Spesielle tema

9.1. Behandling for rusmiddelmisbruk

Med virkning fra 1. januar 2004 har behandling for rusmiddelmisbruk blitt omdefinert fra å være sosiale tjenester til å være spesialisthelsetjenester, og dermed en del av helsetjenesten. Dette betyr at institusjonene som tilbyr behandling for rusmiddelmisbruk er å anse som helseinstitusjoner, og brukerne av tilbudet er pasienter med rettigheter etter pasientrettighetsloven som beskrevet i denne brosjyren. For mer informasjon, se http://odin.dep.no/hd/norsk/rusreformen/bn.html (????????? SIDA FINNES IKKJE)

9.2. Genetiske undersøkelser

En pasient må gi samtykke på forhånd for at det skal kunne gjennomføres genetiske undersøkelser som kan si noe om risikoen for at en person i fremtiden utvikler en sykdom. Ved slike undersøkelser skal legen gi pasienten omfattende veiledning. Informasjon fra en slik undersøkelse kan ikke formidles til andre, for eksempel forsikringsselskaper eller arbeidsgiver.

Genetiske undersøkelser kan bare utføres på barn under 16 år hvis undersøkelsen kan påvise forhold som kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet ved behandling. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak slik at genetiske undersøkelser kan utføres selv om det ikke får behandlingsmessige konsekvenser for barnet. Foreldre eller andre med foreldreansvaret må gi skriftlig samtykke til undersøkelsen. For mer informasjon, se bioteknologiloven og lovens forarbeider.

9.3. Adgang til donasjon av organer

Man kan gi samtykke til at organer eller annet biologisk materiale fjernes og brukes til behandling av sykdom eller skade hos en annen. Transplantasjon kan bare foretas når det ikke foreligger nærliggende fare for liv og helse for den som gir organet.

9.4. Organer fra avdøde personer

Fra avdøde personer som har gitt skriftlig eller muntlig samtykke til det, kan organer og annet biologisk materiale benyttes til behandling av sykdom eller skade hos en annen. Selv om samtykke ikke er gitt, kan slike inngrep også foretas på person som dør i sykehus eller blir brakt død til sykehus. Det er i så fall en forutsetning at avdøde eller de nærmeste ikke har uttalt seg mot inngrepet. Det kan heller ikke være i mot avdødes eller de nærmeste sitt livssyn, eller andre særlige grunner som taler mot inngrepet.

9.5. Dødsfall og obduksjon

Pasient som dør på sykehus skal tas hånd om med respekt og verdighet. Sykehuset kan obdusere en død person med mindre personen selv, eller pårørende har reservert seg mot dette, eller det er grunn til å anta at et slikt inngrep vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn. For mer informasjon, se transplantasjonsloven og forskrift om obduksjon

9.6. Smittevern

Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer. Loven innholder blant annet bestemmelser om særskilte rettigheter for smittede personer.

Personer som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til informasjon og personlig smittevernveiledning fra undersøkende eller behandlende lege.

Smittevernhjelp er å anse som nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det vil si at den som det etter en faglig vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, har rett til nødvendig smittevernhjelp i form av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp. En smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig smittevernhjelp. Smittevernhjelp etter denne bestemmelsen kan ikke nektes med den begrunnelse at det ikke er dekning for utgiftene på vedtatte budsjetter.

En person som er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom har også enkelte plikter. Se kapittel 4.2.3.