Rusmiddelpolitiske handlingsplaner

Strå foran solnedgang.
© Anne Birgit Aga

​Alkoholloven gir kommunene stor frihet til å føre en alkoholpolitikk tilpasset lokale forhold. Fordi handlingsrommet er stort, er det også krav at alle kommuner skal ha en alkoholpolitisk handlingsplan (alkohollovens § 1-7d).

​Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør sees i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Blant rusmiddelmisbrukere er blandingsmisbruk det mest vanlige i Norge. Derfor er det viktig at kommunene fører en helhetlig rusmiddelpolitikk ved at de ser egen praksis i saker vedrørende salgs- og skjenkebevillinger i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet.

Mangelfulle eller dårlig målrettede forebyggingstiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet anbefaler kommunene å utforme planen som en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan.

Rusmiddelarbeidet bør sees i sammenheng med det lokale og regionale folkehelsearbeidet, og den kommunale og regionale planleggingen etter plan og bygningsloven.

Ved utgangen av 2010 oppga 272 kommuner (63 %) at de hadde rusmiddelpolitisk handlingsplan plan og 204 kommuner (47 %) hadde alkoholpolitisk plan. 225 kommuner oppga at de hadde alkoholpolitisk plan. 32 kommuner samarbeidet om en felles interkommunal handlingsplan. 20 kommuner hadde verken alkoholpolitisk, rusmiddelpolitisk eller interkommunal plan (kilde: SIRUS).