Enkle tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer
[13.05.2009
]
35 prosent av dødsfallene i Norge skyldes hjerte- og karsykdommer. Dette kan reduseres. Nye retningslinjer som skal legge til rette for bedre individuell forebygging er lagt frem.
Ole Frithjof Norheim, leder av arbeidsgruppa
—Vi kan redusere hjerte- og karsykdommene ved å satse på enkle og
veldokumenterte tiltak knyttet til røykeslutt, fysisk aktivitet, kosthold og
forebygging av overvekt. I tillegg kommer forebyggende behandling med
medikamenter, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen
—Nye retningslinjer skal legge til rette for bedre individuell forebygging. En
arbeidsgruppe ledet av professor Ole Frithjof Norheim la onsdag 13. mai 2009
frem omforente nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av
hjerte- og karsykdommer. Retningslinjene har støtte i alle relevante
spesialistforeninger, pasientorganisasjoner og helseforvaltningen.
Nedgangen i hjerte- og kardødsfall har stoppet opp
I årene etter 1970 har det vært en nedgang i antall dødsfall på grunn av
hjerte- og karsykdommer. De siste årene har imidlertid nedgangen stoppet
opp. Blant annet gjelder dette aldersgruppene fra 45-64 år. I denne gruppen
er det flere som har en forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer og som
bør følges opp med forebyggende tiltak. —Vi er sannsynligvis kommet til et
krysningspunkt. Den gode effekten av et kosthold med mindre mettet fett og
mindre røyking er i ferd med å bli oppveid av innaktivitet og overvekt, sier
Larsen. Dette understreker betydningen av at de nye retningslinjene blir
fulgt opp.
Enkle tiltak kan ha stor effekt
—Våre kunnskapsoppsummeringer viser at personer med høy, absolutt risiko vil
ha stor forventet effekt av forebyggende tiltak. Samtidig har enkelte
fryktet overforbruk av medikamenter til lavt prioriterte grupper friske
personer med lav risiko og liten effekt av medikamentelle tiltak. De nye
retningslinjene skal bidra til mindre variasjon i klinisk praksis, sier Ole
Frithjof Norheim.
Ved forebygging av hjerte- og karsykdommer er livsstilsendringer førstevalget.
Når dette ikke er nok, gir de nye retningslinjene anbefalinger for når
forebyggende medikamenter skal brukes.
Fra sprikende legeråd til enhetlig retningslinjer
Divisjonsdirektør Frode Forland tok i sin tid initiativ til at i
Helsedirektoratet skulle sette i gang arbeidet med de nye retningslinjene.
—Pasienter fikk endret sin medisinering alt ettersom de var på sykehus eller
hos fastlegen. Uenigheten i fagmiljøene var store. Det var ingen liten
oppgave arbeidsgruppen fikk når de skulle bygge bro mellom de ulike
synspunktene som rådde. Vi er glade og imponert over at arbeidsgruppen har
kommet fram til en felles enighet knyttet til anbefalingene og videre at
anbefalingene har fått god støtte i ulike miljøer gjennom høringsprosessen,
sier Forland.
Brukermedvirkning fra LHL
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har vært representert i
arbeidsgruppen for de nye retningslinjene med Frøydis Ulvin og Stein
Narvesen. Ulvin understreket under lanseringen hvor stor betydning det har
at pasientene ikke blir stående alene når det butter i mot, men får tilbud
om individuell vegledning og råd avhengig av bosted, alder, sosial status og
kjønn.
Viktig hva samfunnet gjør
Bjørn Gjelsvik fra arbeidsgruppen ga uttrykk for at den enkelte lege trenger
backing i arbeidet med å påvirke pasientene til å endre levevaner.
—Røykeloven fungerer bedre enn jeg trodde. Den har gjort at pasientene
lettere tar til seg rådene om røykeavvenning. Jeg tror vi også trenger en
mer offensiv kostholdspolitikk, sa han.
Målgruppen for disse retningslinjene er alle leger og annet helsepersonell som
tilbyr primærforebygging av hjerte- og karsykdommer, enten behandlingen blir
startet i primærhelsetjenesten eller av spesialister i andrelinjetjenesten.
Avdelingsoverlege Tor Ole Klemsdal ga uttrykk for at han ser frem til de nye
retningslinjene blir implementert: —De gir en ensartet tilnærming til
vanskelige avveininger.
Omfattende kunnskapsgrunnlag
Norheim benyttet anledningen under lanseringen til å rette en takk til
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten for å ha levert nyttige og
omfattende rapporter som ligger til grunn for de nye retningslinjene.
Ros for arbeidet
Det vanket mye ros under lanseringen til han som ledet arbeidet, professor Ole
Frithjof Norheim og til de andre som har vært med: Ole Klemsdal,
Sverre Kjelsen, Bjørn Gjelsvik, Eivind Meland, Inger Njølstad Steinar
Madsen, Serena Tonstad, Frøydis Ulven og Geir Narvesen.
Direktoratet sine sakbehandlere har vært Håkon Lund som
blei avløst av Anne Negård i Avdeling for retningslinjer og
prioritering.