Her kan du lese om behandling for rusmiddelbruk, genetiske undersøkelser, organdonasjon, obduksjon og smittevern.
9.1. Behandling for rusmiddelmisbruk
Med virkning fra 1. januar 2004 har behandling for rusmiddelmisbruk blitt
omdefinert fra å være sosiale tjenester til å være spesialisthelsetjenester,
og dermed en del av helsetjenesten. Dette betyr at institusjonene som tilbyr
behandling for rusmiddelmisbruk er å anse som helseinstitusjoner, og
brukerne av tilbudet er pasienter med rettigheter etter
pasientrettighetsloven som beskrevet i denne brosjyren. For mer informasjon,
se http://odin.dep.no/hd/norsk/rusreformen/bn.html (????????? SIDA FINNES
IKKJE)
9.2. Genetiske undersøkelser
En pasient må gi samtykke på forhånd for at det skal kunne gjennomføres
genetiske undersøkelser som kan si noe om risikoen for at en person i
fremtiden utvikler en sykdom. Ved slike undersøkelser skal legen gi
pasienten omfattende veiledning. Informasjon fra en slik undersøkelse kan
ikke formidles til andre, for eksempel forsikringsselskaper eller
arbeidsgiver.
Genetiske undersøkelser kan bare utføres på barn under 16 år hvis
undersøkelsen kan påvise forhold som kan forhindre eller redusere helseskade
hos barnet ved behandling. Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak slik at
genetiske undersøkelser kan utføres selv om det ikke får behandlingsmessige
konsekvenser for barnet. Foreldre eller andre med foreldreansvaret må gi
skriftlig samtykke til undersøkelsen. For mer informasjon, se
bioteknologiloven og lovens forarbeider.
9.3. Adgang til donasjon av organer
Man kan gi samtykke til at organer eller annet biologisk materiale fjernes og
brukes til behandling av sykdom eller skade hos en annen. Transplantasjon
kan bare foretas når det ikke foreligger nærliggende fare for liv og helse
for den som gir organet.
9.4. Organer fra avdøde personer
Fra avdøde personer som har gitt skriftlig eller muntlig samtykke til det, kan
organer og annet biologisk materiale benyttes til behandling av sykdom eller
skade hos en annen. Selv om samtykke ikke er gitt, kan slike inngrep også
foretas på person som dør i sykehus eller blir brakt død til sykehus. Det er
i så fall en forutsetning at avdøde eller de nærmeste ikke har uttalt seg
mot inngrepet. Det kan heller ikke være i mot avdødes eller de nærmeste sitt
livssyn, eller andre særlige grunner som taler mot inngrepet.
9.5. Dødsfall og obduksjon
Pasient som dør på sykehus skal tas hånd om med respekt og verdighet.
Sykehuset kan obdusere en død person med mindre personen selv, eller
pårørende har reservert seg mot dette, eller det er grunn til å anta at et
slikt inngrep vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn. For
mer informasjon, se transplantasjonsloven og forskrift om obduksjon
9.6. Smittevern
Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer.
Loven innholder blant annet bestemmelser om særskilte rettigheter for
smittede personer.
Personer som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til
informasjon og personlig smittevernveiledning fra undersøkende eller
behandlende lege.
Smittevernhjelp er å anse som nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Det vil si at den som det etter en faglig
vurdering er grunn til å anta er i fare for å bli smittet med en
allmennfarlig smittsom sykdom, har rett til nødvendig smittevernhjelp i form
av vaksinasjon, informasjon og annen nødvendig forebyggende hjelp. En
smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom har rett til medisinsk
vurdering og utredning (diagnostikk), behandling, pleie og annen nødvendig
smittevernhjelp. Smittevernhjelp etter denne bestemmelsen kan ikke nektes
med den begrunnelse at det ikke er dekning for utgiftene på vedtatte
budsjetter.
En person som er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom har også enkelte
plikter. Se kapittel 4.2.3.