkåret i psykisk helsevernloven. Gruppa fikk i oppgave å beskrive og diskutere de hensyn som lå bak ønsket om å fjerne behandlingsvilkåret som vilkår for tvungent psykisk helsevern opp mot fordeler ved vilkåret, og foreslå aktuelle tiltak for å avhjelpe eventuelle ulemper ved dagens regulering. I tillegg ble gruppa bedt om å foreslå justeringer og nye tiltak i Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern.

Helsedirektoratet oversender i dag arbeidsgruppas rapport til Helse- og omsorgsdepartementet, sammen med egne anbefalinger til hvordan forslagene fra arbeidsgruppa bør følges opp.

Arbeidsgruppens vurderinger og anbefalinger:

• Arbeidsgruppen er bekymret for de høye tvangstallene i Norge som varierer mellom institusjoner og regioner, og som ikke synes å kunne forklares ut fra pasientgrunnlaget. Gruppen mener at det er nødvendig med flere ulike tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang, herunder å styrke pasientenes rettssikkerhet.

• ”Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern” må være et helt sentralt virkemiddel. Arbeidsgruppen anbefaler at planen videreutvikles og gjøres mer effektiv for å få større gjennomslagskraft. Den må gis en tydelig og forpliktende forankring i det faglige, administrative og politiske lederansvaret på alle nivåer i sosial- og helsetjenestene, styrkes med et godt rapporterings- og kontrollsystem, samt gis tilstrekkelig finansiering. Det foreslås en rekke nye tiltak.

• Arbeidsgruppen mener at kunnskapsgrunnlaget for bruk av tvang er mangelfullt, og vil sterkt tilrå at det iverksettes tiltak for å avhjelpe dette. Gruppen mener det særlig bør fokuseres på kunnskapsgrunnlaget for behandling med legemidler uten eget samtykke.

• Arbeidsgruppa har ikke kommet frem til et samlet standpunkt når det gjelder spørsmålet om lovendringer. Et flertall i arbeidsgruppen mener det er behov for endringer i psykisk helsevernloven, herunder når det gjelder behandlingsvilkåret, for å styrke pasientens rett til selvbestemmelse og for å hindre unødvendig og etisk uforsvarlig tvang, både ved etablering av psykisk helsevern og i behandling og omsorg.

• Arbeidsgruppens flertall anbefaler at det nedsettes et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis innen psykisk helsevern, særlig sett i forhold til pasientrettighetsloven og menneskerettighetsforpliktelser.

Stor uenighet i gruppa

Arbeidsgruppa har vært ledet av professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt ved juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Gruppa har bestått av representanter fra blant annet Rådet for psykisk helse, Mental Helse, We shall overcome, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien, Psykologforeningen, Norsk Psykiatrisk forening, Landsforeningen for psykiatriske sykepleiere, Fagorganisasjonen, politiet, de regionale helseforetakene, klinikere, fastleger og en kontrollkommisjonsleder.

Diskusjonene i arbeidsgruppen bekrefter at det knytter seg vanskelige dilemmaer og prinsipielle vurderinger av både etisk, menneskerettslig, juridisk og faglig karakter til bruk av tvang på behandlingsindikasjon mot mennesker med psykiske lidelser.

Et flertall har samlet seg om at det er behov for lovendringer, men at det ikke er et godt alternativ å fjerne behandlingsvilkåret alene. Eventuelle endringer i behandlingsvilkåret må ses i sammenheng med det øvrig regelverk og med andre tiltak.

Et mindretall mener derimot at det ikke er behov for vesentlige endringer i psykisk helsevernloven, og at et behandlingsvilkår uansett må beholdes. Fokus bør heller rettes mot å bedre praksis ved å styrke tiltaksplanen og utvikle kunnskapsgrunnlaget.

Et annet mindretall mener på den annen side at hele psykisk helsevernloven bør oppheves, herunder behandlingsvilkåret og adgangen til tvangsmedisinering, og at det i stedet bør innføres en alternativ ikke-diskriminerende modell i tråd med den nye FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Når kan det brukes tvang?

For at en person skal kunne plasseres under tvungent psykisk helsevern (altså motta behandling mot sin egen vilje) stiller psykisk helsevernloven krav om at personen må ha en alvorlig sinnslidelse. I tillegg må ett eller begge av følgende tilleggskriterier være oppfylt:

1. Innleggelsen er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sin sinnslidelse får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær fremtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller

(Også kalt behandlingskriteriet)

2. Innleggelsen er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

(Også kalt farekriteriet)