Til tekstversjon

Transparent gif
Søk
Til forsiden
Bakgrunnsstripe
Aktuelt Temasider a - å Publikasjoner Tilskudd Statistikk Lover & regler Om direktoratet

Transparent gif Kvalitetsforbedring:
Pil
Transparent gif Transparent gif
Transparent gif Transparent gif
Transparent gif Transparent gif
Transparent gif Transparent gif
Pil
Pil
Pil
Pil
Transparent gif
Transparent gif
Transparent gif
Transparent gif
Transparent gif

Fagnytt

Enkle tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer

[13.05.2009 ] 35 prosent av dødsfallene i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer. Dette kan reduseres. Nye retningslinjer som skal legge til rette for bedre individuell forebygging er lagt frem.

Ole Frithjof Norheim, leder av arbeidsgruppa

—Vi kan redusere hjerte- og karsykdommene ved å satse på enkle og veldokumenterte tiltak knyttet til røykeslutt, fysisk aktivitet, kosthold og forebygging av overvekt. I tillegg kommer forebyggende behandling med medikamenter, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen

—Nye retningslinjer skal legge til rette for bedre individuell forebygging. En arbeidsgruppe ledet av professor Ole Frithjof Norheim la onsdag 13. mai 2009 frem omforente nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Retningslinjene har støtte i alle relevante spesialistforeninger, pasientorganisasjoner og helseforvaltningen.

Nedgangen i hjerte- og kardødsfall har stoppet opp

I årene etter 1970 har det vært en nedgang i antall dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer. De siste årene har imidlertid nedgangen stoppet opp. Blant annet gjelder dette aldersgruppene fra 45-64 år. I denne gruppen er det flere som har en forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer og som bør følges opp med forebyggende tiltak. —Vi er sannsynligvis kommet til et krysningspunkt. Den gode effekten av et kosthold med mindre mettet fett og mindre røyking er i ferd med å bli oppveid av innaktivitet og overvekt, sier Larsen. Dette understreker betydningen av at de nye retningslinjene blir fulgt opp.

Enkle tiltak kan ha stor effekt

—Våre kunnskapsoppsummeringer viser at personer med høy, absolutt risiko vil ha stor forventet effekt av forebyggende tiltak. Samtidig har enkelte fryktet overforbruk av medikamenter til lavt prioriterte grupper friske personer med lav risiko og liten effekt av medikamentelle tiltak. De nye retningslinjene skal bidra til mindre variasjon i klinisk praksis, sier Ole Frithjof Norheim.

Ved forebygging av hjerte- og karsykdommer er livsstilsendringer førstevalget. Når dette ikke er nok, gir de nye retningslinjene anbefalinger for når forebyggende medikamenter skal brukes.

Fra sprikende legeråd til enhetlig retningslinjer

Divisjonsdirektør Frode Forland tok i sin tid initiativ til at i Helsedirektoratet skulle sette i gang arbeidet med de nye retningslinjene. —Pasienter fikk endret sin medisinering alt ettersom de var på sykehus eller hos fastlegen. Uenigheten i fagmiljøene var store. Det var ingen liten oppgave arbeidsgruppen fikk når de skulle bygge bro mellom de ulike synspunktene som rådde. Vi er glade og imponert over at arbeidsgruppen har kommet fram til en felles enighet knyttet til anbefalingene og videre at anbefalingene har fått god støtte i ulike miljøer gjennom høringsprosessen, sier Forland.

Brukermedvirkning fra LHL

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har vært representert i arbeidsgruppen for de nye retningslinjene med Frøydis Ulvin og Stein Narvesen. Ulvin understreket under lanseringen hvor stor betydning det har at pasientene ikke blir stående alene når det butter i mot, men får tilbud om individuell vegledning og råd avhengig av bosted, alder, sosial status og kjønn.

Viktig hva samfunnet gjør

Bjørn Gjelsvik fra arbeidsgruppen ga uttrykk for at den enkelte lege trenger backing i arbeidet med å påvirke pasientene til å endre levevaner. —Røykeloven fungerer bedre enn jeg trodde. Den har gjort at pasientene lettere tar til seg rådene om røykeavvenning. Jeg tror vi også trenger en mer offensiv kostholdspolitikk, sa han.

Målgruppen for disse retningslinjene er alle leger og annet helsepersonell som tilbyr primærforebygging av hjerte- og karsykdommer, enten behandlingen blir startet i primærhelsetjenesten eller av spesialister i andrelinjetjenesten. Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal ga uttrykk for at han ser frem til de nye retningslinjene blir implementert: —De gir en ensartet tilnærming til vanskelige avveininger.

Omfattende kunnskapsgrunnlag

Norheim benyttet anledningen under lanseringen til å rette en takk til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten for å ha levert nyttige og omfattende rapporter som ligger til grunn for de nye retningslinjene.

Ros for arbeidet

Det vanket mye ros under lanseringen til han som ledet arbeidet, professor Ole Frithjof Norheim og til de andre som har vært med: Ole Klemsdal, Sverre Kjelsen, Bjørn Gjelsvik, Eivind Meland, Inger Njølstad Steinar Madsen, Serena Tonstad, Frøydis Ulven og Geir Narvesen. Direktoratet sine sakbehandlere har vært Håkon Lund som blei avløst av Anne Negård i Avdeling for retningslinjer og prioritering.



[Publisert: 13.05.2009]      [Sist endret: 26.05.2009]



Skriv ut denne artikkelen Skriv ut denne artikkelen

Tips en venn Tips en venn
Se også



Transparent gif

Norwegian Directorate of Health, PO box 7000 St. Olavs plass / Universitetsgata 2, 0130 Oslo, Norway
Tel: + 47 810 20 050, Fax: + 47 24 16 30 01, webredaktor@helsedir.no

Transparent gif

Helsedirektoratet, PB 7000 St. Olavs plass/Universitetsgata 2, 0130 Oslo
Tel.: + 47 810 200 50, Faks: + 47 24 16 30 01 Org.nr. 983 544 622 webredaktor@helsedir.no