Rett til medvirkning og informasjon

3.1. Pasientens rett til medvirkning

(pasientrettighetsloven § 3-1)

En pasient har rett til å være aktivt deltakende og medvirke når vedkommende får helsehjelp. Retten til å medvirke forutsetter et samspill mellom pasient og helsepersonell. I det ligger det et element av egeninnsats fra pasientens side for å virkeliggjøre medvirkningen. Ut over det helt nødvendige for å få gjennomført for eksempel undersøkelsen, er det imidlertid opp til pasienten i hvor stor grad han/hun ønsker å medvirke ytterligere.

Pasienten har rett til å medvirke når det skal tas valg om hva som skal gjøres og på hvilken måte. Retten til medvirkning gjelder alle former for helsehjelp; både forebygging, undersøkelse, diagnostisering, pleie, behandling og rehabilitering.

Graden av medvirkning vil variere etter hva som er praktisk mulig og etter hvor komplisert helsehjelp som ytes. Desto større faglig kompetanse som kreves, desto mindre vil pasientens reelle medvirkningsmuligheter være. Hvordan pasienten medvirker må tilpasses den enkelte pasients individuelle forutsetninger.

Retten til medvirkning henger nært sammen med retten til å få informasjon og retten til å samtykke til helsehjelp.

3.2. Pasientens rett til informasjon

(pasientrettighetsloven § 3-2)

3.2.1. Hva slags informasjon har pasienten rett til å få?

En pasient har rett til å få informasjon om egen helsetilstand og om den helsehjelpen han/hun mottar, det vil si informasjon om behandling, pleie, omsorg, diagnostikk eller undersøkelse. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger ved helsehjelpen.

Informasjonen må være god nok til at pasienten har et tilstrekkelig grunnlag til å medvirke og ta valg om egen helse og må tilpasses pasientens forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Hva som kreves av innholdet og omfanget av informasjonen vil også avhenge av situasjonen. Det betyr at det ikke kan stilles samme krav til informasjonen som gis ved akuttinnleggelser og ”øyeblikkelig hjelp”-situasjoner som ved langvarig behandling.

3.2.2. Hvem skal gi informasjon?

Det helsepersonellet som til enhver tid er i kontakt med pasienten har plikt til å gi informasjon og besvare spørsmål. Det skal i tillegg utpekes en person i helseinstitusjonen som er ansvarlig for at pasienten faktisk får informasjon og at informasjonen er god nok. Pasienten kan henvende seg til denne personen for å få fullstendig informasjon.

3.2.3. Hvis pasienten ikke ønsker å få informasjon

Noen pasienter ønsker ikke å bli informert eller bare få begrenset informasjon. Dette skal normalt respekteres. Helsepersonellet skal i enkelte tilfeller likevel informere pasienten dersom det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger for pasienten selv eller andre, eller det er nødvendig for eksempel på grunn av smittefare.

3.2.4. Tilfeller hvor pasienten ikke skal informeres

I helt spesielle tilfeller skal helsepersonell unnlate å informere pasienten. Informasjon kan holdes tilbake dersom det er helt nødvendig for å hindre at det oppstår fare for pasientens liv eller helse, eller det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. Det skal med andre ord mye til for at helsepersonell kan unnlate å gi pasienten informasjon dersom pasienten selv ønsker å bli informert.

3.2.5. Informasjon ved skade i forbindelse med behandling

Ved skade i forbindelse med behandling har helsepersonell plikt til å informere om at skade har oppstått. Pasienten skal også gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Se kapittel 11 for mer informasjon om erstatningsordninger.

Dersom det etter at behandlingsopplegget er avsluttet viser seg at pasienten er påført betydelig skade eller det er oppstått alvorlige komplikasjoner som følge av helsehjelpen, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal i slike tilfeller få vite om klageretten og adgangen til å søke erstatning.

3.2.6. Informasjon når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser

Dersom pasienten er over 16 år, og åpenbart ikke i stand til å ivareta sine interesser, har både pasienten og pasientens nærmeste pårørende rett til å få informasjon. Se kapittel 7.2 om informasjon til pasientens nærmeste pårørende.

3.2.7. Informasjon når pasienten er mindreårig

Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene i utgangspunktet informeres. Se for øvrig kapittel 8.2 og 8.3 for mer opplysninger om hvem som har krav på informasjon når pasienten er under 16 år og mellom 16 og 18 år.